Det norske barnevernet har vært i hardt vær de siste årene, både her til lands og i utlandet.
NTB-scanpix.
Griper ikke oftere inn overfor innvandrerfamilier
Det er en myte at barnevernet overtar omsorgsansvaret for en høyere andel barn i familier med innvandrerbakgrunn enn i resten av befolkningen.
Heller ikke familier fra østeuropeiske land ligger ikke høyere på andel barn med omsorgsovertakelse enn familier uten innvandrerbakgrunn.
Den nye kunnskapen kommer frem i rapporten «Myter og realiteter». Rapporten er skrevet av NTNU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– Dette er svært viktig kunnskap å ha med seg i det videre arbeidet med minoriteter i barnevernet, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.
Skilt ut enslige mindreårige asylsøkere
Eldre statistikk har vist at barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i barnevernsstatistikken, men disse analysene har vært basert på begrenset informasjon om ulike innvandringskategorier.
– At vi nå har fått skilt ut enslige mindreårige asylsøkere som en egen kategori i denne statistikken, gjør at vi får et riktigere bilde av hvor mange innvandrere som mottar tiltak fra barnevernet, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.
Rapporten knuser flere myter som har versert om det norske barnevernet. Barn med innvandringsbakgrunn er generelt sett ikke overrepresentert når det gjelder omsorgsovertakelser, og omsorgsovertakelser forekommer ikke oftere i familier fra østeuropeiske land.
Tvert imot ligger barn med bakgrunn fra Polen langt lavere på andel barn med omsorgsovertakelser enn blant barn uten innvandrerbakgrunn, med henholdsvis 3,0 og 7,8 per 1000 barn i befolkningen.
Generelt har barn fra Øst-Europa utenom EU omtrent like stor forekomst av omsorgsovertakelser som barn uten innvandringsbakgrunn med 7,7 per 1000 barn, og barn fra Østlig EU har mye lavere forekomst av omsorgsovertakelser med 3 per 1000 barn.
Skremselspropaganda
– Når vi leser enkelthistoriene i pressen gir dette et feilaktig bilde av realitetene. Det er en myte at det er flere omsorgsovertakelser i østeuropeiske familier, så her må vi bidra til nyanserte fremstillinger, og vi må jobbe for å få ut kunnskapen om hvordan det norske barnevernet jobber. Barnevernet er avhengige av tillit, og den underbygges med fakta, ikke skremselspropaganda, sier Trommald.
Rapporten har flere viktige funn. Det er blant annet skilt ut en ny kategori for norskfødte barn med én forelder født i utlandet, der andelen med omsorgsovertakelse (8,6 per 1000 barn) ligger noe høyere enn i samtlige av de andre gruppene.
Barnevernet er avhengige av tillit, og den underbygges med fakta, ikke skremselspropaganda
- LES OGSÅ: Både bestemor og lillegutt på anbud
– Nå som vi ser at dette er en gruppe barn som kan være mer utsatt for risiko, må vi være oppmerksomme på denne gruppen fremover. Vi vil vurdere om det er særskilte behov for råd og veiledning inn mot denne gruppen, sier Trommald.
Hjelpetiltak i hjemmet
Mottakerne av hjelpetiltak har ulike problemer og derfor ulike behov for hjelp. Det er sjeldnere enn før at det er omsorgssvikt som utløser hjelpetiltak.
Oftere er det ulike kombinasjoner av oppdragelsesvansker, psykiske vansker, konfliktfylte relasjoner, skolemessige utfordringer, mangel på støttende nettverk og trang økonomi som utløser hjelpetiltak.
Forskjellen mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn ligger i at det er flere barn med innvandrerbakgrunn som mottar hjelpetiltak i hjemmet.
Mens andelen med hjelpetiltak er 15,8 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn, ligger andelen på mellom 25 og 28 per 1000 i innvandrergruppene.
– Selv om det er flere hjelpetiltak inn mot denne gruppen, er det ikke høyere frekvens av omsorgsovertakelser. Omsorgsovertakelsene ligger på nivå med majoritetsbefolkningen i en gruppe som generelt trenger flere hjelpetiltak. Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket, sier Trommald.
