Regjeringen skal opp til klimaeksamen

– Regjeringen skal opp til muntlig og skriftlig klimaeksamen når forslaget til revidert nasjonalbudsjett legges fram 15. mai, sier Arbeiderpartiets Else-May Botten til NTB.

Hun mener gode løsninger og et marked for fangst og lagring av CO2 er det viktigste Norge kan bidra med når det gjelder å nå klimamålene i Paris-avtalen.

– For å rigge oss for framtida må vi gå inn for et fullskalaprogram for fangst og lagring av karbon, sier Botten.

Tre prosjekter

Arbeiderpartiet krever at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har prioritert å gå videre med de tre industriprosjektene Norcem i Brevik, Yaras på Herøya og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.

– Norge har kompetanse, forskningsmiljøer og industri som gjør det mulig å innta en pådriverrolle i å utvikle ny teknologi. Globalt vil klimagassutslipp fra industrien forbli høye uten et omfattende teknologiskift. Her kan vi gå i front, sier Botten.

I forslaget til statsbudsjett i fjor høst satte regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette ble avsatt til å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing i industrien. I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.

Får støtte

SVs Kari Elisabeth Kaski sier hun er spent på hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett om karbonfangst og lagring (CCS).

– Forventningen er klar: Regjeringen må levere på lovnadene sine. Det innebærer tilstrekkelig bevilgninger til å videreføre arbeidet med CO2-fangst og lagring i Norge og forprosjektering av flere aktuelle prosjekter, sier hun til NTB.

Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes er inne på det samme.

– Vårt viktigste krav til revidert er at alle de tre CCS-prosjektene videreføres. Ifølge Det internasjonale energibyrået vil det bli dyrere å nå målet om maks 2 graders oppvarming med mindre vi lykkes med CCS. Vi har lagringskapasitet på sokkelen og kan bruke kompetanse fra oljeindustrien til å utvikle en ny mer framtidsrettet næring, sier han.

Ba om pengehjelp

Statsminister Erna Solberg (H) anslo i fjor høst at det vil koste årlige milliardbeløp å gå videre i det hun beskrev som «neste fase» i arbeidet med CO2-fangst og lagring. Hun viser til at arbeidet går over fra utvikling og utredning til vedtak om utbygging og drift.

– Det er nå byggingen skal skje. Vi har ikke de nøyaktige tallene på bordet nå, men det er ikke tvil om at det vil koste mange penger, sa hun da temaet var oppe i spørretimen i oktober.

Allerede da varslet hun at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et endelig svar i løpet av vårsemesteret og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Så sent som i april ble kostnadene ved prosjektene på nytt problematisert – denne gang av olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Under en større energikonferanse i Berlin møtte han EUs energikommissær Maros Sefcovic og ga uttrykk for et ønske om økonomisk støtte fra EU.

– Dette er et tungt løft for ett land. Det var mitt hovedbudskap til Sefcovic i dag, sa Søviknes til NTB etter møtet.