Kommuner taper på statlige asylmottak

Beregningsutvalget for kartlegging av kommunenes utgifter til flyktninger har foretatt en undersøkelse av Utlendingsdirektoratets tilskudd til vertskommuner for asylmottak i 2015. Resultatene viser at kommuner med asylmottak hadde 1,5 ganger høyere utgifter til asylsøkere enn de fikk refundert.

I gjennomsnitt ble 65 prosent av kommunenes utgifter dekket av det generelle tilskuddet i fjor.

Kommunene må supplere statlige tilskudd med betydelige egenandeler for å gi asylsøkere de kommunale tjenester de har krav på, viser tallene fra Beregningsutvalget.

I 2015 hadde kommuner med asylmottak 1,5 ganger høyere utgifter til asylsøkere enn de fikk refundert – det innebærer at kommunene i gjennomsnitt må ta 35 prosent av regningen for de statlige asylmottakene.

Det er nødvendig å øke tilskuddene til vertskommunene slik at det gis full dekning for det arbeidet staten pålegger dem

Undersøkelsen viser at:

• Tilskuddet som skal dekke kommunenes utgifter til administrasjon, helse, barnevern og tolkeutgifter (vertskommunetilskuddet) dekket 65 prosent av kommunenes utgifter
• Tilskuddet til grunnskole dekket 62 prosent av kommunenes utgifter
• Barnehagetilskuddet dekket 82 prosent av kommunenes utgifter

15 millioner i minus

Beregningsutvalget har sett på kostnadene ved 17 asylmottak i 15 ulike kommuner. I gjennomsnitt ble 65 prosent av kommunenes utgifter dekket av det generelle statlige tilskuddet i 2015. Kommunene fikk tilsammen 28,7 millioner kroner i tilskudd for vertskommunale tjenester i de 17 asylmottakene i 2015. Utgiftene var samlet på 43,6 millioner, viser utvalgets beregninger, skriver KS i sitt nyhetsbrev torsdag. Det betyr at 14,9 millioner av disse kostnadene måtte tas fra kommunebudsjettet.

Store forskjeller

På grunn av store utgifter til enkeltpersoner, er det store forskjeller mellom kommunene.  Alle, bortsett fra to kommuner, hadde høyere utgifter enn tilskuddet. En viktig årsak til at utgiftene varierer mellom kommunene, er at beboere med særskilte behov innenfor barnevern og helsetjenester er ulikt fordelt, heter det.
Beregningsutvalget anbefaler at det på lengre sikt vurderes en innretning av vertskommunetilskuddet hvor dagens tilskudd per kommune og asylplass kombineres med en kompensasjon for særlig kostnadskrevende beboere.

Vertskommunetilskuddet ble økt fra 2015 til 2016. Med oppjusterte satser gjeldende for 2016 ville 78 prosent av kommunenes utgifter vært dekket i 2015, ifølge utvalget.
Beregning av de to andre tilskuddene, opplæring i grunnskolen og barnehagetilskuddet, viser at kommunene hadde store egenandeler også på disse områdene.

– Det er nødvendig å øke tilskuddene til vertskommunene slik at det gis full dekning for det arbeidet staten pålegger dem, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS, i en pressemelding.

– I tillegg til å øke satsene generelt, mener vi at det også bør vurderes å endre vertskommunetilskuddet, slik at kommuner som mottar asylsøkere med behov for særlig kostnadskrevende tjenester innen barnevern og helse, får en egen kompensasjon for dette, sier Helgesen.