Nye borgere som snart får personnummer og dermed har et fullstendig fødselsnummer. Jordmor Ragnhild Myrbø setter inn knappenåler for dagens nyfødte ved fødeavdeling B på Akershus universitetssykehus.
NTB-scanpix.
Datatilsynet kritisk til at regjeringen vraker beste løsning for nytt fødselsnummer
Siden 1964 har alle som er født i Norge eller kvalifiserer for norsk pass, blitt tildelt et fødselsnummer som består av 11 sifre. Når mer enn 7 millioner fødselsnumre er tildelt, er Norge i ferd med å gå tom for nye numre. Allerede fra 2030 er det kritisk for Folkeregisteret, og innen 2040 er det slutt på de ordinære fødselsnumrene.
Skattedirektoratet og Finansdepartementet har for lengst startet utredningen av hvilken unik personidentifikator vi skal bruke i framtiden. Seks ulike alternativer er utredet, og i mars ble et forslag om å modifisere dagens fødselsnummer sendt på høring. Ved å gjøre om sifferet som indikerer kjønn til et kontrollsiffer, kan vi fortsette i 150 år til.
Velger billigste løsning
Datatilsynet er kritisk til at regjeringen har landet på løsningen som framstår som den billigste. Tilsynet vil fjerne fødselsdato og går for et system der et id-nummer på åtte tall og bokstaver skal erstatte dagens fødselsnummer. I Skattedirektoratets egen utredning kom dette alternativet best ut, men kostet mest. Det åttesifrede id-nummeret er best på personvern, mest robust mot endringer og best egnet til sameksistens med andre nummerserier, slår Skattedirektoratet fast.
I høringsnotate t som ble sendt ut 23. mars, har Skattedirektoratet forsøkt å beregne kostnadene i ti år framover ved de ulike alternativene. Anslagene varierer voldsomt. Regjeringens alternativ er kostnadsberegnet til 2,9 milliarder kroner, mens det beste alternativet skal koste hele 26,7 milliarder kroner.
– Kan ikke etterprøves
Datatilsynet stiller store spørsmål ved disse beregningene, som Skattedirektoratet selv innrømmer er høyst usikre.
– Vi skjønner ikke at det skal koste nesten 24 milliarder kroner mer å gjøre om fødselsdatoen til nøytrale numre og gå over fra elleve til åtte sifre. Datatilsynet har i flere møter i prosessen etterlyst grunnlagsmaterialet for disse beregningene. Men vi har ikke fått tilfredsstillende forklaring på de enorme forskjellene. Tallene som er ført i marken her kan ikke etterprøves, sier fagdirektør Knut Kaspersen i Datatilsynet til NTB.
Alfanumeriske verdier
Skattedirektoratet henviser til Finansdepartementet når NTB ber om en utdyping av hvorfor det er 23,7 milliarder kroner dyrere å gå for det beste alternativet.
Finansdepartementet kommunikasjonsenhet viser til at saken er til behandling i departementet, men sier at det er mye mer kostnadskrevende å gjennomføre en full konvertering av fødselsnumre slik Datatilsynet ønsker.
– Det medfører blant annet ekstrakostnader for systemer som ikke er tilrettelagt for alfanumeriske verdier (verdier som har både bokstaver og tall. Red anm.), skriver kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i en epost til NTB.
– Svak dokumentasjon
I desember 2015 leverte Dovre Group og TØI en kvalitetssikringsrapport til Finansdepartementet. Den viser at det kom svært få svar på spørreskjema om kostnader.
– Det foreligger kun et begrenset antall kostnadsestimater fra ulike virksomheter. I tillegg finnes det noe svak dokumentasjon som grunnlag for kommunesektoren og helsesektorens kostnader, heter det i kvalitetssikringsrapporten.
Først etter å ha purret kom det inn 10 regneark. De som svarte har også «vært tydelige på» at de hadde lite informasjon til å lage kostnadsanslag.
– Det er dermed stor usikkerhet knyttet til basisestimatet, heter det i rapporten.
- Dagens fødselsnummersystem ble etablert 1. oktober 1964.
- Alle som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet i 1960, fikk tildelt eget fødselsnummer. Den eldste som fikk, var født i 1855.
- Fødselsnummeret skal ha elleve sifre, der de seks første består av personens fødselsdato: To sifre for dag, to for måned, to for år.
- De fem siste sifrene er personnummeret, der det midterste angir kjønn og de øvrige er kontrollsifre.
- Fødselsnummer tildeles i dag de som er bosatt i Norge i folkeregisterlovens forstand, de som er født i landet samt norske statsborgere som aldri har bodd i Norge, men som skal ha norsk pass.
- Norge var sammen med de skandinaviske landene pioner på området, og fremdeles har mange land ikke et felles nasjonalt nummer eller annen felles personidentifikator for identifisering av landets innbyggere.
- Med dagens innbyggerutvikling vil Folkeregisteret slippe opp for fødselsnumre innen 2040.
- En stor jobb er gjort for å utrede framtidas fødselsnummer. Et forsøk på å få felles nordiske fødselsnumre strandet i januar i år.
- I mars sendte regjeringen ut et forslag om å beholde dagens fødselsnummer, men ta vekk informasjon om kjønn.
