Uklar ansvarsfordeling og vanskelig tilgang for frivillige

Flere frivillige meldte seg til innsats, bidro med å møte umiddelbare humanitære behov, da flyktningkrisen satt inn i 2015. Mange satt seg på et fly  til Hellas og dro for å hjelpe til der krisen rammet hardest.

I en fersk rapport utarbeidet av Frivillighet Norge kommer det frem at mye av denne aktiviteten og kompetansen som ble bygget opp i løpet av 2015 og 2016 er videreført.

• Les også: Alle partiene vil innføre full momskompensasjon

Norge vil dermed ha enda bedre forutsetninger dersom en lignende situasjon skulle oppstå i fremtiden.

 -Frivillige gjorde alt fra å hjelpe til helt i ankomstfasen, med mat og klær, sosiale møteplasser, språkopplæring, kvinnekafeer, aktiviteter for barn og unge, også videre. De bidro med hverdagsintegrering i praksis, forteller Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær i Frivillighet Norge til nettstedet.

• Les også: Sikrer seg unik IT-kompetanse av å jobbe som frivillig

«Forutsetningen for dette er at det offentlige tar ansvar for å styrke frivillighetens rammebetingelser og at frivilligheten selv tar ansvar for å videreføre og utvikle de gode aktivitetene og møteplassene som oppsto som følge av den akutte situasjonen», skriver rapportforfatterne.

Kapasitetsmangelen

Frivillig innsats og bred deltakelse bidro til at det norske samfunnet klarte å håndtere flyktningsituasjonen fra høsten 2015 på en måte som dempet konflikter, konkluderes det med i rapporten.

«Det frivillige Norge stilte opp da det gjaldt som mest, med et mangfold av aktiviteter som humanitært arbeid, sosiale aktiviteter og politisk arbeid».

• Les også: – En har mislyktes fra dag én dersom jobbetilbud blir veldedighet 

Men hva ville skjedd dersom ikke sivilsamfunnet hadde bidratt i like stor grad som det gjorde?

Rapporten gir ikke et vitenskapelig svar på dette, men medlemsorganisasjonene som har svart på undersøkelsen har likevel sine teorier:

Først og fremst ville kapasitetsmangelen i mottaksapparatet vært mye større.

Det offentlige må ta ansvar for å styrke frivillighetens rammebetingelser

«Det er åpenbart at den store aktiviteten frivilligheten organiserte ikke kunne vært utført av offentlig ansatte.»

• Les også: – Et urettferdig stort ansvar for enkelte land 

Kommuner og statlige etater var allerede strukket til bristepunktet, og flere av behovene som frivillige dekket oppsto nettopp som følge av at det offentlige mottakssystemet ikke kunne håndtere situasjonen, påpeker rapporten.

«Dersom frivillige ikke hadde stilt opp ville mange flyktninger ikke fått dekket sine grunnleggende behov, og enda flere ville manglet et meningsfullt aktivitetstilbud eller kontakt med det norske samfunnet utenfor mottaksapparatet.»

– Dårligere integrering

Frivillighet Norge understreker at frivillige kan bidra med noe kvalitativt annerledes enn lønnede fagfolk i integreringsarbeidet.

«Møtet mellom en frivillig og en flyktning er et møte mellom medmennesker – ikke et møte mellom en ansatt og en klient.»

Møtet mellom en frivillig og en flyktning er et møte mellom medmennesker

• Les også: EU-kommisjonen: EU-landene lever ikke opp til flyktningsengasjementet

I tillegg gir mange organisasjoner flyktningene selv mulighet til å engasjere seg som frivillige, noe som både gir mestringsfølelse, nettverk og kunnskap om det norske samfunnet og dermed styrker integreringen.

De etablerte frivillige organisasjonene klarte, i et godt samspill med nye initiativ som oppsto spontant, i stor grad å fange opp engasjementet og gi folk muligheter til å engasjere seg på en konstruktiv måte.

Motsetninger og konflikter

«Samtidig oppsto til tider konflikter mellom offentlig personell som skulle bistå flyktningene, og engasjerte frivillige som ville hjelpe.»

Informanter har oppgitt at det finnes eksempler på at kontakt med politi og myndigheter ikke bidro til å realisere tiltak, men forsinke dem.

• Les også: Slik kan frivilligheten styrkes gjennom digitalisering 

«Det er grunn til å tro at organisasjonene, gjennom sin tilrettelegging og dialog med UDI, kommuner, politiet og andre aktører, bidro til å dempe og forebygge slike konflikter.

Uten dette bidraget ville ansatte i kommuner, statlige etater og mottak trolig måttet bruke mer kapasitet på å forholde seg til engasjerte enkeltpersoner, konkluderer rapporten.

«Dette ville svekket det offentliges kapasitet til å bistå flyktningene, men kunne ogsåvpå sikt redusert tilliten mellom innbyggere i Norge og myndighetene.»

Forutsigbart samarbeid

Frivillighet Norge spurte sine medlemsorganisasjoner hva som må til for at Norge skal stå bedre rustet om en lignende flyktningsituasjon skulle oppstå i fremtiden.

De mente at det var helt avgjørende å ha avtaler før en krise som sier noe hva Utlendingsdirektoratet (UDI) kan stille med og hvordan samarbeidet med frivilligheten skal foregå i en presset situasjon.

• Les også: Vi donerer stadig mer spontant

Andre forslag er:

• Bedre ansvarsfordeling mellom kommunene og frivilligheten.
• Koordinering av frivillige.
• Opplæring og krav til nye frivillige
• Bedre ivaretakelse av de frivillige
• Psykososial støtte for nyankomne flyktninger
• Respekter frivillighetens egenart

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner gjennomført i september og oktober 2016, fokusgruppe i Frivillighet Norges Forum for inkludering, samt intervjuer med personer i et utvalg av organisasjonene som bidro.