Store sosialhjelp-familier bor oftere i kommunale boliger

Av 132.000 sosialhjelpsmottakere i Norge i 2017, var det rundt 34.000 som forsørget barn under 18 år. Over halvparten av disse var enslige forsørgere.

Samlet ble 70.000 barn forsørget av en sosialhjelpsmottaker. De fleste enslige forsørgere bor i de største byene, 17 prosent i Oslo.

• LES OGSÅ: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb

Personer som mottar sosialhjelp, er ofte utsatt for fattigdomsproblemer, skriver Statistisk sentralbyrå.

Livssituasjonen kan være spesielt vanskelig og sårbar for enslige forsørgere. Enslige kan i større grad enn par ha problemer med å få endene til å møtes og i mindre grad ha råd til å betale uforutsette utgifter.

Uten bolig

De fleste sosialhjelpsmottakerne med barn leier bolig. Samlet sett er det 59 prosent som leier privat bolig. 28 prosent leier av kommunen, og 9 prosent eier egen bolig.

I tillegg til de som leier eller eier bolig, er det over 200 sosialhjelpsmottakere med barn uten bolig. Disse utgjør rundt 1 prosent av alle sosialhjelpsmottakerne som forsørger barn.

• LES OGSÅ: Hauglie vil skjerpe NAV-kravene for sosialhjelp

Dette er bostedsløse personer som mangler fast bolig, men som bor midlertidig hos venner og familie eller i ulike akutte eller midlertidige botilbud. Til sammenligning er det rundt 4000 bostedsløse sosialhjelpsmottakere i Norge totalt.

Videre er det nesten 1300 personer som bor i andre typer boliger av mer midlertidig eller uegnet karakter, som for eksempel institusjoner, fengsel og visse typer ettervernboliger.

Det kan også være hytter, atelier eller lignende hvor personer oppholder seg fast, men som ikke er godkjent som helårsbolig.

Store familier bor oftere i kommunal bolig

Familier med flere barn leier i større grad kommunale boliger enn familier med ett barn. Dette har sammenheng med at innvandrerfamilier med flere barn oftere leier kommunal bolig sammenlignet med familier i den øvrige befolkningen.

Kommunale boliger er ment å være en midlertidig bolig for vanskeligstilte, på vegen mot et mer varig bosted. Undersøkelser viser derimot at 17 prosent av alle barn som bor i kommunale boliger har bodd der hele livet.

• LES OGSÅ: Lettere overgang fra sosialhjelp til jobb for høyt utdannede innvandrerkvinner

Kommunene kan kreve gjengs leie for kommunale boliger, men prisene ligger ofte noe under markedspris.

Dette kan tyde på at store familier i større grad sliter med å ha råd til leiligheter til markedspris. En annen forklaring kan være at kommunene har bedre tilgang på store boliger, enn det som er tilgjengelig i det private markedet.

1 av 3 lever av sosialhjelp

Blant sosialhjelpsmottakere med barn, er det en av tre som lever av sosialhjelp. Det vil si at de har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold.

Til sammenligning lever 23 prosent av trygd eller pensjon, og 14 prosent har arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold.

• LES OGSÅ: Flere alenemødre på sosialhjelp etter kutt i overgangsstønaden

De med arbeidsinntekt har gjerne mer forbigående betalingsvansker, og sosialhjelpen blir da mer som en supplerende inntekt.

En høyere andel av de som lever av sosialhjelp, leier bolig. Flere leier også kommunal bolig sammenlignet med de som lever av trygd eller pensjon.