De viktige premissene

Det viktigste med perspektivmeldingen er om tallene og fremskrivningene viser at vi er på en bærekraftig kurs.

Og mens det er mange ting å måle, har inndekningsbehovet i offentlige finanser, som viser hvor stort underskudd vi kommer til å ha på fremtidens offentlige finanser hvis vi fortsetter som i dag, ofte blitt brukt som et slags fellesmål. 

I den forrige perspektivmeldingen i 2013 ble behovet beregnet til 6,1 prosent av fastlands-BNP i 2060. Denne gangen har man angrepet det litt annerledes . Nå snakker man om hva inndekningsbehovet blir for hvert tiår mellom 2030 og 2060. Og i det såkalte basisforløpet er dette beregnet til 1,7 prosent. Det betyr 5,1 prosent totalt sett i 2060, som altså er litt mindre enn sist.

Grunnen til det ligger i at Perspektivmeldingen tar en del forutsetninger til grunn for analysene sine. Når  inndekningsbehovet regnes ut, tas det i hvert fall seks viktige antagelser. 

Oljepris. Dersom olje- og gassprisen endres med 100 kroner enten opp eller ned, endres anslaget fra 1,3 prosent inndekningsbehov  ved lavere pris til 2,1 prosent ved høyere pris. 

Realavkastning. Dersom realavkastningen blir 1 prosentpoeng lavere enn forutsatt, øker inndekningsbehovet med 40 prosent til 2,5.

Produktivitetsvekst. 0,5 prosentpoeng høyere eller lavere produktivitetsvekst gir mindre utslag. Mens 10 prosent høyere sysselsetting enn basisforløpet i 2060 vil slå kraftig ut og redusere behovet for høyere skatter eller mindre velferd med over 75 prosent.

På den annen side vil 1 prosentpoeng årlig økning i ressursinnsatsen per bruker innenfor helse og omsorg føre til at inndekningsbehovet dobles.