Foto
Heidi Sandstrom / Unsplash

Vi vil bruke pengene smartere og spare mer i 2018

Publisert: 8. januar 2018 kl 10.39
Oppdatert: 8. januar 2018 kl 10.39

7 av 10 har økonomiske nyttårsforsetter for 2018, viser en ny undersøkelse. Mange ønsker å styrke privatøkonomien ved å kutte i sløsing, forbruk og unødvendige utgifter og heller spare mer.

Trene mer og spise sunnere er kjente og tradisjonelle nyttårsforsett for mange nordmenn. Men et bedre liv og en ny livsstil handler om langt mer enn aktivitet og kosthold. I en forbrukerundersøkelse som Respons Analyse har utført for SpareBank 1, svarer hele 72 prosent at de har økonomiske nyttårsforsetter for 2018. I snitt har hver nordmann tre forsett for privatøkonomien i det nye året.

Smarte kutt

Dette er de mest populære nyttårsforsettene: 30 prosent vil kutte i unødvendige utgifter, 27 prosent vil redusere forbruket, 25 prosent vil spare mer og like mange vil sløse mindre.

– Mange opplever at de bruker mye penger på ting de egentlig ikke trenger. Da er det smart å kutte der det svir minst, i unødvendig forbruk og sløsing, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1.

Spare til bolig

Særlig de unge innser at det kreves tiltak for å få en trygg økonomi og spare opp til sin første bolig. De i aldersgruppene under 35 år har mindre sløsing og mer sparing på topp over sine økonomiske nyttårsforsetter.

Saken fortsetter under annonsen

– Mindre sløsing gir rom for å spare mer. Så enkelt er det, men det er om å gjøre at forsettene fører til konkret handling. Med litt disiplin og tålmodighet vil de unge se at sparingen gir resultater og at drømmen om egen bolig er innenfor rekkevidde, sier forbrukerøkonomen.

Inkassofellen

Langt flere menn enn kvinner har som forsett å betale raskere ned på kredittkortgjeld og forbrukslån. På den annen side er kvinner i mye større grad enn menn opptatt av å få bedre oversikt over inntekter og utgifter.

– Menn topper statistikken over inkasso og betalingsanmerkninger. Ingenting ville være bedre enn om menn faktisk tar tak og prioriterer nedbetaling av dyr gjeld før de havner i inkassofellen, sier Gundersen.

Miljø og bærekraft

Et spennende funn i undersøkelsen er at mange ønsker å være mer miljøbevisste i sitt daglige forbruk. Hele 15 prosent, eller vel 600 000 personer ønsker å kjøpe mindre nytt og mer brukt i 2018. Samtidig svarer 13 prosent, eller nærmere 550 000 at de vil handle mer bærekraftige og rettferdige produkter.

– Jeg tror stadig flere opplever at bruk og kast-holdningen vi har i Norge og andre rike land ikke kan fortsette. Ved å velge gjenbruk og produkter som er produsert på en rettferdig og forsvarlig måte kan hver enkelt av oss bidra litt til en mer bærekraftig utvikling, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen.

Saken fortsetter under annonsen

Slik lykkes du med dine økonomiske nyttårsforsetter

Oversikt: 

  • Du må vite hva du bruker penger på for å kunne gjøre de smarte grepene. Gå gjennom alle transaksjonene for de siste månedene for å finne ut hva pengene er gått ti.

Småutgiftene: 

  • Bruker du stadig vekk litt penger på taxi, smågodt, take away, uteliv, velvære, brus, kjøpekaffe, spill, småmåltider, snus osv.? Finn ut hvor mye sløsingen og småutgiftene koster deg

Kutt ned og kutt ut: 

  • Gå gjennom oversikten du har laget og bestem deg for hvilke utgiftsposter du kan kutte ned eller kutte ut. Her er det mye å spare

Plan for pengene: 

  • Når du vet hvordan du har brukt pengene tidligere, er det mye lettere å lage en plan – eller et budsjett – for hvordan du vil bruke pengene fremover

Skaff deg gode pengevaner: 

  • Og luk vekk de dyre og dårlige vanene
  1. Alltid spar noe av inntekten – ikke bruk opp alt du tjener hver måned
  2. Spar ekstra når boliglånsrenten er lav – eller betal ekstra ned på boliglånet ditt
  3. Forsiktig med kreditt – ikke handle på kreditt uten at du vet at du kan betale raskt tilbake
  4. Betal regningene ved forfall – og unngå gebyrer og strafferenter
  5. Skriv handleliste før du går i butikken – da unngår du dyr impulshandel
  6. Snakk med din partner om økonomi – to tenker bedre enn en
  7. Jobb ekstra om du kan – da får du ekstra god råd

Kilde: Sparebank1