En intellektuell revolusjon i britisk politikk

Men denne gangen er det ikke høyresiden som står for revolusjonen. Nå er det Labour som er partiet med nye ideer og løsninger.

Det går frem i en analyse i avisen Financial Times, som i lang tid har advart mot det avisen har omtalt som Labour-leder Jeremy Corbyns populistiske politikk.

I en tale til partiet i forrige uke, som har fått mye oppmerksomhet og omtales som en av hans beste, gjentar Corbyn flere politiske syn han har holdt i mange år, som for eksempel at det innføres priskontroll på leiemarkedet igjen og staten gjennasjonaliserer tidligere privatiserte offentlige tjenester.

Sebastian Payne skriver at vi for første gang på 40 år er i ferd med å bevitne en intellektuell revolusjon i britisk politikk. Det som i lang tid er blitt ansett som radikalt, er i ferd med å appellere hos massene.

Paynes bevis for at Corbyns anti-kapitalisme er i ferd med å slå rot: Tory-leder Theresa Mays egen tale til sentralbanken på torsdag:

«De av oss som tror at britiske interesser er best ivaretatt av et åpent, fritt marked må være ærlige om hvor det ikke fungerer eller leverer for vanlige arbeidsfolk.»

Payne er ikke villig til å gi Corbyn æren for å ha først kapret Labour og så overtalt partiet til å følge egen politikk. Han tror derimot at vendepunktet var todelt og skjedde lenge før Corbyn fikk makten.

Det første dødsstøtet for markedsliberalismen falt ifølge ham da Toryene nektet å nasjonalisere bankene under finanskrisen. Det andre da daværende Labour-leder Ed Miliband tapte valget i 2015. Selv om han måtte gå som leder, har politikken han forfektet - som en nasjonal minstelønn - blitt ikke bare videreført, men tatt inn i varmen av de Konservative selv.