Jakten på den nye oljen

«Hver fjerde krone Norge tjener kommer jo fra olje og gass. Uten de penga, hva gjør vi da? Er festen over? Holder det å lage en haug med apper og slenge på no laks?» Dette er problemstillingen som løftes i en påkostet Norsk olje og gass-sponset infomercial.

Norsk olje og gass har gitt studentene ett år på å finne «den nye oljen». Studentene har hevet seg rundt og fylt en blogg med mer eller mindre troverdige overtagere etter oljen. De har til og med reist til oljekriseramma Kristiansand for å høre hva sørlendingene tror svaret er. En lurer på om det kan være sol- eller bølgeenergi. En tenåringsgutt har tro på bygg- og anlegg. IT-bransjen skal ta over for olja, sier en annen.

I dag er det politisk enighet om at vi ikke kan regne med oljen i all overskuelig fremtid. Med fallet i oljeprisen og den påfølgende arbeidsledighetsveksten på Sør-Vestlandet er denne problemstillingen mer påtrengende. Konsensus er at vi må omstille oss, og annen norsk industri må ut av oljeskyggens dal og vokse frem. Men hva skal «ta over» etter olja?

Kunnskap, kunst og øl

Noen roper at det er laksen, mens andre satser på vindkraften, ny anvendelse av tømmer, digitalisering og offshoreteknologi på havbunnen. Norske politikere snakker om at mineralnæringen skal være den nye oljen. Eller er det helautomatisert varetransport og velferdsteknologi?

I nyttårstalen pekte statsministeren ut kunnskap som «den nye oljen»-

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har også gjentatt til det kjedsommelige at en tung satsing på kunnskaps-Norge skal berge oss når oljen fases ut.

Et noe mer orginalt utsagn kom i høst fra den nye styrelederen for Nasjonalmuseet Linda Bernander Silseth:

– Kunsten er den nye oljen, og vi må se hvordan vi kan tjene mer penger på kultur, sa hun.

Øl er også pekt ut som arvtakeren etter oljen, ikke overraskende av en ølgründer som riktig nok fikk litt spalteplass av uttalelsen.

Clickbait

Og spalteplass er et stikkord her. For selv om det begynner å bli et godt brukt og velkjent triks, virker det som at det å peke ut ditt eller datt som «den nye oljen» fører til medieoppmerksomhet.

Dette hadde nok stortingsrepresentanten for Venstre i tankene da han skrev humoristisk på twitter:

DAB er den nye olja.

— Sveinung Rotevatn (@Rotevatn) December 7, 2016

Selv journalistene bruker gjerne overskrifter som «Denne dingsen/teknologien/nyvinningen kan være den nye oljen», for å lokke leserne inn i en tech-sak,

Det kan hende det var oppmerksomhet Innovasjon Norge håpet på da de påsto at offentlig data er «den nye oljen». Uttalelsen kom i forbindelse med at Altinn tilgjengeliggjorde store mengder offentlige data under Oslo Innovation Week i høst. Saken hadde nok fremstått som kjedeligere om den ikke hadde hatt den bombastiske overskriften, og kanskje ga den Innovasjon Norge en del flere klikk.

Fra svart til blått gull

En av næringene som kanskje oftest blir pekt ut som overtageren etter oljen, er den blå sektor, nemlig havbruk. Oppdrett, alger og plankton, fiskeolje skal sørge for inntekter til AS Norge. Det svarte gullet skal erstattes av blått.

• LES OGSÅ: Den nye oljen er fiskeolje - kanskje

Selvkjørende biler og elbil er også hevet frem som aktuelle kandidater.

Mannen bak Kolonial.no Karl Munthe Kaas har bedt om regler som tillater å kjøre tester med selvkjørende biler.

– Det kan være det som skal til for at norske miljøer tar en ledende posisjon på selvkjørende kjøretøy. Endringene vil få en voldsom betydning for transport verden over. Dette kan være den nye oljen, har han sagt.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen har signalisert at han er med på notene, og vil lansere et lovforslag om å åpne for selvkjørende biler på Stortinget til våren.

«Tørr å satse»

En fellesnevner for alle som peker ut en næring som «ny olje», er at de gjerne også ber om at det satses politisk på nettopp denne næringen.

Et godt eksempel på dette er administrerende direktør i Abelia Håkon Hauglis kommentar fra i våres «Bioøkonomi – den nye oljen?» Den følger oppskriften vi har blitt godt kjent med siden oljeprisfallet i 2014.

I innledningen beskriver Haugli den begredelige situasjonen med fallende oljepriser, stagnasjon i investeringer og økende arbeidsledighet.

Han presenterer så alternativet – bioøkonomi – noe som kan gi vekst og nye arbeidsplasser. Norge har spesielt gode forutsetninger for akkurat denne arvtakeren til olja. Vi kan sågar bli verdensledende på feltet.

Haugli avslutter: «Her må vi bli en ledende kunnskapseksportør. Men da må vi tørre å satse».

«Den nye oljen» finnes ikke

Det er ikke overraskende at folk i Statoil, som den nye sjefen for Statoil Nord Siri Espedal Kindem, eller at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass insisterer på at den «nye oljen» i Norge de neste 50 årene vil være nettopp olje- og gassvirksomhet.

Men også lederen i miljøstiftelsen Zero Marius Holm – en av dem som kunne skreket om at fornybar- og elektrifiseringsbransjen vil erstatte olja – slo fast på kommentarplass i Aftenposten at «den nye oljen» ikke finnes.

«Det er naivt å tro at en ny næring kan erstatte 200.000 arbeidsplasser, eller gi oss flere millioner i inntekt pr. arbeidstager slik oljen har gjort», skrev han i høst.

Avlyser jakten

Til slutt kom spikeren i kista på det frenetiske jaget etter «ny olje». I sin halvtårstale i desember avlyste statsministeren jakten.

Ingen andre bransjer kan måle seg med oljenæringens betydning for norsk økonomi. Ikke noe annet er like innbringende, utenom ulovlig virksomhet.

– Og regjeringen har ingen planer om å begynne med narkohandel, sa hun.