THE DONALD: Det politiske året 2017 sparkes i gang med et brak 20. januar. Da blir Donald Trump tatt i ed som president.
NTB-scanpix.
Politisk kalender 2017
11. september 2017 skal Regjeringen Solbergs skjebne besegles. Da går Stortingsvalget av stabelen over det ganske land.
Men 2017 blir et politisk svært viktig og interessant år langt utover Norges grenser. Flere land står overfor det som må kunne betegnes som skjebnevalg, og den politiske utviklingen i verden som sådan er mer usikker enn på lenge.
Trump og brexit
Et av de mest usikre kortene er Donald Trump. 20. januar tas han i ed som USAs 45. president. Hans inntreden som hovedrolleinnehaver på verdensscenen vil bli fulgt med argusøyene fra hvert eneste lille hjørne av kloden. Hva Trump sier og ikke minst gjør, er avgjørende for oss nordmenn også – det aller meste av vår forsvars- og sikkerhetspolitikk er tuftet på hva som sies og menes i USA og Nato.
Trump har i alle fall bedt israelerne om å «holde ut til 20. januar»
Innen utgangen av mars 2017 skal Storbritannia formelt sette i gang prosessen – den såkalte «artikkel 55» – rundt sin egen utmelding av EU, brexit. Det har statsminister Theresa May lovet flere ganger, noe hun også gjentok under det siste EU-toppmøtet i Brussel rett før jul.
Men hva brexit konkret vil føre med seg for britene og resten av Europa er fortsatt svært uvisst. May & co har antydet at utmeldingsprosessen vil ta rundt to år. Andre mener det kan ta 10 år før EU og Storbritannia har kommet fram til en avtale. Mye avhenger av hva som skjer politisk i andre EU-land.
Kan Fillon stanse Le Pen
I Frankrike skal innbyggerne velge ny president 23. april. Det har lenge vært opplest og vedtatt at det blir en kamp mellom Nasjonal Fronts Marine Le Pen og den konservative kandidaten François Fillon. President François Holland fra Sosialistpartiet har allerede varslet at han ikke tar gjenvalg. Holland har vist seg å være en av historiens mest upopulære presidenter i Frankrike, og Sosialistpartiet levnes liten sjanse i det kommende valget. Like vel tar Hollandes statsminister Manuel Valls, sjansen, og stiller som kandidat. Valls gikk av som statsminister før jul for å vie seg fullt og helt til den kommende presidentvalgkampen.
Forståsegpåerne mener at tidligere statsminister Fillon og Le Pen vil få flest stemmer i første valgomgang, og at Fillon vil ta en komfortabel seier over Le Pen i den andre omgangen. Men Fillon har mye motstand blant offentlig ansatte, som han sies nærmest å ha erklært krig mot – at han ikke bør ta seieren på forskudd. Og, som kjent, mente forståsegpåerne at Brexit aldri ville skje og at Donald Trump aldri ville vinne valget i USA.
EN NØKKELSPILLER: Angela Merkel besøker en tysk marinebase i Kiel tidligere i høst. Nå har hun bestemt seg for å prøve å bli gjenvalgt. (Foto: NTB-scanpix).
Skjebnevalg for Merkel
Mange liberale sjeler pustet nok lettet ut da kristenkonservative Angela Merkel sa ja til å stille til valg som tysk forbundskansler nok en gang. Siden 2005 har den 62 år gamle kvinnen fra Brandenburg i det tidligere Øst-Tyskland vært regjeringssjef i Tyskland. Hun har styrt det konservative partiet CDU siden 2000. Etter valget neste år – som må skje innen utgangen av oktober – kan det være slutt på Merkel-perioden i tysk og europeisk politikk. Hun møter motstand både blant sine egne partifeller og særlig fra det voksende høyrepopulistiske Alternativ for Tyskland. I EU-systemet håper nok de fleste – både konservative og på venstresiden – at «Mutti» skal klare å ta hjem seieren nok en gang.
Siden 2005 har den 62 år gamle kvinnen fra Brandenburg i det tidligere Øst-Tyskland vært regjeringssjef i Tyskland
Et mer nasjonalistisk Tyskland, og et Frankrike med under sterk innflytelse fra Nasjonal Front, vil ryste EU i sine grunnvoller. Heller ikke i Tyskland levnes Sosialdemokratene særlige sjanser.
Og dersom Geert Wilders fra det høyrenasjonalistiske Frihetspartiet (PVV) vinner valget i Nederland 15. mars, vil det gi både Marine Le Pen og Frauke Petry i Alternativ for Tyskland ekstrem høyrevind i seilene. Wilders kniver med statsminister Mark Rutte og det mer sentrumsorienterte VVD om å bli størst i valget til nasjonalforsamling om knappe tre måneder.
Europa står foran store endringer dersom Wilders, Petry og Le Pen får makt i sine respektive land. I Frankrike har Le Pen varslet at hun vil jobbe for frexit – at Frankrike skal melde seg ut av EU, eller i alle fall droppe euroen. Bloombergs «pessimist-guide» for 2017 spår at Merkel taper valget i Tyskland og at både Le Pen og Wilders vinner – med den følge at både Nederland og Frankrike vil starte en prosess med å trekke seg ut av EU. Samtidig mener Bloombergs pessimister at Fem stjerner-bevegelsen i Italia vinner valget i støvellandet, og vil gjeninnføre liren som valuta. Og for the record: Bloomberg traff blink med både breit og Trump i sin guide for 2016.
MUNTERT? Marin Le Pen og Geert Wilders hygger seg sammen. Begge kan få politisk makt neste år. (NTB-scanpix).
Midtøsten og Sahel-beltet
På den store verdensscenen har Russland og Tyrkia foreløpig utspilt USA i spillet om Syria, og jobber mot en slags fredsavtale sammen med Iran. Hvordan Donald Trumps Midtøsten-politikk vil arte seg er det ingen som vet, men Trump har i alle fall bedt israelerne om å «holde ut til 20. januar», etter at Obama-administrasjonen avholdt seg fra å stemme – og dermed mot å legge ned veto – da FNs sikkerhetsråd i en historisk resolusjon før jul krevde full byggestans i bosetningene på den okkuperte Vestbredden og fastslo at bosetningene på okkupert, palestinsk land er ulovlige. Den er den første FN-resolusjonen siden 1979 som fordømmer Israels bosettingspolitikk – noe som kun var mulig fordi USA ikke la ned veto, slik de tidligere alltid har gjort i Israels favør.
FN anslår at nesten 93 millioner mennesker i 33 land vil trenge humanitær hjelp i 2017
Midøsten er for øvrig ikke bare Syria, Israel og Palestina. Det kriges heftig også i Jemen og Irak.
FN anslår at nesten 93 millioner mennesker i 33 land vil trenge humanitær hjelp i 2017 og har anslått et behov på rekordhøye 2,2 milliarder dollar i akutt nødhjelp.
Konfliktene i Syria, Jemen, Irak og Sør-Sudan står for halvparten av budsjettet.
Men det er flere som har behov for hjelp. I Sahel-beltet i som strekker seg tvers over Afrika sør og nord for Sahara-ørkenen – gjennom land som Senegal, Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger, Nigeria, Tsjad, Sudan, Etiopia, Eritrea, Djibouti og Somalia – har fattigdom, konflikter og ikke minst klimaendringer tvunget millioner av mennesker på flukt, rapporterer FN.
Også den åtte år lange konflikten mellom Boko Haram og militæret i nordøst Nigeria fortsetter med full styrke, og har det siste året spredd seg til Niger, Tsjad og Kamerun. 800.000 mennesker risikerer hungersnød, dersom de ikke får hjelp, hevder hjelpeorganisasjonen Oxfam.
SAHEL En sørsudansk kvinne koker mat i en av de største flyktningleirene i Afrika – Bidi Bidi i Uganda. Millioner av mennesker er drevet på flukt fra Sahel-beltet i Afrika. (Foto: NTB-scanpix).
Krig, matmangel og klimaendringer er en livsfarlig miks som vil påvirke politikken også i Norge, som et sentralt bakteppe for den kommende valgkampen før stortingsvalget i september.
Etter fire år med blå-blått styre, blir stortingsvalget selve eksamen for Erna Solberg og hennes regjering. Vinner hun, vil Høyre-/Frp-regjeringen framstå som en suksess i historiebøkene. Taper hun, vil regjeringen bli stående som et borgerlig eksperiment som ikke kunne vare.
Regjeringsalternativ
Flyktning- og asylpolitikk vil garantert stå høyt på agendaen før valget. Det samme vil regjeringsspørsmålet.
Og for Støre og Arbeiderpartiet lurer både SV og Senterpartiet som smågjedder i sivet
Vil Venstre og KrF fortsatt støtte en Høyre-Frp-regjering? De to partienes våte drøm om en Høyre-/sentrum-regjering virker uoverkommelig, så de to småpartiene vil sannsynligvis måtte holde seg for nesen og se enten mot Siv Jensen nok en gang eller snu seg rundt mot Jonas Gahr Støre.
HØYERE MAKTER? Jonas Gahr Støre må nok be om hjelp fra andre om han vil bli statsminister. Kanskje ber han til KrF og Knut Arild Hareide? (Foto: NTB-scanpix).
Og for Støre og Arbeiderpartiet lurer både SV og Senterpartiet som smågjedder i sivet, med egne knallharde krav for å støtte en eventuell regjering. Både EØS, ulv, klima og flyktninger vil ligge i enhver forhandlingspott – og alle partier med regjeringsambisjon vil måtte spise stabler med kameler for å vinne fram.
Mer tradisjonelle politiske tema – som skatter og avgifter, helse-, sosial, skole- og arbeidslivspolitikk – vil man lettere kunne enes om. Her handler det mye om blandingsforholdet – og liker man drinken i utgangspunktet glir den som regel ned selv om den er litt sterkere eller svakere enn man selv foretrekker.
Arbeidet med de tunge kommune- og politireformene vil nok gå sin gang, selv om et sterkt Senterparti sikkert vil kreve enkelte justeringer for å kunne bli med i eller støtte et regjeringsalternativ – men å reversere disse reformene totalt vil bli politisk og forvaltningsmessig umulig.
Det kan hende at det lanseres noen nye, spenstige regjeringsalternativ også. Hva med Ap, Sp og KrF? Eller Høyre, Frp og Venstre? Eller drømmen om Høyre Venstre og KrF? Kanskje en «Oslo-kopi» med SV, MdG og Ap? Med støtte av Rødt og/eller Sp?
Overraskelser vil komme. Både ute og hjemme.
Og over det hele svever handlingsregelen.
Godt politisk nytt år!
