En flyktningsfamilie fra Syria har ankommet mottakssenteret.
REUTERS/Ina Fassbender.
Størst økning fra Syria
Antallet deltakere fra Syria økte med 39 prosent til 13.600, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere økte fra 41.600 til 44.200 fra 2016 til 2017. Antall deltakere i norskopplæring for asylsøkere ble kraftig redusert, fra 10.900 til 2400 deltakere.
Personer som får oppholdstillatelse kan være deltakere i begge ordninger i løpet av året. I 2017 gjaldt dette 671 som er med i tallene for begge ordninger.
Stor nedgang i norskopplæring
Det er klart flest deltakere fra Syria også i 2017. Antallet deltakere fra Syria i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere økte med 39 prosent fra 2016 til 2017.
Når det gjelder Eritrea og Somalia, de to landene med flest deltakere etter Syria, gikk antallet ned med henholdsvis 8 prosent til 7100 deltakere og 28 prosent til 2700 deltakere.
- LES OGSÅ: Halvparten i arbeid etter syv år
Også i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, hvor opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør en vesentlig del, var det en markant økning i deltakere fra Syria fra 2016 til 2017.
Asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, og som ikke har fått oppholdstillatelse, kan få inntil 175 timer norskopplæring for asylsøkere.
I 2017 deltok kun 2400 personer i denne opplæringen mot 10.900 i 2016. Det høye tallet i 2016 må sees i sammenheng med det store antallet asylankomster i 2015, nesten 10 ganger så mange som i henholdsvis 2016 og 2017.
Kvinner med bedre resultater
Fra mai 2014 til 2017 har det vært en markant økning i antall avlagte norskprøver hvert år. I 2014 og 2015 var det henholdsvis 24.000 og 33.000 muntlige og skriftlige prøver, mens antallet hadde økt til hele 41.000 og 59.000 i 2016 og i 2017.
- LES OGSÅ: Satser på språk, jobb og deltakelse
Statistikken for norskprøver i perioden fra 2014 til 2017 viser at innvandrerkvinner jevnt over har oppnådd bedre prøveresultater enn menn. Dette gjelder både på de muntlige og skriftlige prøvene, men forskjellen er størst på de skriftlige prøvene.
I perioden fra 2014 til 2017 har mellom 60 og 80 prosent av dem som har oppnådd nivå B2 på en av de skriftlige prøvene, vært kvinner. På muntlig kommunikasjon i den samme perioden nær 60 prosent av de som har oppnådd nivå B2 vært kvinner.
Utdanning har mye å si
Utdanningsbakgrunn fra hjemlandet viser seg å ha betydning for resultatene på norskprøvene. Av de med registrerte utdanningsopplysninger, ser man at jo lenger utdanning en har, jo bedre blir de oppnådde prøveresultatene.
Norskprøveresultatet for 2017 viser at blant dem som gikk opp til muntlig norskprøve, var det bare 15 prosent av dem som hadde utdanning på grunnskolenivå, som fikk B2.
- LES OGSÅ: Dyre nye tiltak - og ingen nye penger
Blant de som hadde enten lang og kort universitets- og høgskoleutdanning derimot, var det så mye som 46 prosent som oppnådde B2 i muntlig norskprøve.
Blant dem som hadde utdanning på videregående nivå, var det 11 prosent som fikk B2. Mellom 50 og 60 prosent av de som oppnådde B2 i en av de skriftlige prøvene, hadde høyere utdanning.
