30 årsjubileum for norske bluesfestivalers mor

– Det var ytterst viktig for oss å få Buddy Guy på plass og vi flyr han inn fra Chicago eksklusivt for denne konserten. Dette har vi jobbet hardt og intenst med, sier festivalsjef Jostein Forsberg som mener at om man driver en bluesfestival så finnes det i dag ikke noe riktigere og viktigere navn enn Buddy Guy. Artisten ble innrullert i Rock and Roll Hall of Fame i 2015.

Notoddens status som Norges ultimate bluesby feires med 30-årsjubileum den første helgen i august, og forventningsfulle festivalgjengere strømmer forbi munnspillmikrofonen som troner i rundkjøringen inn mot byen. Store artister, oaser med akustisk blues, bluescruise og gratiskonsert venter. Den tidligere industribyen, som også står på UNESCOs verdensarvliste, arrangerer den største bluesfestivalen i Skandinavia og i 2016 ble bluesfestivalen på Notodden åsted for en rapport om bluesens status.

• FÅ OVERSIKT: Festivalsommer

Som den første by utenfor USA fikk Notodden i 2012 sin «Mississippi Blues Trail Marker» og byen står med det også på bluesens verdensarvliste. Det er beviset på at det går en historisk linje fra staten der bluesen ble født, videre til Telemarksbyen, en by stinn av blueshistorie. Her er Bok & Blueshuset, og her er Europas Blues Senter. Innenfor får besøkende en hilsen fra skuespiller Morgan Freeman, medeier i Ground Zero Blues Club i vennskapsbyen Clarksdale.

• LES OGSÅ: Jazzsjef med fotball­filosofi

I 2011 mottok festivalen utmerkelsen Keeping the Blues Alive Award, som ble utdelt i Memphis. I år kommer dessuten Bruce Springsteens gitarist, «Little» Steven Van Zandt med bandet sitt Disciples of Soul tyngre inn i Notodden enn han var i «Lillyhammer»: Little Steven er – foruten å være en av årets artister – også involvert i rekruttering av fremtidens musikere i bluesbyen.

Vil skille seg ut

– Hvordan lokker dere de største navnene til byen?

– Dette har vi lagt mye sjel og ressurser i. Vi pleier våre kontakter jevnlig både nasjonalt og internasjonalt og deltar i bransjetreff der vi mener det er relevant for oss. Både Blues Music Awards og Internasjonal Blues Challenge i Memphis hvert år og European Blues Challenge er slike steder hvor det er nyttig å være til stede. Vi prøver å være med på utviklingsarbeid som skjer i det internasjonale bluesmiljøet og å være toneangivende. Det er med på å gjøre oss aktuelle og attraktive, sier festivalleder Jostein Forsberg.

Forsberg forteller at festivalen legger mye arbeid i å skille seg ut fra andre festivaler – både musikkfestivaler og andre bluesfestivaler. Det er viktig å ha en egen identitet, mener han, noe han sier både artister og publikum setter pris på. 

Foto

STJERNER: Festivalsjefen Jostein  Forsberg med "Little Steven" som fikk stjerne på Notoddens "Blues Walk of Fame" i 2016. (Foto: Tove Andersson)

Bluesindustri

«Historien om Notodden er historien om Norge», har tidligere statsminister Jens Stoltenberg sagt om Notodden. Man kan undre seg over hva Notodden og Mississippi har felles. Salpeterfabrikken på Notodden ble nedlagt i 1926, 300 arbeidere fikk smake bluesen da de mistet jobbene sine. Norsk Hydros anlegg for kunstgjødselproduksjon på Notodden og Rjukan på begynnelsen av 1900-tallet var norsk industri i verdensklasse før de harde 30-åra rammet bygda. Den kommunale gjelden hadde økt til 2,6 millioner kroner. Etter krigen ble restgjelden betalt. Over dammen, i Mississippi, var de harde 30-åra ekstra tøffe for de som hadde lite fra før.

På slutten av det 19. århundret, i 1987, flyttet Norsk Hydro og arbeidsplassene ble nedlagt. Det var starten på Amerikareisen. R& B Express, med lokale entusiaster, som nåværende festivalsjef, reiste til USA for å spille inn plate, det tomme jernverket ble etter hvert scene for internasjonale og norske artister og bluesens fotavtrykk handler om langt mer enn festivaldagene.

Bluesindustri handler om å forvalte arven fra den afro-amerikanske opprinnelsen fram til det postindustrielle Notodden.

Arkitektkonkurransen om et Bok – og Blueshus ble arrangert i 2010. Nå står det der, med musikkstudioet Juke Joint Studio og B.B Kings gitar «Lucille». På torvet er bluesarven nedfelt i marmor med Blues Walk of Fame a la Hollywood, den første marmorsteinen er selvsagt inngravert med blueskongen B.B. King – og var et litt annerledes oppdrag for det lokale begravelsesbyrået.

Quinn Sullivan, er han svart eller hvit ? Jeg bryr meg ikke, denne gutten kan spille

«Fra bomull til Notodden» heter utstillingen i «blueseumet», om bluesens reise fra USA til Norge. Gjennom personlige historier, musikk og bilder skildres fortellingen om hvordan bluesen spredte seg fra bomullsmarkene i Mississippi på begynnelsen av 1900-tallet og fikk innflytelse på vestlig musikk.

– Som festival er vi også heldige som ligger i et attraktivt område. Notodden ligger i naturskjønne omgivelser omgitt av attraktive fjell og fiskerike elver og fjellvann. Det er ikke ubetydelige faktorer for oss, og vi benytter oss av det. Blues Cruise på Heddalsvannet er en populær festivalaktivitet. Det er en «mainstay» hos oss, siden det er blitt arrangert bluescruise med MS Telemarken hvert å siden starten i 1988. I år arrangerer vi også to dager med bluescruise på Tinnsjøen med den legendariske innsjøfergen MS Storegut. Det blir spektakulært og svært spennende å se hvordan det blir tatt imot, forteller Forsberg.  

Status

De er godt voksne, gir politiet lite hodebry og har gledet seg over igjen å iføre seg Blues Brothers-solbrillene og nyte seg gjennom festivaltilbudene. Gjennomsnittsalderen øker, både på publikum og utøvere – og bekymringen for rekruttering av fremtidens utøvere ble tatt på alvor. Europas Blues Senter, som selv er et eksempel på videreføring av blueshistorien, bestilte rapporten «Blues i det blå?» fra Telemarksforskning.

– Det er bare er å ta en kikk på publikummet på blueskonserter og bluesfestivaler for å se hvor viktig nyrekruttering er, sier daglig leder av Europas Blues Senter, Espen Fjelle.

Med undertittelen Bluesbyen Notodden og bluesens status i Norge skal rapporten fortelle noe om bluesens status, rekruttering og utvikling i Norge. Bluesens fremtid er satt under lupen av sosiolog/forsker Heidi Stavrum ved Telemarksforsking og førsteamanuensis i norsk litteratur Arnfinn Åslund fra HiT. Prosjektleder er Mari Torvik Heian og prosjektet er finansiert av forskningsfondet Oslofjordfondet.

«Det musikalske slektskapet mellom jazz, folkemusikk og blues kan utnyttes gjennom å legge til rette for musikalsk samarbeid mellom musikere fra forskjellige sjangre». Dette vil gjensidig styrke miljøene og være en nyttig strategi mot statusheving, står det i rapporten. Utgangspunktet er en oppfatning, basert på informanter i deler av bluesmiljøet og festivalpublikummet om at sjangeren har lav status.

Rapporten peker i tillegg på tekstene i sjangeren og skriver at «norsk blues har latt den muligheten ligge», mens norsk rock har lykkes i å frembringe mange gode tekster på norsk.

Kåre Virud er fra Notodden og har arbeidet med dette siden 1974. «Vi skulle stå i krysset hvor Johnson lærte blues», synger han på «Ild & Vann» som vant en Spellemann for i 2005.Han deltar i tekstseminaret «Blues på norsk» som avholdes med Hilde Beate Lia på bluesbiblioteket 2.august der også den nye generasjonen utøvere som Marie Kristine Dale deltar.

Bruce Springsteen, som ofte dukker opp uanmeldt på kameraten «Little Steven’s» konserter, brukte tradisjonen fra protestsanger da han sammen med Joe Grushecky kritiserte den da påtroppende presidenten.

And don't you brag to me
That you never read a book
I never put my faith
In a con man and his crooks

I så måte følger han i en tradisjon vi kjenner fra bluesens opprinnelse og videre inn på 60-tallet med Bob Dylan som skrev om borgerrettighetsforkjemperen Medgar Evers, skutt av et klansmedlem i 1963. Litteraturprisvinneren har ordet «blues» med på 23 sangtitler og to albumtitler, et ord som bærer ulike konnotasjoner avhengig av om man «digger» sjangeren. Gjør man det, går begrepet «blues» hånd i hånd med afro-amerikansk historie, eksistensielle tekster og en fremføring som vekker følelser og skaper samhold.

A bullet from the back of a bush
Took Medgar Evers' blood
/A finger fired the trigger to his name/
But he can't be blamed
He's only a pawn in their game

Ligger bluesens framtid i tekstene? Eller kanskje i de yngste kreftene; Magnus Berg som 17 år gammel utgav sitt første album – eller i 17 år gamle Quinn Sullivan, som 6 år gammel ble invitert på Ellen de Generes show. Sammen med sin læremester Buddy Guy kan han oppleves under årets jubileumfestival.

Foto

BLÅTT, RØDT OG RÅTT: The Blues Brothers i aksjon på Notodden under fjorårets festival. (Foto: Harald Olsen/Notodden Bluesfestival)

Blå djevler 

Bluesens status bekymrer ikke festivalpublikummet der de plasker med tærne i Heddalsvannet fra blueshusets kai, omfavnet av blå musikk på alle kanter. Men en gang i tiden ble bluesen kalt «djevelens musikk» (blue devils) eller «negermusikk».

Sjangeren er så knyttet til røttene at «svart» og «hvit» blues i dag uttrykker noe om bluesens status. Da artisten Maria Mena, i baksetet på en taxi i Oslo i 2017, ble utsatt for uttrykket «negermusikk», var det ikke positivt ment, noe hun tok opp i sosiale medier.I det segregerte USA var det å lytte til bluesmusikk noe mange måtte gjøre i det skjulte. Blues- og gospelartisten Ida Goodson forteller i Lia’s bok at blues var forbudt i hennes barndomshjem.

Gå til røttene. Og så må de legge til sin egen signatur. Men røttene er viktigst

Så snart foreldrene dukket opp, slo de over til gospelmusikk. Kvinner skulle spille religiøse sanger, «God´s music» og ikke «the Devil´s music».  En av informantene i rapporten fra 2016 som omtales nedenfor, opplyste at hun holdt for seg selv at hun gikk på bluesfestival. Det finnes altså festivalgjengere i dette århundre som holder for seg selv at de går på blues, en sjanger Rolling Stones for øvrig vendte tilbake til med bandets siste utgivelse «Blue & Lonesome» (2016).

Little Steven lager dokumentar

Little Steven er fascinert av byens industrihistorie, noe han kan identifiserer seg med, i tillegg hyller han telemarksnaturen som har lokket mer enn én legende til byen. Nå lager han en dokumentar om bluesfestivalens historie. Bluesseminaret «Little Steven’s Blues School», for unge mellom 13 og 26 år, ble utviklet fra den eksisterende sommerskolen på Notodden som har eksistert siden 1989 i regi av Notodden Blues Festival (NBF) og Europas Blues Senter (EBS).

Little Steven ville hjelpe unge mennesker som ønsker en karriere som musikere og etablerte «The Rock And Roll Forever Foundation» for få år siden i USA; en stiftelse som tar sikte på å innføre mer musikkundervisning i skolen. Denne stiftelsen har utarbeidet musikkfaglig pensum og undervisningsopplegg som er integrert i seminaret som gir unge muligheten til å spille for et kresent publikum under bluesfestivalen på Notodden.

– Hva kommer du til å si til ungdom som ønsker en framtid som musikere?

– Gå til røttene, svarer Steven Van Zandt. – Og så må de legge til sin egen signatur. Men røttene er viktigst.

– Er virkelig seminarer veien å gå for nyrekruttering?

– Som vi skriver i rapporten kan tiltak som bluesseminarer bidra til å skape interesse for og bevissthet rundt bluessjangeren for de som deltar, men hvor stor betydning det har, vet vi ikke, sier prosjektleder Mari Torvik Heian. – Inntrykket er at det er ett av mange tiltak som kan bidra til å styrke sjangeren. Samtidig er det mange forhold man ikke rår over som sannsynligvis er viktigere, som internasjonale strømninger, hva dagens unge er opptatt av generelt og så videre, framhever hun.  

Foto

BLUESBY: Notodden har 12 717 innbyggere og ligger ved Tinnelvas utløp i Telemark. (Foto: Notodden kommune)

Er det fremtid i blues?

Bluesrapporten peker på at bluessjangeren i et sosiologisk perspektiv ikke oppfattes som kunstuttrykk og estetikk men som en del av et sosialt system. Bluessjangeren må da studeres, mindre som en musikksjanger, men som del av publikum og artistenes handlinger, uttrykk og sosiale, økonomiske og kulturelle rammer. En arena der det kjempes om økonomiske midler og anerkjennelse.

«De får pengene, jeg får dritten», sier Pinetop Perkins lakonisk i filmen «Sidemen – A long way to glory». Dokumentaren, som ble vist under fjorårets festival, viser tre bluesmenn, de såkalte sidemenn – som i motsetning til frontmennene først blir æret på sine eldre dager.  Pinetop mottok både bluesprisen og ble utnevnt til æresborger av bluesbyen Notodden i en alder av 95. I likhet med sine to gode venner Willie «Big Eyes» Smith og Hubert Sumlin, var Pinetop en av Rolling Stones og Jimi Hendrix' forbilder. I 2011 ble det stille i pianoet til Pinetop.

«Det ligger kanskje i bluesens form at den ikke pensjonerer sine utøvere så lenge de har glede av å spille» (Blues i det blå side 28.)

Det kunne sagt noe om bluesens fremtid som sjanger, men blues handler om håp.

Da hvite begynte å spille blues «The British Blues Boom» økte sjangerens status og spørsmålet meldte seg «Kan hvite spille blues?».

– Jeg får dette spørsmålet ofte, forteller Buddy Guy. – Jeg biter meg ikke i tunga når jeg blir stilt idiotiske spørsmål. – Quinn Sullivan, er han svart eller hvit ? sier Buddy Guy om den talentfulle 17-åringen han tar med seg til Notodden. – Jeg bryr meg ikke, denne gutten kan spille, svarer han på sitt eget spørsmål.

Hvor bærekraftig bluesen er på sikt, i betydningen «økonomisk og sosial utvikling», vil fremtiden vise, men fra en omsetning på 200.000 kroner i 1988, økte det dramatisk til over 20 millioner i 2016.

Vi vet at det er Notodden Blues Festival og blues det norske folk nå forbinder med Notodden

– Notodden har større aktivitet når det gjelder blues enn de aller fleste byer man kan sammenlikne seg med. Det er stor interesse, og det er mange som jobber serøst med dette på heltid. Det gjelder både på arrangør- og administrasjonssiden av det hele, samt i forhold til antall band og musikere, sier festivalleder Jostein Forsberg som mener det er håp for fremtiden.

Bluesaktiviteten i Notodden er grasrotfundert, bygget på et idealistisk utgangspunkt for å støtte oppunder sjangeren blues.

– Betydningen i lokalsamfunnet er bare blitt større ettersom årene har gått. De økonomiske ringvirkningene er blitt både mer omfattende og viktigere. Undersøkelser viser at de økonomiske ringvirkningene har økt og at vi som omdømmebygger for Notodden bare har styrket vår posisjon. Vi vet at det er Notodden Blues Festival og blues det norske folk nå forbinder med Notodden, konkluderer Forsberg.

Etter at den omstridte knutepunktordningen ble avviklet i 2015 og overført til Kulturrådet, har det vært knyttet stor spenning til den nye ordningen for festivalene. 2. juni i år var fristen da samtlige norske musikkfestivaler for første gang skulle søke Kulturrådet om støtte for neste år. Det kom inn 171 søknader med en samlet søknadssum på 650 millioner kroner i år. Stiftelsen Notodden Blues Festival har søkt om drøyt 15 millioner for perioden 2018-2022.

– For inneværende år mottok festivalen 2,7 millioner kroner. Det er en videreføring av størrelsen på Knutepunktstøtten. Fra 2018 er vi inne i den nye søkeordningen for festivalstøtte i Norsk Kulturfond, forteller Forsberg.

Veien videre

Hva skiller bluesklubbpublikum fra festivalpublikum? Er festivalpublikummet egentlig opptatt av blues? spør rapporten.

– Festivalpublikummet er opptatt av blues. Det får jeg nok av bevis på som festivalsjef og som musiker som spiller på festivaler. Publikum er takknemlige og oppmerksomme å spille for, slik jeg opplever det. Det er da også opp til den som står på scenen å ha en opptreden som fanger folks oppmerksomhet. Det handler om ferdigheter og kommunikasjon, sier Jostein Forsberg.

Det er et kvalitetsbevisst publikum som ikke skiller seg nevneverdig ut fra et annet publikum som liker jazz, rock eller folkemusikk, mener han.

– Hvordan ser festivallederen på Notoddens fremtid som bluesby?

– Notodden har flere aktive bluesband enn noen annen norsk by, og flere musikere velger nå å flytte til Notodden. Det skal bli artig å følge med på hva det kan bety i fremtiden. Vi har plateselskap og studio. Det har hatt stor betydning for utviklingen på Notodden i forhold til å holde musikerne aktive og skapende, sier Forsberg.

Det er etter hvert blitt mange plateinnspillinger og det har vært sunt for kreativiteten i miljøet, mener han. Sammen med et voksende antall musikere er Forsberg spent på å se hva dette kan føre til. Little Steven’s Blues School vil nok også få en positiv effekt i forhold til rekruttering og økt kompetanse. Et økende samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge virker også å ha positiv effekt.

– Notodden Blues Festival er fremdeles en spydspiss som festival både nasjonalt og internasjonalt. Det er klart at dette gir håp og uante muligheter for framtida.  Håpet er at Verdensarven også skal bli en faktor. Det faktum at Notodden Rjukan Industriarv nå står på UNESCOs verdensarvliste kan gi regionen et nytt bein å stå på som reiselivsdestinasjon og omdømmebygger. Vi må se nøye på hvordan Blues og verdensarv kan styrke hverandre i så måte, sier festivalsjefen.