Islendingene må velge ny regjering bare ett år etter forrige valg på grunn av en rekke skandaleavsløringer knyttet til statsminister Bjarni Benediktsson. Her fra Bryggen i Bergen under det nordiske statsministermøtet i Norge i mai i år.

Foto

Marit Hommedal / NTB scanpix

Andre valg på ett år kan føre Piratpartiet til makten på Island

Publisert: 25. oktober 2017 kl 10.18
Oppdatert: 25. oktober 2017 kl 10.18

Ni år etter at finanskrisen satte Island ut av balanse, ser politikken på vulkanøya fremdeles ut til å være like ustabil som landets geologi. For andre gang på bare ett år skrives det ut nyvalg til Alltinget grunnet skandaler knyttet til sittende statsminister.

I fjor høst ble det nyvalg etter at Panama Papers avslørte at daværende statsminister Sigmundur Davíd Gunnlaugsson i skjul eide et skatteparadisselskap med store krav mot de islandske bankene som kollapset i finanskrisen.

Nå er det sittende statsminister Bjarni Benediktsson som har måttet kaste kortene etter, etter en svært spesiell sak, der det ble kjent at Justisdepartementet forsøkte å holde skjult at Benediktssons far hadde skrevet et brev til departementet i et forsøk på å renvaske en pedofilidømt mann.

Benediktsson sliter også med andre avsløringer. Ifølge lekkasjer publisert i den islandske avisen Stundin, skal han ha kvittet seg med aksjer verdt flere millioner kroner i den islandske banken Glitnir rett før banken kollapset og islandske myndigheter tok over banken i 2008. Benediktsson satt den gangen i finanskomiteen på Alltinget.

Bunnskrapet tillit

Professor i statsvitenskap ved Universitet i Bifrost, Eiríkur Bergmann, sier folk på Island er trøtte av de stadige tumultene i islandsk politikk, og at tilliten til politikerne nå er på lavbluss.

– Etter finanskrisen i 2008 ble økonomien friskmeldt ganske raskt, men det ser ut som politikken fremdeles er i uorden. Det er som islandsk politikk ikke har helet ordentlig siden krisen, og det ser ikke ut til å stabilisere seg, sier Bergmann til NTB.

Det kan åpne veien for at Det islandske piratpartiet kan komme i regjering – som verdens første piratparti. Piratpartiet og Sosialdemokratene har vekslet på å være landets tredje største parti med mellom 11 og 15 prosent oppslutning i meningsmålingene den siste tiden.

– Slik det ser ut på målingene nå, ligger det an til at det kan bli en koalisjonsregjering bestående av Det Grønne Venstrepartiet, Sosialdemokratene og Piratpartiet som ser ut til å kunne få et knapt flertall. Muligens vil de inkludere et fjerde parti i koalisjonen for å ha et bedre parlamentarisk grunnlag, sier Bergmann.

Målingene viser også at tidligere statsminister Sigmundur Davíd Gunnlaugssons, som etter Panama Papers-avsløringene dannet et nytt parti kalt Senterpartiet, ligger an til å få rundt 10 prosent oppslutning.

Trakk seg fra regjeringen

Bergmann sier anbefalingsbrevet som statsministerens far, Benedikt Sveinsson, skrev for å be om oppreisning for en mann som i 2004 ble dømt til fem og et halvt års fengsel for seksuelle overgrep mot sin egen stedatter, har provosert voldsomt.

På Island kan personer som er dømt for alvorlige forbrytelser, søke om å få «sin heder gjenopprettet», det vil si å bli strøket fra strafferegisteret. Men for at dette kan skje, må minst to «respekterte» personer skrive et anbefalingsbrev.

At Justisdepartementet først forsøkte å holde avsenderen hemmelig, og det senere kom fram at kun statsministeren var informert, gjorde vondt verre og førte til at regjeringspartner Lys Framtid i midten av september valgte å trekke seg fra regjeringen, slik at den mistet flertallet.

Lekkasjer om aksjesalg

Når det gjelder avsløringen om aksjesalget benekter Bendiksson å ha begått innsidehandel. Han skriver på sin Facebook-profil at alle hans transaksjoner med Glitnir var normale, og at det har blitt gransket flere ganger.

Saken fikk en ny omdreining forrige uke da Sysselmannen på Island besluttet at islandske medier ikke får lov til å omtale saken i valgkampen. Det var banken som hadde bedt Sysselmannen stanse presseomtalen fordi saken har utgangspunkt i lekkede dokumenter. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har advart mot avgjørelsen og mener den er et inngrep i pressefriheten.

Saken fortsetter under annonsen