Finansielle utfordringer i klimaøkonomien

Arild Hervik er professor emeritus ved Høgskolen i Molde.

SYNSPUNKT. Oppdrettsnæringen er en 60 år gammel næring i Norge . Det er en forskningsbasert eksportnæring som nå nærmer seg 70 milliarder kroner i eksportverdi . I 1994 hadde jeg et foredrag som invitert foreleser på Forskermøte for sosialøkonomer med tittelen «Anvendte nytte- kostnadsanalyser». Jeg fant igjen det foredraget jeg holdt, og det står seg faglig idag .

Det ene eksempelet jeg brukte var samfunnsregnskapet for OL i Lillehammer som jeg laget sammen med 2 andre professorer i samfunnsøkonomi på henholdsvis NHH og BI for Lillehammer Olympic Commitee .

En viktig del av analysen var å vise hvor mye eksportverdier OL kunne bidra med som ettervirkning i reiselivsnæringen og i trevareindustrien . Det andre eksempelet var en nytte- kostnadsanalyse for oppdrettsnæringen og de eksterne virkninger denne skapte for villaksstammene gjennom lakselusen og rømt oppdrettslaks som blandet seg genetisk med villaksen i lakseførende elver i tillegg til å spre sykdom . Forslaget var å lage en kostnadseffektiv tiltaksplan for å redde villaksstammene . Dette er like aktuelt idag .

Det 4. eksempelet var en nytte- kostnadsanalyse for kortbanenettet i Norge hvor Widerøe hadde vært oppdragsgiver. Vi konkluderte med at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprettholde denne infrastrukturen i Norge, finansiere den over statsbudsjettet og yte tilskudd til flyselskapet for at næringslivet og lokalbefolkningen fikk et godt rutetilbud regionalt til rimelige priser . Denne analysen fikk betydning i beslutningssystemet .

Idag lever Widerøe og kortbanenettet i beste velgående og kortbanenettet er velegnet for utviklingen av en klimavennlig flyteknologi hvor elfly er aktuelt fordi elfly har kraft til rask akselerasjon som er nødvendig på kortbanenettet . I en klimaøkonomi vil vi i Norge fortsette å være blant dem i verden som flyr aller mest.

Olje- og gassnæringen eksporterte i september for 80 milliarder kroner . Equinor hadde i 3. kvartal alene en omsetning på 80 milliarder kroner og betaler grunnrenteskatt som for året 2021 vil utgjøre rundt 130 milliarder kroner som alene fra dette statlige selskapet er rundt 10% av statsbudsjettet . Staten eier Statkraft som nå har svært høy inntjening på grunn av elprisene. De betaler også grunnrenteskatt og bidrar til finansiering av velferdsstaten.

Olje- og gassnæringen skal fases ut i en klimaøkonomi. Statkraft er en grønn næring som vokser i en klimaøkonomi . Oppdrettsnæringen fremheves ofte som en av de eksportnæringer som skal vokse og bidra til å erstatte petroleumsnæringen . Denne næringen er også en grunnrentenæring som får konsesjon og tildelt et avgrenset område for produksjon, men betaler ikke grunnrenteskatt fordi eierinteresser greide å forhindre dette med lobbyvirksomhet på Stortinget.

Skal oppdrettsnæringen bli en bærekraftig fremtidig næring må de bekjempe sykdom, forhindre at villaksen forblir truet, fremme fiskevelferd og betale grunnrenteskatt. Hurumplattformen sier ingenting om grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

Yara produserer kunstgjødsel i Norge og bruker gass og elektrisitet som viktigste produksjonsfaktorer og betaler indirekte grunnrenteskatt. Hydro produserer aluminium i Norge som eksporteres til bruk i elbiler. Bygg blir indirekte også en norsk grunnrentenæring som nå har god inntjening og statlig eierskap. Den blir internasjonalt konkurransedyktig dersom produksjonen blir klimanøytral.

Norge har en velferdsstat fordi vi tidlig utviklet grunnrentenæringer som vannkraftproduksjon og olje- og gassproduksjon med statlig eierskap og hjemfallsretten for vannkraften som førte eierskapet fra internasjonale utbyggere fra 1905 over til norsk eierskap. I en fremtidig norsk klimaøkonomi vil de nye eksportnæringer fortsatt være basert på komparative fortrinn på å produsere i Norge med høyt lønnsnivå.

Men rikelig utrustet med ressurser som vannkraft , fisk, skog, mineraler, vakker og mye uberørt natur, en velutviklet infrastruktur og en godt utdannet og opplært arbeidskraft som har høy produktivitet innenfor en velorganisert økonomi med full sysselsetting . De nye eksportnæringer som vokser frem i en klimaøkonomi kan være batteriproduksjon, hydrogenproduksjon basert på elektrisitet eller gass , karbonfangst og lagring , havvind , klimanøytrale båter og solcellepaneler hvor vi hadde Rec med markedsverdi på børsen på 150 milliard kroner i 2007, men produksjonen ble nedlagt da Kina presset prisene ned .

Produksjonen er tatt opp igjen med nye eiere og her har Norge komparative fortrinn i produksjon fordi deler av verdikjeden er elintensiv industri og husstander og næringslivet har økonomi til å installere solcellepaneler på takene . Utvikling av nye næringer tar lang tid og omstillingen til en klimaøkonomi skjer i tett samspill mellom markedsaktører og en aktiv offentlig næringspolitikk som har særpreget Norge siden vi ble et selvstendig land i 1905 med egen grunnlov fra 1814 .

Men staten bestemmer ikke alene fremtidige eksportnæringer hvor de eksportnæringer overlever i Norge som er konkurransedyktige i en internasjonal markedskonkurranse. Om vi her vil finne oppdrettsnæringen vil avhenge av om det blir en bærekraftig næring med grunnrenteskatt i en klimaøkonomi som vil gi nye rammebetingelser for alle næringer i Norge.

Statnett og Gassco er statlige bedrifter som er opprettet for å ivareta statens interesser for å koordinere utbygging og drift av høyspentnettet og gassrørinfrastrukturen for at grunnrenten høstes ved produsentleddet og skal sikre at grunnrenteskatten kommer inn i statskassen med bare kostnadsdekning i distribusjonsleddet . Etter de sterke økningene i elprisene i høst er det satt ned et ekspertutvalg som skal se nærmere på dette . Det viktigste bidrag vi kan gjøre for å avhjelpe energikrisen i Europa er å eksportere så mye gass vi makter å få frem til rekordhøye gasspriser.

Et særtrekk i en klimaøkonomi er større og raskere endringer og omstillinger i næringslivet . Klimakonsekvensene beskrives med at været blir villere, våtere og varmere. Noen områder blir ubeboelige på grunn av varmen og tørke og noen på grunn av issmelting og høyere havnivå og mer styrtregn, flommer, rasfare og orkaner. Noen områder blir mer fruktbare og vi vil oppleve store flyttestrømmer fra ubeboelige områder til de nye fruktbare områdene. Klimasystemet er komplekst, og den globale klimaøkonomien er kompleks.

Norge er et lite, oversiktlig land med tradisjoner for statlige og kommunale tiltak og stor tillit i befolkningen til å følge lover, regler, påbud og forordninger. Staten vil utvikle standarder innenfor et europeisk system som vil gjøre det enklere for forbrukerne og næringslivet å velge klimaøkonomisk. Det offentlige har årlig innkjøp på rundt 600 milliarder kroner og i en klimaøkonomi vil det bli stilt klimaøkonomiske krav til selgerne som må dokumentere klimaavtrykkene i sine leveranser .

Statsbudsjettet er det viktigste planleggingsverktøy inn i en klimaøkonomi. Min første faste ansettelse hadde jeg i Forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå som sosialøkonom i 1977 . Der arbeidet jeg med utvikling av ressursregnskap som var et statistisk regnskap som viste hvilke reserver Norge disponerte i den naturkapitalen vi har råderett over , hvor mye vi årlig innlemmer i økonomien vår for å skape økonomiske verdier og hvilke miljøavtrykk i naturkapitalen det årlige ressursuttaket skapte. Ressursregnskapet ble koblet til det økonomiske nasjonalregnskapet for å kunne bruke de økonomiske planleggingsmodellene til å lage ressursbudsjetter.

Kina står for 28% av de globale klimagassutslippene og det knytter seg spenning til om de forplikter seg i Glasgow . De har tidligere forpliktet seg til å bli klimanøytrale i 2060 . "China goes green" leste jeg i vinter . De har vært langt fremme på å bidra til å utvikle , produsere og ta i bruk teknologi innen høyhastighetstog , solceller , vind og atomkraft . De er store innenfor elektronikk og gjør nå sitt inntog innen elbilproduksjon. Kina kan bli en viktig aktør for å utvikle 4. generasjon atomkraftteknologi som utnytter brennstoffet mer effektivt slik at avfallsbehandlingen er håndterbar og bygging i fjell med moderne sikkerhetssystem reduserer risikoen for ulykker til et minimum.

EU leder an med offensive tiltak i Glasgow med å forplikte seg til en reduksjon i klimagassutslippene på 55% frem mot 2030 og bli klimanøytrale i 2050 . USA er tilbake igjen med å forplikte seg til reduksjoner på rundt 50% . Norge skal også forplikte seg til å redusere klimagassutslippene med 55% i forhold til 1990 nivå . Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har i sin programerklæring sagt at han som overordnet ansvarlig vil forhandle karbonbudsjetter med departementer med høye utslipp som om de forhandlet om penger . Det blir ikke lett for det kommer i konflikt med de etablerte forhandlingene om de økonomiske budsjettrammene og finansministeren er Trygve Slagsvold Vedum.

Arbeidet med karbonbudsjetter vil berøre hele bredden av økonomiske virkemidler. Det vi vil merke aller best er tiltakene som vil oppleves som pisk som er konsekvensene av en karbonpris som skal tredobles opp til 2000 kroner per tonn karbonutslipp frem mot 2030. Da blir bensin- og dieselprisen høyere . De politiske forhandlingene i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 vil mye dreie seg om hvordan disse prisøkningene skal kompenseres så ikke den økonomiske belastning slår skjevt ut fordelingsmessig og etter regioner. Blir kompensasjonen gitt som reduserte bruksavgifter på bilbruk vil priseffekten som reduksjonen i karbonutslipp bli mindre. Kompenserer man med mer generelle tiltak som bedrer disponibel inntekt gjennom bostøtteordningen i Husbanken og sosialstøtten til kommunene blir klimaeffekten bedre. Tiltak etter regioner kan være å innrette tiltak etter differensiert arbeidsgiveravgift som virker både til å påvirke lønnsnivået i distriktene og bedrifter som rammes av høyere drivstoffpriser , men er ikke så godt synlig og er lett et kostbart virkemiddel. Enova er opprettet med siktemål å fremme energiøkonomisering og ny klimateknologi med mindre energibruk og klimateknologi som bruk av solceller på hus- og hyttetak og på næringsbygg. Rammene til Enova øker trolig i det første statsbudsjettet til den nye regjeringen som trenger noen gulerøtter og ikke bare pisk som vil være oppfatningen av prisøkningene på drivstoff og elektrisitet . I de større byene våre har vi de fleste kontorarbeidsplassene hvor arbeidstakerne kan velge hjemmekontor 2-3 dager i uken og derved spare transportutgifter . Det er også her man har best utviklet kollektivtransport hvor takstene blir holdt nede og rutetilbudet oppe med økte subsidier og fleksibilletter for arbeidsreisende med hjemmekontor. Så langt sitter norske borgere på den grønne gren ut fra det vi vet om klimaøkonomien .

Det som samlet er innrapportert foran åpningen av klimatoppmøte i Glasgow 1. november 2021 peker mot en global oppvarming på 2,7 grader. Som statsminister i et olje- og gasseksporterende land og et av de rikeste land i verden ble Jonas Gahr Støres tale fulgt med argusøyne av en internasjonal presse .

Støre legger vekt på finansiering av de forpliktelsene Norge har forpliktet seg til i Regnskogfondet. Videre vil han følge opp forpliktelsene til å finansiere klimatiltak i utviklingsland og vil varsle at Norge dobler støtten til slike tiltak for å redusere utslippene i utviklingsland.

Jens Stoltenberg var i sin tid leder av den gruppen under klimatoppmøte hvor forslagene var at de rike landene årlig skulle bevilge 700 milliarder $ for å redusere klimagassutslippene i fattige land. Norge var tidlig i front for å innføre carbonavgifter og omsettelige kvoter som er utslippstillatelser som omsettes i et internasjonalt marked for å gi en rettighet for utslipp begrenset til den kvoten du betaler for det enkelte år.

Det nye siden Parisavtalen er at dette nå er et marked som er viktig i EU og prisen for utslipp av et tonn CO2 ha økt fra 300 kroner til 600 kroner og skal opp til 2000 kroner innen 2030. Det oppnår EU ved bare å trekke ut tilstrekkelig mangle kvoter som destrueres og da øker prisen på utslippstillatelsen. Norge er innlemmet i EU sitt kvotesystem og oljeselskapene på norsk sokkel betaler både kvotepris og CO2 avgift. Kvotesystemet er også utviklet som et globalt marked hvor de rike landene kan kjøpe klimakvoter fra fattige land som da får realisert rimelige klimagassutslipp for at de rike landene skal oppfylle sine forpliktelser fra Parisavtalen.

Norge med vår nye miljøvernminister Espen Barth Eide skal sammen med Singapore lede arbeidet med at regelverket for denne internasjonale mekanismen skal fungere bedre. Idag er problemet dobbeltelling med at kjøper regner inn reduksjonen i sitt klimaregnskap og selgeren regner reduksjonen inn i sitt regnskap slik at vi får en dobbeltelling. Det siste temaet Jonas Gahr Støre vil ta opp er utslipp av metan fra ulike kilder som den nest viktigste klimagassen . Det blir også spennende å følge denne talen til statsministeren når han kommer inn på olje- og gasstiltak når han redegjør for hvordan Norges plan for en reduksjon på 55% av sine klimagassutslipp frem mot 2030 skal implementeres. Det internasjonale kapitalmarkedet er spesialist interessert i den norske klimapolitikken fordi Stortinget styrer rammebetingelsene for Oljefondet som er verdens største pensjonsfond som investerer på børser, statlige fondspapirer og fast eiendom og infrastruktur globalt .