De rike, yrkesaktive og høyt utdannede bruker stemmeretten mest

Denne uken publiserte Statistisk sentralbyrå artikkelen «Politiske ressurser og deltakelse». Her kommer det blant annet frem at 78 prosent av de som kunne stemme, stemte ved stortingsvalget i 2013.

Statistikken viser at bare en av fire har høy tillit til det politiske systemet i Norge. Artikkelforfatter Mari Lande With forklarer at det i noen grad de høyt utdannede, yrkesaktive og de med høy inntekt som har høyest tillit til det politiske systemet.

• LES OGSÅ: Minoritetene velger seg venstresiden

– Det vi ser i artikkelen er at personer med lav inntekt og lav utdanning også har lavere deltakelse på andre arenaer, som frivillig innsats for politiske partier eller aksjonsgrupper, og en mindre andel sysselsatte som er aktive i fagforenings- eller bransjeorganisasjonsarbeid, skriver hun i en e-post til Dagens Perspektiv og legger til:

– Vi ser at personer med høy husholdningsinntekt i langt større grad deltok ved forrige stortingsvalg enn personer med lav inntekt, og personer med høy utdannelse oftere enn dem med lav utdannelse.

Rådgiveren forklarer at siden høyt utdannede i snitt også har høyere inntekt, er dette grupper som til dels overlapper hverandre. Men uansett er det slik at de med høy inntekt oftest stemmer ved valg.

– Når vi sammenlikner personer med samme utdanningsnivå, finner vi altså likevel at en større andel av de med høy inntekt stemte ved forrige stortingsvalg enn de med lavere inntekt, sier hun.

Få 20-åriger stemmer

Ved stortingsvalget i 2013 stemte 78 prosent av de stemmeberettigede. Valgdeltakelsen i Norge er noe lavere enn i Sverige, men høyere enn snittet for EU-land.

Selv om valgdeltakelsen er relativt høy, er det store forskjeller i deltakelse mellom befolkningsgrupper. Blant unge mellom 18 og 25 år var det bare 65 prosent som deltok i stortingsvalget høsten 2013, mot 83 prosent av dem som var 45 år eller eldre.

– Tidligere undersøkelser har funnet at deltakelsen er særlig lav blant unge tidlig i tjueårene, mens 18-åringene deltar i noe større grad, sier With.

Kvinner stemmer mest

I rapporten «Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet» fra 2015 ser SSB på hvilke grupper i samfunnet som er mest sannsynlig for å stemme i valg.

Her kommer det blant annet frem at mens kvinner er mer tilbøyelige til å avgi stemme ved valg, er menn oftere medlem i et politisk parti og mer aktive i uformelle politiske påvirkningskanaler.

• LES OGSÅ: Sandberg: lav deltakelse gjør kommunesammenslåing lettere

«Tar vi for oss utdanning og inntekt, finner vi at uavhengig av hvilken form for demokratisk deltakelse vi ser på, er personer med høyere sosioøkonomisk status mer aktive,» skriver rapport-forfatterne.

Personer med lav inntekt og lav utdanning også har lavere deltakelse på andre arenaer, som frivillig innsats for politiske partier eller aksjonsgrupper

Det vil si at personer med høy utdanning og inntekt har høyere valgdeltakelse, er oftere medlem av et politisk parti, er i større grad aktive medlemmer i en arbeidstaker- eller yrkesorganisasjon og har en sterkere tilbøyelighet til å utøve uformell politisk påvirkning.

• LES OGSÅ: Høyest valgdeltakelse blant somaliere

Hvordan ville høyere valgdeltakelse blant arbeidsledige, de med lite utdanning og lav inntekt påvirke valget?

– Jeg ønsker ikke å spekulere i hva som hadde skjedd dersom valgdeltakelsen hadde vært høyere blant personer med lav inntekt og lav utdanning, skriver Lande With.

Likevel understreker rapport-forfatterne at sammenhengen mellom inntekt og demokratisk medvirkning svekkes betydelig, og bare er signifikant for valgdeltakelse.

Klare skiller mellom bydeler

På spørsmål om hvordan valget hadde blitt påvirket dersom de med lav inntekt, lite utdanning og arbeidsledige hadde høyere valgdeltakelse, viser statsviter og statistikkrådgiver Øyvin Kleven til artikkelen «Klare skiller mellom bydelene i valgdeltakelse».

Her har Kleven simulert hva som ville skjedd dersom valgdeltakelsen i Oslo ikke varierte mellom bydelene.

• LES OGSÅ: Tester om SMS-varsling ga økt valgdeltakelse

Analyser fra kommunestyrevalget i Oslo i 2015 viser at det var betydelige forskjeller i valgdeltakelse mellom hovedstadens bydeler: Bydelene vest i ytre by hadde høyere deltakelse enn bydeler i sentrum og i Groruddalen.

Det er en tendens til at velgerne i bydeler med lav valgdeltakelse i stor grad stemmer på Arbeiderpartiet

Det viser seg at disse forskjellene har økt med tiden. Går man tilbake til mellomkrigstiden og etterkrigstiden var det ikke så store forskjeller i valgdeltakelse mellom bydelene i Oslo. Valgdeltakelsen var i mange år høyere på østsiden av Akerselven, til tross for at det bodde flere med lav inntekt og lav utdannelse der enn i vest.

• LES OGSÅ: Regjeringen prøver igjen stemmerett for 16-åringer

– Det er en tendens til at velgerne i bydeler med lav valgdeltakelse i stor grad stemmer på Arbeiderpartiet, mens Høyre gjør det godt i bydeler med høy deltakelse. Arbeiderpartiet ville sannsynligvis fått flere stemmer hvis valgdeltakelsen hadde vært jevnere i bydelene, men dette ville ikke gi vesentlige endringer i bystyrets sammensetning, konkluderer Kleven.

Arbeidsinnvandrere trekker ned

Mye av forskjellene mellom hvem som stemmer og ikke stemmer henger sammen med hvem som bor i de ulike bydelene.

Bydelene med lavest valgdeltakelse har større innslag av personer med lav inntekt, personer utenfor arbeidslivet, personer med lav utdannelse og personer med innvandrerbakgrunn.

• LES OGSÅ: Skal finne ut hvorfor sofavelgerne vant

Valgstatistikken har lenge vist at dette er grupper med relativ lav valgdeltakelse. I kommunestyrevalg har utenlandske statsborgere som har hatt lovlig opphold i Norge i tre år eller mer stemmerett.

Personer med innvandrerbakgrunn med kort botid i Norge har også lav valgdeltakelse

Arbeidsinnvandrere fra EØS har langt lavere valgdeltakelse enn norske statsborgere, slik at de bidrar til å trekke gjennomsnittet ned i de bydelene de bor.

• LES OGSÅ: – Vil mobilisere ungdom til kirkevalget

Personer med innvandrerbakgrunn med kort botid i Norge har også lav valgdeltakelse. Disse gruppene er i overveidende grad bosatt i Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Må få opp valgdeltakelsen

Venstresidens partier har gjerne hatt sin styrke i østkantbydelene, mens høyresiden har stått sterkest på vestkanten og Nordstrand. Denne tendensen var nok langt sterkere tidligere, men ser vi på de tre siste valgene, er trenden klart til stede fremdeles.

• LES OGSÅ: – Vi må lytte mer til fagarbeiderne

Noen politiske kommentatorer har sågar hevdet at hvis Arbeiderpartiet og venstresiden skal danne byråd, er de nødt til å få opp valgdeltakelsen i de østlige bydelene.

For at forskjeller i valgdeltakelse i ulike bydeler skal slå betydelig ut på valgresultatet, må fire betingelser være oppfylt:

• Det må være en relativt stor andel stemmeberettigede i bydelene med lav valgdeltakelse, slik at velgermobiliseringen gir utslag i byen som helhet.
• Det må være relativt stor forskjell mellom bydelene med hensyn til hvilke partier velgerne stemmer på.
• Det må være en noenlunde lik tendens med hensyn til 1 og 2. I bydelene med relativt lav valgdeltakelse må andre partier ha høyere oppslutning, enn i bydelene med høy valgdeltakelse.
• De som ikke stemmer i valget, måtte – hvis de hadde avgitt stemme - i stor grad ha stemt det samme som sine naboer.