I NOKUT-undersøkelsen kommer det frem at undervisere ikke er spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen.
NTB-scanpix.
– Det må stilles tydelige krav til studentene
Forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, sier til Dagens Perspektiv at forventningene til studentene må tydeliggjøres fra dag en for å unngå feilvalg i studieretning.
– Institusjonen og de fagansvarlige må være tydelige på hva de forventer av studentene. Rådgivertjenesten og veiledningen må bli bedre både på barneskolen, ungdomskolen og videregående. Hovedutfordringen er uavklarte forventinger om hva studentene må beherske før de starter, sier hun.
Det er første gang NOKUT har stilt vitenskapelig ansatte ved norske høyskoler og universiteter ved utvalgte utdanninger spørsmål om hvordan de vurderer kvaliteten i høyrere utdanning.
I rapporten står det blant annet at «studentenes startsforutsetninger en av faktorene som underviserne generelt sett er minst tilfreds med. Men de er heller ikke spesielt fornøyd med studentenes arbeidsinnsats i studiet og særlig ikke med forberedelsene deres til undervisningen».
– Hjelper ikke å sutre
Forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Marianne Aasen. (Foto: NTB-scanpix)
Arbeiderpartiet mener hovedproblemet ikke er studentenes innsats, men det faktum at altfor mange studenter gjør feilvalg i studieretning og dropper ut av bachelorstudiet.
– Foreleserne kan være så misfornøyde som de vil, men det er ikke et alternativ. Det hjelper ikke å sutre. Man må gjøre det beste ut av de studentene en har, sier Aasen.
I dag mangler Norge flere sykepleiere og ingeniørene. Aasen mener dette er et resultat av feilvalg og for dårlig rådgivningstjeneste i skolen.
– Studenter i dag vet ofte lite om arbeidslivet. En avgjørende suksessfaktor for å gjennomføre en utdanning er at en må være interessert i faget sitt, sier hun.
Bør vi begrense antall studenter eller stramme inn opptakskrav?
– Nei, det er ikke noe alternativ. I stedet burde man drive mye bedre studieveiledning på ungdomskolen og på videregående og ta utgangspunktet i den enkeltes interesse i større grad, ikke bare hva som er lurt taktisk sett. Da vil man ha en større sjanse for å lykkes, understreker Aasen.
Instagram i undervisningen
Aasen tror at ved å stille forventinger tidlig i studieløpet, vil det raskt gå opp for studentene om de har valgt rett vei eller ikke.
– Dette vil også hjelpe dem å komme inn i fagmiljøet raskt.
Forelesningsformen har sine fordeler, mener Aasen, likevel tror hun at de færreste av studentene tror at denne undervisningsformen er noe de må forberede seg på om dette ikke blir tydelig kommunisert.
Det fins mange forelesere som bruker salen helt bevisst og spiller ball med studentene
– Det fins mange forelesere som bruker salen helt bevisst og spiller ball med studentene. De bruker sosiale medier som Twitter og Instagram for å legge ut tekst, artikler og bilder som senere brukes i undervisningen. Forelesere som bruker nye digitale virkemiddel får mer engasjerte klasser, sier hun.
I USA er mer aktiv undervisning en del av kulturen. De har flere innleveringer i løpet av semestrene og en kontinuerlig dialog om hva studentene skal forberede seg på.
– En lærer også mer av å gjøre noe enn å bare høre på noen prate. Det er ikke rart at studentene ikke forbereder seg om de ikke blir spurt eller dratt med. Dette er et samspill. Noen får det godt til, andre har en lang vei å gå, påpeker Aasen.
Trenger flere med mastergrad
Riksrevisjonen har tidligere påpekt har det er for mange feilvalg og for liten kunnskap hos studentene om hva som kreves av dem som studenter.
– Ofte er det faktorer som hvilken studentby som er kul, hvor venner og kjæreste skal studere og hva de kan tjene store penger på som er med på å avgjøre hva og hvor de studerer. En må ha en indre motivasjon for å lykkes med utdanning og den på være interessedrevet, sier Aasen.
Hun understreker at i Norge er det ikke et problem at for mange søker seg til høyere utdanning.
En må ha en indre motivasjon for å lykkes med utdanning
– Vi trenger flere som tar masterstudiet. Norge ligger ikke veldig høyt på verdensbasis over de landene som tar flest mastergrader, sier Aasen.
I dag er det ofte slik at som akademiker gjør en karriere basert på hvor mye forskning en gjør, ikke nødvendigvis av hvor mye en underviser.
– Det er noe vi i Arbeiderpartiet ønsker å forandre, avslutter Aasen.
- At arbeidslivet skal ha en forpliktende rolle i dimensjoneringen av høyere utdanning. Råd for samarbeid med arbeidslivet kan danne rammen for en helhetlig samarbeidsstruktur.
- At det ligger en felles norm til grunn for hvor mye praksis hver profesjonsutdanning skal inneholde.
- At det blir mulig for institusjonene å likebehandle praktisk kompetanse med forskningskompetanse når man ansetter undervisningspersonell, der det er relevant for stillingen.
- At universitetene skal tilby flere studier i entreprenørskap.
- At finansieringssystemet i større grad enn i dag sikrer infrastruktur og teknologisk utstyr på de teknologiske utdanningene.
- At finansieringsordningene for universitet og høyskoler i større grad vektlegger utdanningskvalitet.
- At det i tildelingen av forskningsbevilgninger i større grad vektlegges hvordan forskningen kan gi merverdi inn i utdanning.
- At det utarbeides en strategi for å motvirke kjønnsulikheter i utdanningsløpet og akademia. Her må både kjønnspoeng og likestillingsstipend vurderes sammen med andre tiltak og virkemidler.
- At samfunnskritiske perspektiver skal ivaretas og stimuleres i utdanning og forskning.
