De skandinaviske rikskringkasterne utfordres politisk

– Vitser om høyresiden var greit, men vitser om venstresiden, miljøpartiet og feministene måtte jeg virkelig slåss for, sier satiriker Aron Flam om den politiske uavhengigheten i Sveriges Radio.

I løpet av den siste uken har rikskringkasterne fått kjenne på hvordan det er å være under politikernes lupe. Tilsammen representerer de skandinaviske rikskringkasterne nesten 20 milliarder kroner i årlig omsetning.

I Norge presenterte mediemangfoldsutvalget til Knut Olav Åmås sine visjoner for hvordan NRK bør finansieres. Utvalget foreslår å skrote dagens ordning og heller la NRK eies gjennom en stiftelse som enten kan finansieres med bidrag eller en avgift.

Mange frykter at en stiftelse-løsning skulle gå for å åpne for at flere TV-medier skulle dele en stor pott, men dette ligger ikke i forslaget. En av hensiktene med stiftelsen er å verne NRK mot politisk innflytelse samtidig som det åpnes for at NRKs budsjetter kan gjøres mer avhengig av politiske prioriteringer.

Danskene vil ha skatt heller enn lisens

Også danskene snuser på å erstatte TV-lisensen med en fast avgift eller skatt. I likhet med oss i Norge får danske husholdninger en regning fra sin rikskringkaster, Danmark Radio (DR), to ganger i året.

Torsdag viser en stor undersøkelse utført av Norstat for nettstedet Altinget at hele 70 prosent av danskene vil foretrekke å bytte ut lisensen med en egen skatt eller avgift over statsbudsjettet.

– Tiden har løpt fra lisenssystemet, sier mediepolitisk talsperson i Dansk Folkeparti til Altinget. 

Han anbefaler skattefinansiering som  løsning fordi folk ikke lenger først og fremst ser DRs programmer på en fysisk TV. Ifølge avisen får han støtte fra flere politikere på tvers av det danske parlamentet.

Medieprofessor ved Aarhus Universitet, Frands Mortensen, uttrykker bekymring over at skattefinansiering vil gi politikerne større innflytelse over DRs innhold.

Kunne ikke vitse om venstresiden i Sverige

Men er det så farlig med politisk innflytelse over innholdet? Mange mener jo at de nasjonale medievirksomhetene allerede har en viss slagside?

Partiskhet er en kritikk som har vært rettet mot alle de skandinaviske rikskringkasterne, men som regel ikke fra politikere uten en klar populistisk agenda.

Leder i Civita, Kristin Clemet, regner seg ikke blant dem som tror NRK har en politisk agenda, skrev hun i 2015, men viste samtidig til en undersøkelse utført av statsviterne Rune Karlsen og Toril Aalberg i 2015 som dokumenterte at NRK ble foretrukket av velgerne til Ap, SV og Venstre, mens over halvparten av de som ser på TV2 foretrakk H eller Frp.

De som har mistenkt svensk rikskringkasting for å ha politisk slagside fikk mandag denne uken ekstra ammunisjon.

Under en mediedebatt Publicistklubben i Stockholm fortalte den svenske satirikeren Aron Flam at han opplevde å bli sensurert da han lagde satire for radioprogrammet Public Service som går på Sveriges Radios kanal P1.

Sveriges Radio er en egen stiftelse som er finansiert gjennom en offentlig avgift, ikke ulikt det som er foreslått i Norge og Danmark.

Ifølge Flam var det alltid greit å lage satire som gjorde narr av høyresiden og liberale, men dersom vitsene gikk på bekostning av venstresiden, Miljöpartiet eller feminister, kom de aldri med i programmet.

– Jeg har videobevis på at Public Service mer eller mindre har brutt med sendingsregelverket, uttalte han under debatten.

Nettsiden til Flam var nede torsdag morgen, men om disse påstandene er riktige – og de er fortsatt ikke kommentert fra Sveriges Radio – føyer de seg inn i rekken av stadig mer høylydt kritikk.

På nye jaktmarker

Rikskringkasterne får kritikk på flere omrder, ikke bare for partiskhet. En gjenganger er spørsmålet om hvor langt offentlig finansierte kringkastere kan bruke sine pengemuskler i konkuransen om oppmerksomheten i de nye medieplattformene.

Sofia Olsson Olsén i Schibsted-eide Aftonbladet, som ofte kommer i konkurranse med de offentlige mediene, kommenterer mandag at irritasjonen med SVT, Sveriges Radio og utdanningskanalen UR er økende.

Siste dråpen for henne landet i februar da de tre virksomhetene skrev et brev til kulturdepartementet om at de ønsket større frihet til å gjøre som de vil i sosiale medier.

I dag har virksomhetene begrenset frihet til å dele innholdet sitt på Facebook, Twitter og Snap. Olsén frykter at større deling av innholdet vil bidra til å styrke de amerikanske nettgigantene ytterligere.