Illustrasjonsfoto.
NTB-scanpix.
Cyberangrep kan være krigsforbrytelser
Hvis internasjonale konflikter er uunngåelige, er ikke en cyberkrig bedre enn en fysisk krig med bomber og kuler?
Cyberkrig kan være bedre enn en fysisk krig på mange måter. Men det kan også gjøre krig verre. Med mindre et cyberangrep er nøye utformet, kan det være en krigsforbrytelse.
Dersom politiske ledere ønsker å ødelegge en av fiendens baser som driver med propaganda og finansierer terroraktiviteter, ville man på den gamle måten sendt inn militærtropper eller gjennomført et luftangrep.
Dette ville være en åpen krigserklæring som vil øke spenningene. Det ville også vært en politisk krise dersom troppene eller dronene ble tatt til fange.
E-post virus
I dag fins det en annen måte å håndtere slike problem på. Du kan slå til med et cyberangrep mot basen. Dette er mindre synlig og derfor mindre risikabelt.
Det vil ta for lang tid å hacke seg direkte inn i nettverket til basen, derfor er det enklere å sende en e-post med et virus som kan slå ut hele byens energinett, noe som også vil slå ut basen.
La oss si du kamuflerer viruset som en offisiell e-post fra FN for å sikre deg at baselederne åpner mailen. Når det åpnes, vil viruset automatisk spres langs byens nettverk helt til den finner energinettet og kan ta over kontrollen og overlaste systemet.
Uten strøm har fienden blitt effektivt slått ut, uten en eneste støvel på bakken. I dette scenarioet, ville du ha utløst cyberangrepet?
Dersom du hadde hatt en juridisk rådgiver, ville hen ha frarådet deg det på det sterkeste, skriver World Economic Forum.
Rammer uskyldige
Ved å slå ut hele energinettet, forårsaker du ikke bare at fiendens base mister strømmen, men også sivile. Du vil også infisere uskyldige menneskers datamaskiner siden du brukte dem til å nå frem til energinettet. Dette bryter en grunnleggende regel når det kommer til lovene for bevæpnet konflikt.
Prinsippet går ut på at du aldri skal sikte deg inn mot ikke-militære personer og ikke la dem påvirkes av effektene av et angrep så mye som mulig.
- LES OGSÅ: Beskytt deg mot dataangrepene
Utilsiktet tap er selvfølgelig tillat, men innenfor visse grenser. Hvis noen sivile i nærheten blir drept ved et uhell, mens noen viktige mål blir tatt ut, er det en tragedie, men ikke ulovlig under krig, dersom det militære målet som er oppnådd overveier den dødelige bivirkningen.
Dette er proportionalitetsregelen, noe som betyr at utilsiktet tap ikke må være uforholdsmessig eller urimelig.
Bryter krigsregler
Å bombe en hel landsby for å drepe en snikskytter, er for eksempel en overskridelse av prinsippet. Det å forårsake strømbrudd for en hel landsby kan også være i meste laget.
Mangel på elektrisitet slår ikke bare ut strømmen, det slår også ut medisinske apparat, lufttilførsel, varmeapparat og kjøleskap. Uten dette kan hundrevis, om ikke mer, dø om sommeren eller vinteren.
Å slå ut transformatorer kan også starte skogbranner som kan påvirke eller drepe innbyggerne.
La oss si at det ikke finnes en landsby eller uskyldige sivile i nærheten av basen. Da er det fremdeles et spørsmål om fiendens base er et lovlig mål.
Dersom basen fungerer som en propagandamaskin og er med på å finansiere terrorisme, spiller de en viktig rolle i å aktivere militante. Men det å være viktig, gjør ikke nødvendigvis basen til et lovlig mål.
Lovene for bevæpnet konflikt hindrer angrep på media og finansielle institusjoner. Den tillater bare målrettede angrep på mennesker eller objekt som har direkte deltar i fiendtligheter.
Det er også ulovlig å utgi seg for å jobbe med humanitært arbeid, noe man ville gjort dersom e-posten man sendte var kamuflert som om den var fra FN.
