Alvorlige styringsmangler i integreringspolitikken

Nyankomne flyktninger har behov for kvalifisering og deltar i introduksjonprogram i kommunen de er bosatt i. Målet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

I dag fikk vi vite hvordan det går da Fafo la frem sin store gjennomgang av området. 

Integreringsminister Sylvi Listhaug kunne konstatere at det var store forskjeller i hvor stor grad kommunene lykkes med å få flyktninger over i arbeid. 

Rapporten viser blant annet at Ås kommune har nesten dobbelt så høy andel deltakere som kommer ut i arbeid enn Kongsvinger.

Styringsutfordringer

Rapporten har også tatt et kristisk blikk på styringen på området. Utøvelsen skjer på tre forvaltningsnivåer, statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. Mens rapporten ikke vurderer hensiktsmessigheten i organiseringen, har forsker og kapittelforfatter Hanne Cecilie Kavli i Fafo satt av plass til å drøfte i hvilken grad statlige myndigheter lykkes med å styre kommunene og andre deltakere.

En observasjon er at styringsinstrumentene i stor grad er rettet mot å påvirke forvaltningens organisering og atferd og i mindre grad for å utøve kontroll. Mest utbredt er lovreguleringer. Økonomiske insentiver og dialog og lokal forankring er også en viktig del av  verktøykassen.

Hovedfunnet i rapporten er at styringen fungerer grovt sett i å oppnå hovedmålsetningene i kommuner og blant deltakerne, bare ikke overalt og med noen viktige unntak.

Alvorlige mangler

Kavli finner blant annet at kommunene ikke fullt ut oppfyller kravene i introduksjonsloven.

Særlig er det mangelfull implementering av fulltids- og helårsprogram, lav bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak og den individuelle opplæringen som oppleves som krevende.

I  en av fem kommuner mangler minst 25 prosent av deltakerne lovpålagt heldagsprogram. 

Kvali omtaler det som en alvorlig mangel i kommunenes iverksetting av introduksjonsloven. 

Hun tror styringsutfordringene handler om en kombinasjon av for små overføringer fra staten til kommunene og at reguleringer ikke helt klarer å nøytralisere effekten av lokale holdninger til virkemidlene.

Kommunene mottar et integreringstilskudd som skal gå til introduksjonsprogrammet, men det er ikke øremerket slik at kommuene bestemmer selv hvordan de vil bruke midlene. Ifølge rapporten har det resultert i store variasjoner mellom kommunene i hvor stor andel av tilskuddet som disponeres av introduksjonsprogrammet og hvor stor handlefrihet den enkelte leder har til å utforme eller bestille tiltak for deltakerne. 

Samtidig viser det seg at tilfredsheten med tilbudene er høyerei kommuner hvor lederne har bedre kontroll over midlene.

Kompetansekrav

Rapporten peker også ut flere styringsverktøy som bare i liten grad benyttes i dag. Formelle krav til norskopplærere og programrådgiveres kompetanse og utdanning kunne det kanskje med fordel vært mer av. 

For eksempel går det frem av datagrunnlaget at når det er flere lærere på et program som har formell kompetanse i norsk som andrespråk, øker andelen som består prøvene.

Rapportens forfattere anbefaler ikke å knytte økonomiske tilskudd til måloppnåelse i kommunene.

Rapporten kan lastes ned fra Fafos nettsider her.