Dette betyr den nye EU-avtalen for karbonmarkedet

Etter en avstemming i Rådet tirsdag kveld er det klart at EU endelig har kommet til enighet om en reform av markedet for karbonutslipp.

En slik avtale har vært i emning i over 18 måneder, men har møtt mange barrierer på veien mot en avstemning.

Mange land har motsatt seg innstramminger i det såkalte karbonkvotemarkedet i frykt for at det vil ramme nasjonale kraftprodusenter.

Reform av kvotemarkedet

I det europeiske kvotemarkedet auksjoneres det en gitt mengde utslippstillatelser som markedet deretter kan kjøpe og selge. En kvote gir holderen rett til å slippe ut et tonn CO2.

I teorien skal dermed fabrikken med det mest verdifulle utslippet kunne kjøpe kvoter og fortsette utslippet sitt, men nå betales det for forurensningen. Ved å gradvis stramme inn på antallet kvoter i sirkulasjon er tanken at man også reduserer utslippene.

Problemet med markedet er det har vært for mange kvoter tilgjengelig. Nasjonale myndigheter har også delt ut overskuddskvoter gratis. Resultatet har vært at prisen på kvotene, og altså dermed kostnaden ved å slippe ut CO2, har vært for lav.

I avtalen som ble til ved at 19 av 28 land stemte for, er det meningen at prisen på kvotene skal heves. Dette skal skje ved at man dobler størrelsen på den såkalte markedsstabiliserende reserven, som gir europeiske myndigheter mye større mulighet til å gjemme vekk overskuddskvoter. Man skal også kunne slette kvoter som har ligget i denne reserver i over tre år fra og med 2024.

Det har vært anslått at dette vil innebære at opp mot 1,5 milliarder kvoter slettes innen 2030.

Ikke prishopp

Men så langt har det ikke ført til et stort hopp i karbonprisen, som onsdag ligger på om lag 5,40 euro per tonn. Det er riktignok mye høyere enn prisen var for bare ett år siden da den lå nede på 3,90 euro per tonn, men fortsatt svært mye lavere enn rekordnivået i juli 2008 da utslipp av et tonn CO2 kostet 28 euro.

Senioranalytiker i Thomson Reuters Point Carbon, Anders Nordeng, peker på at det kan være litt tidlig for å se store markedsreaksjoner. Mens man tidligere så store svingninger i karbonprisen i forbindelse med avtaler og avsteminger i EU-systemet, er tendensen nå at markedsaktørene holder hodet kaldt.

– Det er jo strengt tatt ikke en formell avstemning. Det skal forhandles med parlamentet og kommisjonen, og når endelig utkast til nytt direktiv foreligger først da er det formelt, sier Nordeng.

Polen i harnisk

Polen, som har mange kullkraftverk, har vært blant landene som har vært mest kritiske til en ny avtale. Sammen med Bulgaria, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Romania og Ungarn stemte Polen mot avtalen.

Polens miljøminister anklaget formannskapet (som for tiden er Malta) for å handle i strid med stemmereglene.

Samtidig tror ikke Nordeng det ligger an til store politiske omkamper.

– Det som er ganske interessent, er at man har nye regler for avstemming i EU som eksisterer parallelt med de gamlene reglene om kvalifisert flertall. Med de gamle reglene var det mye enklere å stoppe ting i EU-systemet og Polen hadde mest sannsynligvis lykkes med å stoppe denne avtalen, men her har man brukt de nye reglene, sier Nordeng.

Dessuten skal de gamle avstemmingsreglene fases ut fra april i år, slik at eventuelle omkamper må gjennom de nye og mindre strenge reglene.

Det er ventet at EU nå har nådd en svært viktig milepæl i arbeidet med å følge opp utslippskuttene skissert i Paris-avtalen som ble ratifisert i fjor.