Gir sykemeldinger for å unngå utskjelling og fysiske angrep
Nå ber han myndighetene om å tydeliggjøre fastlegenes samfunnsrolle overfor det norske folk.
Norske fastleger har store utfordringer med å balansere hensynene de må ta til pasienten, samfunnet og seg selv. Det viser intervjuer utført av Uni Reserch Helse i Bergen.
Det er spesielt når pasienter vil beholde førerkortet, eller ønsker sykmelding eller en henvisning, at fastlegene kommer i skvis. En studie fra 2017 viser at en fjerdedel av norske leger minst én gang har blitt utsatt for vold fra pasienter eller pårørende. Halvparten har blitt truet med vold.
– Vi vet at leger synes dette er vanskelig. I dag blir fastlegene stående veldig alene, og vi lever i en tid der «kunden alltid har rett». Men pasienter er ikke kunder, sier doktorgradsstipendiat Stein Nilsen ved Uni Research Helse til Nrk.no.
Myndighetene øker presset
Nilsen jobber selv som fastlege og rådgivende overlege i Nav, og har trygdemedisin og sykmeldinger som forskningsfagfelt.
Han opplever at fastlegene føler et økende press – ikke bare fra kravstore pasienter, men også fra norske myndigheter.
Helsepolitiske signaler de siste årene, som Bent Høies satsing på «pasientens helsetjenester», har økt pasientenes forventning om at det er deres krav og ønsker fastlegene skal ha som førsteprioritet, mener Nilsen.
Må tydeliggjøre rollen
I den andre enden forventer myndighetene at fastlegene skal begrense antibiotikabruken, redusere sykefraværet og bruk av spesialisthelsetjenestene, påpeker han.
– Vi får kjeft fordi vi sykmelder for mye, og vi får kjeft fordi vi ikke skjønner at folk har det vanskelig, presiserer doktorgradsstipendiaten.
I tillegg til at norske fastleger trenger mer trening i konflikthåndtering, konkluderer Nilsen med at myndighetene må gå ut offentlig og tydeliggjøre fastlegenes samfunnsrolle.
Pasienter skal ikke forvente at man får sykemelding ved kun et knips med fingrene, mener han.