De som velger bort

Mystiske, myteomspunnede og mektige. Statens foretrukne hodejegere tar seg svært godt betalt for å finne frem til toppledere i store hel- og halvstatlige virksomheter. Disse hodejegernes rolle betyr at de fungerer som premissleverandører for statlige virksomheters strategiske arbeid.

Ved å velge ut toppledere, er de sterkt delaktige i å velge hvilken retning arbeidet i statlige virksomheter skal ta. Det gjør dem til en maktfaktor i samfunnet, men siden de arbeider i det skjulte og er ansiktsløse for allmennheten er de en skjult maktfaktor i Norge.

Hvordan får de oppdragene? Hva gjør de når de skal finne de riktige statlige hodene? Hva gjør dem kvalifisert for jobben? Og ikke minst - hvem er de egentlig?

Etter mange år i bransjen vet jeg at mange ikke vil intervjue folk de ikke kjenner fra før. En slik type «buddy hiring» gjør utvalget ­dårligere.

Vår kartlegging avdekker at så få som fem - seks firmaer deler de viktigste oppdragene mellom seg. I realiteten er det en til tre hodejegere i hvert selskap som gjør jobben, noe som betyr at så få som ti til 15 personer står for topplederrekruttering i denne sektoren i Norge.

• OVERBLIKK: De ansetter topplederne i staten

Færre å velge blant

Steinar Hopland, som har 30 års erfaring med lederrekruttering og er en nestor i bransjen, rister på hodet. Han sier at offentlig sektor bruker færre selskaper enn privat sektor, der spredningen er større. Hopland mener vi er på ville veier.

– Når så få aktører har så mange av oppdragene, virker det negativt inn på søkermassen. Når en kandidat har fått nei fra samme konsulent et par ganger, så fører det til at kandidaten ikke søker flere ganger. Dermed blir det færre kandidater til viktige lederstillinger, sier han.

– Er det negativt?

– Ja, det er et feiltrinn. For når det er færre kandidater å velge mellom, gir det offentlige virksomheter dårligere ledere. Jo færre, jo dårligere. Vanligvis er det slik at en bred søkermasse gir det beste resultatet. Hvis virksomhetene ikke hadde konsentrert lederrekrutteringen til så få firmaer, ville søkermassen og utvalget vært bredere, sier Hopland.

• LES OGSÅ: Staten bruker ikke sertifiserte hodejegere

Han mener at dagens situasjon gjør at offentlig sektor går glipp av mange aktuelle lederkandidater. Han peker på en annen faktor som forsterker dette.

– Etter mange år i bransjen vet jeg at mange ikke vil intervjue folk de ikke kjenner fra før. En slik type «buddy hiring» gjør utvalget dårligere. Vi ser også at det utvikler seg «buddy»-forhold mellom virksomhetene og enkelte konsulenter, noe som bidrar til at oppdragene går til få firmaer. Det er ikke sunt. Dette er et felt der vi ikke bør satse på faste «hoffleverandører», sier Hopland.

Offentlig interesse

Espen Skorstad, administrerende direktør i testselskapet Cut-e i Norge og forfatter av boka «Rett person på rett plass», har solid innsikt i disse prosessene. Han mener offentligheten ønsker større åpenhet om lederrekrutteringen.

– Topplederansettelser i private konsern foregår i stor grad utenfor offentlighetens søkelys. I offentlig sektor er det mer publisitet om ansettelsene, både gjennom utlysning av stillingene og gjennom offentlige søkerlister. Unntaket er stillinger i selskaper der staten sitter som eier, for eksempel i Telenor og Statoil, sier Skorstad.

Han viser til at dette kom til tydelig frem i kjølvannet av ansettelsen av Sigve Brekke som ny Telenor-sjef. Mye ble holdt hemmelig, men offentligheten ønsket åpenhet. Det ga mye omtale og publisitet rundt ansettelsen til tross for hemmelighetskremmeriet.

– Man kan vanskelig se for seg en topplederansettelse med mer publisitet enn ansettelsen av Sigve Brekke i Telenor, sier han.

Det var det sveitsiske selskapet Egon Zehnder (EZ) og hodejeger Fred O. Jacobsen som hadde oppdraget med å ansette ny Telenor-sjef og dermed sto bak ansettelsen av Brekke.

Ulike selskaper

– Byråer som Egon Zehnder og Korn-Ferry har mange av oppdragene i selskaper som Telenor, Statoil og DNB, mens firmaer som Delphi Consulting og Isco Group tar brorparten av oppdragene på toppnivå i staten. EZ og Korn-Ferry er noe inne også i staten, men generelt er det helt andre folk som håndterer topplederansettelser i staten enn i private konsern, sier Skorstad.

Assessit, Headvisor og Mercuri Urval er selskaper som også har en del oppdrag for offentlige virksomheter.

Telenor mener deres praksis ikke kan kalles bruk av «hoffleverandører». Selskapet avviser at de går glipp av gode kandidater ved å gi rekrutteringsoppdragene til få selskaper.

– Telenor rekrutterer hovedsakelig ledere og fagspesialister internt. Som et supplement har vi også rammeavtaler med eksterne rekrutteringsbyråer. Samarbeidet med disse byråene er godt, og vår erfaring er at dette sikrer oss tilgang til svært kvalifiserte lederkandidater, sier Glenn Mandelid, kommunikasjonssjef i Telenor ASA.

Felles for de aller ypperste byårene er at konsulentene som jobber her har utdannelser på aller høyeste internasjonale nivå. Master of Business Administration-grader (MBA) fra skoler som INSEAD, IMD, London Business School og Wharton og arbeidserfaring fra konsulentselskaper som BCG og McKinsey og Co. er ikke uvanlig.