Dette vil Ap gjøre med arbeidslivet

– Arbeid er det aller viktigste, sier Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik. Hun har vært leder av programkomiteen som har snekret nytt forslag til partiprogram foran heldens landsmøte, og kjenner hver strofe i det 100 sider lange dokumentet.

– Trygghet for arbeid. Og trygghet i arbeid, fortsetter Tajik.

– Arbeid er selve pilaren i byggverket for å kunne lykkes med alle de andre tingene politikere gjerne vil få gjennomført.

For Arbeiderpartiet er «arbeid» begrepet som skal få dem tilbake til regjeringsmakt. Det er her de håper å kunne utfordre regjeringspartiene. Det er her de håper å trekke opp en frontlinje i valgkampen.

LES MER:

• Hadia Tajik: «Det er ingen tvil om at høyre er hovedmotstanderen»

Hvis valgkampen dreier seg om ulv, distriktspolitikk, EØS, klima eller innvandring vil det sannsynligvis ikke gjøre vei i vellinga for Ap. Både fordi det i de sakene er andre partier som har det såkalte eierskapet og fordi den politiske avstanden til regjeringspartiene i realiteten er nokså minimal.

Vi vil tydeliggjøre definisjonen på hva som er arbeidstaker og hva som er arbeidsgiver

Ny arbeidsmiljølov

Foto

BLIR HØRT? Da regjeringen i 2015 endret Arbeidsmiljøloven og åpnet for økt bruk av midlertidig ansatte, protesterte en samlet fagbevegelse. Ap vil gjøre om disse endringene. (Foto: NTB-scanpix).

Blant annet ønsker Arbeiderpartiet å endre og «modernisere» Arbeidsmiljøloven.

– Vi ønsker å endre Arbeidsmiljøloven i to trinn, forteller Hadia Tajik.

Aller først skal Ap omgjøre de endringene i loven regjeringen gjorde for et drøyt år siden da den åpnet for mer bruk av midlertidig arbeidskraft. Også adgangen til såkalte 0 timers-kontrakter og arbeidskontrakter uten lønn mellom oppdrag vil Ap fjerne omtrent i det øyeblikket de eventuelt overtar regjeringskontorene.  En 0-timerskontrakt dreier seg om arbeidskontrakter uten noen fast arbeidstid. Kontrakten betyr at den ansatte står til disposisjon når arbeidsgiveren måtte ha behov for ham eller henne.

– I tillegg vil vi starte arbeidet med å lage en mer framtidsretta arbeidsmiljølov, sier Tajik.

– Vi vil tydeliggjøre definisjonen på hva som er arbeidstaker og hva som er arbeidsgiver i et moderne arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen gjør at vi må se på begrepene på nytt.

– Hvem er egentlig sjefen i framtidens arbeidsmarked? spør hun retorisk.

– I dag kan en person være både arbeidsgiver, arbeidstaker og tjenestekjøper på en gang.

Dette må vi utrede og diskutere grundig, sier Tajik.

I tillegg til den rent teknologidrevne endringen av arbeidslivet, ønsker Ap også å klargjøre rollene for de aktørene som sprer sin virksomhet både geografisk og organisatorisk.  Et nærliggende eksempel her er Norwegians strategi med at personell på flygninger fra utlandet ikke er ansatt i Norwegian, men i et datterselskap etablert i et annet land. 

– Flere arbeidsgivere prøve å omgå arbeidsgiverrollen. Dette vil vi helt sikkert se mer av, dersom vi ikke håndterer det, sier Hadia Tajik. 

Noen vil påpeke at det er noe som skurrer når Ap snakker om faste ansettelser og anstendig lønn i et arbeidsmarked der stadig flere jobber innen delingsøkonomien og uten en fast arbeidsgiver.

– Det er klart at ny teknologi utfordrer oss på flere måter. Når det gjelder arbeidsforhold, rettigheter og sikkerhet. Automatiseringen utfordrer oss. Og kunstig intelligens. Men dette gir jo også enorme muligheter, framhever Tajik.

– Kunstig intelligens var forbeholdt fantasybøkene for bare kort tid siden. I dag er vi der. Og politikerne må på banen.

– Derfor trenger vi både politiske ambisjoner og politisk styring. Arbeiderpartiet har vilje til å ta politisk styring og til å ta politisk ansvar. Vi kan ikke bare la markedet styre utviklingen av dette, sier Hadia Tajik.

Jobbgaranti

«For de nederst ved bordet» var en gang et mantra for Arbeiderpartiet. Partiet vil nok selv påstå at de fortsatt har holdt av noen plasser til folk som ikke henger med.

Men i kjent Ap-stil skal man ikke bare kunne kreve sin rett, man må også gjøre sin plikt. En ny variant av det gamle «stå tidlig opp om morran»-munnhellet til tidligere arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen, er programkomiteens forslag til en helt nysnekra aktivitetsreform med jobbgaranti for unge uføre.

– Andelen unge uføre har vokst. Her er det behov for å ta grep, sier Tajik. Hun og resten av programkomiteen foreslår en aktivitetsreform der rett følger plikt. Unge som er delvis uføre, skal garanteres arbeid. På den måten vil Ap få de mange tusen unge uføre ut i jobb. 

– Vi ser at tiltak og tiltaksplasser ikke funker bra nok. Derfor bør de unge som er uføre så langt som mulig bli en del av det ordinære arbeidslivet. Jobbgarantien er en del av dette.

Og dersom den unge håpefulle heller vil gå tilbake til skolen, så skal man få mulighet til å få med seg dagpenger.

– Vi ser for oss at de kan ta med seg dagpenger hvis de går tilbake til en videregående skole som de tidligere har begynt på.

Arbeiderpartiet s programkomité ønsker videre å kutte ned på tiden unge utenfor arbeidslivet kan motta såkalte arbeidsavklaringspenger (AAP) fra fire til to år.

Dette er en kontroversiell del av reformforslaget som blant annet Høyre mener blir for voldsomt. Høyre-/Frp-regjeringen ønsker å redusere tiden med AAP fra fire til tre år.

– Men regjeringen bare kutter. Vi vil sette inn tiltak, og følge den enkelte tettere opp. Det er her jobbgarantien blant annet kommer inn, sier Hadia Tajik. Det er rundt 150.000 som i dag mottar arbeidsavklaringspenger. I stedet for at disse skal ende som uføre, ønsker Ap altså å få dem raskere ut i jobb eller utdanning.

Den nye aktivitetsreformen vil foreløpig kun gjelde unge som er født i 1990 eller senere. Ifølge Aps programsnekkere vil den nye jobbgarantien omfatte omtrent 1000 personer.  Målet er at garantien på sikt skal gjelde all ungdom som faller ut av jobb og utdanning.

I tillegg vil Ap innføre gradert uføretrygd – det vil si at du har jobbgaranti for den delen du er arbeidsfør.

Hensikten er å redusere antallet helt uføre. Ap vil hente ut restarbeidsevnen i folket.

– Nav får vel nå enda mer å gjøre? Vil det følge folk og penger med til dem?

– Ja. Jobbgarantien krever et styrket Nav og at kommunene stiller opp, påpeker Tajik.

Kompetansereform

Foto

PROGRAMSNEKKER: Hadia Tajik har ledet arbeidet i programkomiteen i Ap.

For de som faktisk har jobb, vil Arbeiderpartiet bidra til at de kan fortsette å jobbe, selv om verden og teknologien utvikler seg. Programkomiteen foreslår en egen kompetansereform for arbeidslivet. En reform som ifølge Hadia Tajik vil være gull både for bedriftene og de ansatte.

– Se på Tine meierier i Brumunddal som et eksempel. Der får ansatte som ikke har fagbrev ta fagbrev. Det bygger kompetanse både for bedriften og de ansatte. En kompetanse som kan det kan bygges videre på. Andre ansatte kan ta teknisk fagskole for eksempel. 

– Jobben du ble ansatt i vil endre seg. Det vi vil med den nye kompetansereformen er å utvikle arbeidslivets kompetanseavtale, forteller Tajik. Planen er at den nye kompetansereformen skal utvikles i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å sikre at det arbeides langsiktig med å dekke kompetansebehovet både i dagens og fremtidens arbeidsliv, heter det i programforslaget.

– Blir det dyrt? Hvem får regninga?

– Økonomien i det blir at staten betaler noe, samtidig som bedriftene og også arbeidstakerne selv bidrar.

Arbeiderpartiet ser for seg å bruke den såkalte IA-avtalen som mal for en avtale om kompetansereform i arbeidslivet. Også selve IA-avtalen foreslår programkomiteen å «styrke og videreutvikle».

– Men den virker jo nesten ikke? Sykefraværet står på stedet hvil og har gjort det i mange år?

– Derfor vil vi gjennomgå og utvikle den. Vi vil gjøre den sterkere, ikke droppe den. IA-avtalen er viktig for å få flere til å delta i arbeidslivet, mener Tajik.

LES MER:

• Aps programforslag: «Norge skal være det beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i»

Gjenopprette balansen i trepartssamarbeidet

Det er bred enighet i Norge om at det organiserte arbeidslivet er en viktig del av den norske modellen og det norske arbeidslivet.

Arbeiderpartiet mener det såkalte trepartssamarbeidet mellom LO, NHO og regjeringen er blir svekket de siste fire årene.

– I programforslaget står det også at dere skal «gjenopprette balansen i trepartssamarbeidet». Hva mener dere med det?

Trepartssamarbeidet har ikke blitt utnyttet godt nok som en arena for utvikling av ny politikk under denne regjeringen, mener Hadia Tajik, og er rask med å konkretisere:

– Vi så det tydelig i forbindelse med endringene i arbeidsmiljøloven.  Den ble kjørt igjennom til tross for fagbevegelsens protester. Man må invitere inn alle partene på et tidlig tidspunkt når man vil skape ny politikk.

– Det kan virke som om vi er i ferd med å fjerne oss fra trepartssamarbeidet. Den utviklingen vil vi snu, sier Ap-nestlederen.