Foto

Samuel Zeller / CC

De viktige premissene

Publisert: 31. mars 2017 kl 16.01
Oppdatert: 3. april 2017 kl 08.28

Det viktigste med perspektivmeldingen er om tallene og fremskrivningene viser at vi er på en bærekraftig kurs.

Og mens det er mange ting å måle, har inndekningsbehovet i offentlige finanser, som viser hvor stort underskudd vi kommer til å ha på fremtidens offentlige finanser hvis vi fortsetter som i dag, ofte blitt brukt som et slags fellesmål. 

 

I den forrige perspektivmeldingen i 2013 ble behovet beregnet til 6,1 prosent av fastlands-BNP i 2060. Denne gangen har man angrepet det litt annerledes . Nå snakker man om hva inndekningsbehovet blir for hvert tiår mellom 2030 og 2060. Og i det såkalte basisforløpet er dette beregnet til 1,7 prosent. Det betyr 5,1 prosent totalt sett i 2060, som altså er litt mindre enn sist.

Grunnen til det ligger i at Perspektivmeldingen tar en del forutsetninger til grunn for analysene sine. Når  inndekningsbehovet regnes ut, tas det i hvert fall seks viktige antagelser. 

Oljepris. Dersom olje- og gassprisen endres med 100 kroner enten opp eller ned, endres anslaget fra 1,3 prosent inndekningsbehov  ved lavere pris til 2,1 prosent ved høyere pris. 

Saken fortsetter under annonsen

Realavkastning. Dersom realavkastningen blir 1 prosentpoeng lavere enn forutsatt, øker inndekningsbehovet med 40 prosent til 2,5.

Produktivitetsvekst. 0,5 prosentpoeng høyere eller lavere produktivitetsvekst gir mindre utslag. Mens 10 prosent høyere sysselsetting enn basisforløpet i 2060 vil slå kraftig ut og redusere behovet for høyere skatter eller mindre velferd med over 75 prosent.

På den annen side vil 1 prosentpoeng årlig økning i ressursinnsatsen per bruker innenfor helse og omsorg føre til at inndekningsbehovet dobles.