Illustrasjonsfoto.
NTB-scanpix.
Én av fire osloborgere bor i leid bolig
Andelen eiere varierer i ulike deler av landet. Det er først og fremst de største byene, men også noen mindre kommuner med en stor andel studenter, som skiller seg ut.
Av de største kommunene har Trondheim og Tromsø de største andelene husholdninger på leiemarkedet med 32 og 31 prosent. Andelene i Oslo og Bergen er 30 og 27 prosent. I store kommuner som Stavanger, Kristiansand og Drammen er omtrent én av fire husholdninger på leiemarkedet.
Ser vi på personer i stedet for husholdninger, er det likevel Oslo som har størst andel personer i leiebolig blant de største kommunene. Én av fire osloborgere bor i leid bolig. Det er også store leieandeler i en del kommuner med mange studenter. Mer enn halvparten av personer mellom 20 og 29 år i studentbyer som Lillehammer, Ås, Trondheim og Tromsø leier.
Bor i aksjebolig
De store bykommunene, og enkelte av kommunene rundt Oslo, skiller seg ut når det gjelder andels- eller aksjeeiere. I Oslo bor én av tre husholdninger i andels- eller aksjebolig. I byer som Drammen, Bergen og Trondheim gjør om lag én av fire det.
Det er omtrent 2,3 millioner privathusholdninger i Norge. 63 prosent er selveiere, mens 14 prosent er andels- eller aksjeeiere. Det betyr at 77 prosent av husholdningene eier boligen de bor i, og de resterende 23 prosentene leier, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Andelen har kun endret seg minimalt siden forrige årgang (2015) av statistikken om boforhold basert på administrative registre som tallene er basert på. Det er imidlertid betydelige forskjeller i eierskap mellom befolkningsgrupper og deler av landet.
Enslige forsørgere eier færrest
Par med store barn har de største eierandelene. 93 prosent av par med store barn eier boligen. Andelen er noe lavere blant par med små barn –86 prosent.
Blant enslige forsørgere er eierandelene betydelig mindre. Over halvparten av eneforsørgere med små barn leier boligen, mens én av fire eneforsørgere med store barn leier. Aleneboende har også mindre eierandeler enn befolkningen som helhet.
I alt bor 82 prosent av personer i boliger eid av én i husholdningen, men denne andelen varierer med alder. De fleste vokser opp i en bolig eid av en av foreldrene, og 86 prosent av personer under 20 år bor i en eierhusholdning. I 20-årene flytter mange ut fra foreldrene og etablerer seg på boligmarkedet. Det er derfor naturlig at eierandelen er relativt liten i denne aldersgruppen.
63 prosent av personer i 20-årene bor i en eierhusholdning, mens andelen øker gradvis med alderen, før den faller noe blant de aller eldste. Nedgangen i eierandelene blant de eldste kan blant annet skyldes at en del flytter til boliger mer tilpasset alderdommen og selger sin tidligere bolig.
Mange lavinntektshusholdninger leier
Det er en klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold. Blant husholdninger med årlig lavinntekt finner vi relativt liten eierandel – 31 prosent er selveiere og 11 prosent andels-/aksjeeiere.
Dersom vi ser på inntektskvartiler, finner vi også at eierandelene øker med inntektsnivået. 49 prosent av husholdningene i laveste inntektskvartil eier. 94 prosent av husholdninger i høyeste inntektskvartil eier boligen sin. Dette er i all hovedsak selveiere, mens andels- og aksjeeiere utgjør en større del av eierne blant dem som tjener mindre.
Både mottakere av økonomisk sosialhjelp og bostøtte er i en økonomisk utsatt posisjon, og relativt mange mottar begge disse stønadene. Dermed finner vi noen av de samme trekkene for disse gruppene på boligmarkedet, blant annet er eierandelene relativt små i begge grupper.
Bare 32 prosent av bostøttehusholdninger og 35 prosent av sosialhjelpshusholdninger er eiere. Til sammenligning eier altså 77 prosent av alle husholdninger sin bolig. Det er rimelig å anta at mange av husholdningene med så svak økonomi at de mottar en eller begge disse stønadene har liten mulighet til å etablere seg på eiermarkedet og derfor er henvist til å leie.
