Illustrasjonsfoto.
AFP PHOTO / ANGELOS TZORTZINIS.
De rike blir rikere og de fattigste står igjen med beskjeden inntektsøkning
Norge er et av landene med minst ulikheter i verden, men siden 2009 har inntektsforskjellene blitt større.
Én årsak er økte kapitalinntekter til dem som ligger høyest på inntektsstigen og beskjeden vekst for dem som ligger nederst. En annen årsak er økt innvandring, som har ført til flere med lavinntekt.
- LES OGSÅ: Bedre på bygda enn i byene
– Siden mange innvandrergrupper har lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen, fører økt innvandring til en større andel med lavinntekt. Risikoen for lavinntekt er fem ganger så høy i husholdninger uten stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.
Én av ti lever i fattigdom
Fra 2011 til 2016 økte andelen av befolkningen med vedvarende lavinntekt fra 7,7 prosent til 9,4 prosent, med utgangspunkt i EUs lavinntektsgrense.
En del av denne økningen kan forklares med høy innvandring de siste årene. Selv om andelen med lavinntekt blant personer med innvandrerbakgrunn gikk marginalt ned fra 2015 til 2016, er denne andelen tre ganger høyere enn gjennomsnittet i befolkningen.
Av 101.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt kommer 54,5 prosent fra innvandrerfamilier, ifølge rapporten «Lavinntekt og levekår i Norge». Andelen med barnefamilier med lavinntekt er høyest i Oslo og lavest i Rogaland og Troms.
– Mangel på arbeid, og lav inntekt, gir store utfordringer og preger barndommen til mange. Men om bare én forsørger i husstanden kommer i arbeid reduseres risikoen for lavinntekt betydelig. Om begge forsørgere kommer i jobb er risikoen forsvinnende liten, sier Åsholt.
Færre eldre, flere unge
Tidligere var eldre spesielt utsatt for lavinntekt, men dette har endret seg som følge av bedre pensjonsrettigheter. Samtidig øker antallet med lavinntekt blant aleneboere med minstepensjon, i følge rapporten.
Størst økning blant aldersgruppene med lavinntekt ser vi blant unge voksne mellom 18 og 34, noe som ofte knyttes til manglende videregående utdanning. Over tid har andelen arbeidssøkere i denne aldersgruppen gått ned, mens andelen som mottar helserelaterte ytelser har økt.
Blant dem som har størst levekårsutfordringer - ungdom, unge voksne, enslige forsørgere og barnefamilier med innvandrerbakgrunn - er det mange med mangelfulle norskferdigheter, svake kvalifikasjoner og helseutfordringer.
– Årsaksforholdene er sammensatte og krever en samlet strategi for å øke overgangen til arbeid og bekjempe fattigdom i årene framover. En av NAVs viktigste oppgaver er å bistå folk til å komme i jobb, og arbeidsrettede tjenester og tiltak er det mest effektive fattigdomsreduserende tiltaket vi har. Men vi er helt avhengig av tett samarbeid med andre instanser, som skolevesen, helsevesen og arbeidslivet selv, for å lykkes. Regjeringens inkluderingsdugnad vil også kunne bidra til felles innsats for å få flere i jobb, sier Åsholt.
