Helsetjenesten bør rane bankene for innovasjonsmetodene deres

SYNSPUNKT. ­

Mangelen på helsepersonell er stor allerede, og den vil bare bli mer alvorlig i årene som kommer. Rapporten fra Helsepersonellkommisjonen som ble lansert nylig er tankevekkende i så måte.

Foto

InFuture

Camilla AC Tepfers  skriver om innovasjon og teknologi i Dagens Perspektiv. Tepfers er gründer og partner i inFuture, og har mer enn 20 års erfaring som rådgiver, innovasjonsdirektør, fagbokforfatter og foredragsholder. Hun har omfattende erfaring med  fremtidsstudier, strategi- og innovasjonsprosjekter. Tepfers er sivilingeniør fra NTNU, og bygget opp og ledet innovasjonssatsingen i DNB før hun var med og etablerte inFuture i 2008.

Enormt behov for helsepersonell

Tankevekkende, men ikke overraskende. For eksempel gjennomførte inFuture en fremtidsstudie på oppdrag fra Spekter i fjor. Her finner vi at nær halvparten av all sysselsettingsvekst i Norge frem mot 2035, må tilfalle helse- og omsorgstjenesten, hvis behovet skal dekkes. Det ville utarme andre sektorer, og det er ikke bærekraftig.

Vi står overfor en formidabel utfordring, som må møtes med målrettet innovasjon for å avlaste helsepersonell. Det er nettopp den typen innovasjon bankene har lykkes med de siste 20 årene. På 2000-tallet har bankene klart å firedoble aktiviteten med nullvekst i antall årsverk. Finanssektoren har i perioden en produktivitetsvekst som er 50 prosent høyere enn industrien.

Jeg kjenner bankenes innovasjonshistorie fra mine åtte år i DNB, med ansvaret for konsernets innovasjonssatsing, og nå som styremedlem i Sparebank 1 SR-Bank. Det er særlig to grep som er viktige i bankenes innovasjonsarbeid: Utnyttelse av teknologiske muligheter og samarbeid.

Utnyttelse av teknologiske muligheter

Selv om helse og bank er to helt forskjellige sektorer, er potensialet for teknologiutnyttelse likevel meget stort, også i helse.

Ett eksempel er SimpleSENSE. Det er en tøyvest som hjertepasienter kan ha på seg hjemme. Den er utstyrt med sensorer og kunstig intelligens, og den kan måle 120 millioner datapunkter per pasient per dag. Det sparer både pasient og lege for unødvendige konsultasjoner. Med bruk av denne vesten viste det seg at over halvparten tidsbruken per pasient kunne kuttes.

Et annet eksempel er å bruke kunstig intelligens til å transkribere resultater av pasientundersøkelser. Det har blant annet medført at kardiologer har kunnet håndtere 24 prosent flere pasienter per dag.

«Teknologi kan gi svært store muligheter for effektivisering av arbeidsprosesser, hvis det blir gjort riktig»

Samarbeid på tvers av virksomheter

Et særtrekk ved det norske bankvesenet er samarbeid. Samarbeid i bankfellesskapet og i allianser, som for eksempel Sparebank 1 Alliansen. Her jobber man sammen om teknologi og utvikling av effektive prosesser.

Tilsvarende kan det inngås innovasjonspartnerskap i helsesektoren. Det vil si å dele på ansvaret mellom regioner, sykehus eller kommuner. Noen er spydspiss innen ett innovasjonstema, som så de andre kan lære av. Så tar andre ansvar for andre felt.

Hensikten er å kunne bygge kapasitet og spisskompetanse på spesifikke innovasjonstema i noen virksomheter, som kan ta et hovedansvar for tidligfase innovasjonsarbeid, samt erfaringsdeling med øvrige aktører i sektoren. Løsninger blir testet ett sted og kan raskere skaleres andre steder.

Poenget er å ikke gjenta hverandres piloter, men å lære av hverandres piloter, for så å sette ut innovasjonen praksis.

Teknologi kan gi svært store muligheter for effektivisering av arbeidsprosesser, hvis det blir gjort riktig. Det forutsetter tilgang på kompetanse og ressurser som det er knapphet på. Alle kan ikke gjøre alt, så vi må samarbeide om løsningene.

Mangelen på helsepersonell er tydelig allerede i dag. Fremover blir det verre. Vi kan hente inspirasjon fra bankene til hvordan vi kan avlaste fagfolkene, ved hjelp av teknologi og samarbeid. Tiden er inne for å rane bankene for deres innovasjonsmetoder.