NY ENERGI: Norske Norfund investerer mye i energiprosjekter i utviklingsland. Nå skal de få mer penger til slikt, skriver regjeringen i Utviklingsmeldingen.
Stockphoto.
Stadig mer bistand bindes opp med betingelser
Ifølge regjeringens ferske Utviklingsmelding, skal Norge øke sin andel av næringsrettet bistand. Blant annet vokser budsjettene til det statlige investeringsselskapet Norfund med 50 prosent – fra dagens 1,5 milliarder til 2,25 milliarder – altså en økning på 750 millioner. Satsing på fornybar energi-utvikling i utviklingsland dobles – fra 500 millioner til 1 milliard kroner.
DA HAN MØTTE HENNE: Utenriksminister. Børge Brende vil at hun sektoren til næringsminister Mobica Mæland skal trekkes mer med i norsk bistand. (Foto: NTB-scanpix).
«Større kapitalstrømmer må mobiliseres, primært fra private kilder. En stor utfordring for bærekraftig næringsutvikling er tilgang på risikovillig kapital. Ved å bidra til bedre rammevilkår og avlaste risiko kan bistand virke katalytisk for økte private investeringer», skriver regjeringen i Utviklingsmeldingen.
LES MER:
- Utviklingsmeldingen: Dobler bistanden til fornybar energi og religiøse minoriteter
Vil unngå bistand med betingelser
Alle er i og for seg enige i at næringsutvikling er viktig for å få til vekst og framgang i fattige land. Men et problem som ofte knyttes til bistand der næringslivet er involvert er at bistandsmidlene da blir bundet opp – det følger betingelser for mottakerlandet om for eksempel å handle med en bestemt bedrift i giverlandet.
I OECD har medlemslandene faktisk blitt enige om å unngå slike bindinger. Og mens de fleste giverland i dag baser sin bistand på helt eller nesten helt ubundne midler – med andre ord som ikke har noen betingelser knyttet til sin giverglede – har et mindretall av giverland i OECD-området økt sine nivåer av såkalt bundet bistand, heter det i en fersk OECD-rapport.
Dette er ifølge OECD i strid med en avtale OECD-landene gjorde seg i mellom i 2001, der man ble enige om å gradvis droppe å stille betingelser om business i bistandsprosjekter.
«Ved å frigjøre bistanden fjerner man juridiske og regulatoriske hindringer, samt åpner for konkurranse om anskaffelser i mottakerlandet finansiert av offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette reduserer kostnadene og gir mottakerlandene større eierskap til bistandsprogrammer», heter det i den felles OECD-erklæringen som oppfordrer alle medlemslandene til å forplikte seg til å gi såkalt «ubunden» bistand.
OECD-rapporten som ble publisert tirsdag denne uken, viser imidlertid at OECD-fellesskapet er i ferd med å slå sprekker når det gjelder prinsippet om fri og ubunden bistand.
- Les hele OECD-rapporten her (ekstern lenke)
Trenden snur?
Det er 30 OECD-land som omfattes av avtalen fra 2001 om at bistanden til de aller fattigste landene må være ubundet. Og en stund gikk det den veien man håpet: I gjennomsnitt var 89,5 prosent av bistanden fra OECD-landene til de aller fattigste landene ubundet og fri i 2013. Men så snudde det. I 2015 var andelen ubundne midler falt til 83,5 prosent – det laveste nivået siden 2009, heter det i rapporten.
Norge har i flere år vært blant de «flinkeste i klassen» – med 100 prosent frie og ubundne bistandsmidler til de fattigste mottakerlandene. Både i 2012, 2013 og 2014 var 100 prosent av den norske bistanden fri. Men i 2015 så man en endring. Da sank andelen fri og ubundne midler til 96,7 prosent. Ingen katastrofe, dersom dette nærmest er tilfeldig, men OECD frykter at man med disse tallene for Norge og flere andre land nå ser starten av en ny trend.
Også andelen frie og ubundne midler til bistand totalt faller, ifølge OECD. Fra 78,6 prosent i 2014 til 76,2 prosent i 2015.
Dette er bekymringsfullt, mener OECD.
Prinsippet om ubunden bistand har alltid stått sterkt i Norge
Må følge med
Også norske hjelpeorganisasjoner mener utviklingen gir grunn til bekymring.
– Prinsippet om ubunden bistand har alltid stått sterkt i Norge. Det er interessant at OECDs rapport viser at norsk bistand til de fattigste landene ikke møter våre forpliktelser om at all bistand skal være ubunden. Det er ikke klart hva dette skyldes, men vi håper dette er et unntak og ikke begynnelsen på en trend, sier utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna, Irene Dotterud-Flaa. Hun påpeker at bistand som bindes som oftest er dyrere – og at det i enkelte tilfeller fører med seg opptil 30 prosent kostnadsøkning.
– Det er derfor ikke bare rettferdig, men også smart, å holde bistanden helt ubundet. Som OECD påpeker er dette særlig viktig å være oppmerksom på nå som flere donorland, deriblant Norge, øker satsningen på privat sektor, sier Dotterud-Flaa.
UD: Fortsatt ubundet bistand
I UD holder de fast på at norsk bistand er ubundet.
«Norge har i lang tid, gjennom skiftende regjeringer, hatt som hovedprinsipp at norsk bistand skal være ubundet. Dette ligger fast. Også norsk næringslivsbistand følger disse prinsippene», skriver Utenriksdepartementet i epost til Dagens Perspektiv. De ber oss ta kontakt med Norad for «spørsmål om det lille avviket i 2015».
I Norad forstår man ikke hvordan OECD kan ha kommet fram til det nye «norske tallet» for 2015. Ifølge leder av statistikk-kontoret, underdirektør Geir Johansen, rapporterte Norge at 100 prosent av bistanden var ubundet også i 2015.
– Jeg sjekket hva vi har innrapportert i 2015, og alle utbetalinger og kommitteringer dette året ble innrapportert som ubundet, så her er jeg usikker hva OECD har gjort for å komme frem til noe annet, sier Geir Johansen i Norad.
En del av forklaringen fra OECD selv på at flere land det siste året har mindre ubundet bistand, er at man gjennom FNs Agenda 2030 og de nye bærekraftsmålene i FN har uttrykt et ønske om å øke betydningen av privat sektor innen bistand og utvikling.
I seg selv er dette positivt, men en større rolle for private aktører øker også risikoen for potensielle konflikter mellom utvikling og forretningsmessige mål – noe som igjen kan føre til økende forekomster av «bundet bistand», skiver OECD i sin rapport.
Det vil være viktig for OECD å ta tak i disse bekymringene og avklare hvor grensene går for privat sektor når det gjelder forpliktelser knyttet til bistand, heter det i OECD-rapporten.
Ikke alltid vinn-vinn
KRITISK: – Når partnerskap med næringslivet knyttes tett inn i bistandsvirksomheten skal en holde tunga rett i munnen for å vite hvilke interesser en tjener, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin. (Foto: Norsk folkehjelp).
Norsk Folkehjelp har tidligere kritisert regjeringen for en nærmest ukritisk satsing på næringsrettet bistand. Der i gården håper de endringene som kommer fram i OECD-rapporten ikke kommer som et resultat av en villet politikk.
– Målet med bistand er jo å redusere økonomiske forskjeller og fremme demokratisering. Norge har fortsatt nesten ikke bunden bistand. Den nye utviklingsmeldingen sier da også at kommersielle hensyn ikke skal styre næringsinnsatsen. Det er bra, sier generalsekretær Henriette Westhrin. Men alt er ikke like bra, mener hun:
– Samtidig viser Utviklingsmelingen til at norsk næringslivs engasjement i lavinntektsland er en vinn-vinn situasjon der landene får jobber og vi nye markeder. Den analysen blir for enkel. Når partnerskap med næringslivet knyttes tett inn i bistandsvirksomheten skal en holde tunga rett i munnen for å vite hvilke interesser en tjener, sier hun.
– Det er ikke alltid en vinn-vinn situasjon og den nye sterke vektleggingen av partnerskap med næringslivet kan føre til en ny form for bundet bistand, ikke formell, men i praksis, framhever Westhrin.
Generalsekretæren i Norsk Folkehjelp påpeker at vi i alt utviklingssamarbeid må ha en bevisst holdning til hvem som tjener og hvem som taper på det vi gjør.
– Det er hverken norsk næringsliv eller økonomiske eliter i landene som skal stå igjen som vinnerne, men hele samfunnet og spesielt de som i dag ikke får ta del i den økonomiske veksten.
– Norge har tradisjonelt vært det landet som ikke har bundet bistanden, og den norske tradisjonen for ubunden bistand er viktig for å sikre at midlene brukes til å svare på behov hos land og organisasjoner i sør, ikke til å fremme egne interesser, sier Henriette Westhrin.
Den nye sterke vektleggingen av partnerskap med næringslivet kan føre til en ny form for bundet bistand, ikke formell, men i praksis
Har mye av skylda selv
Det kan virke pussig at OECD nå melder om bekymring for mer bundet bistand. Særlig dersom det er økte private næringslivsinvesteringer som en del av bistanden som er årsaken. OECD har nemlig selv gått inn for å trekke privat næringsliv tettere på bistandspolitikken. På et møte i Paris i oktober i fjor startet OECD-landene arbeidet med å rede grunnen for hvordan private investeringer kunne brukes hyppigere som en del av bistandsarbeidet. Og allerede da møtte de sterk kritikk fra organisasjonene.
– Dette er de største endringene i måten de 36 OECD-landene innretter og rapporterer sin bistand og utviklingshjelp på 40 år, advarte den europeiske hjelpeorganisasjon Eurodad i fjor høst.
Det mente OECD var å ta vel hardt i.
«Møtet dekker ulike problemstillinger, blant annet diskusjoner om mulige måter å mobilisere mer støtte fra privat sektor for å møte FNs nye bærekraftsmål, het det i en uttalelse fra OECD i forbindelse med møtet i oktober i fjor. Videre het det at OECD ikke forventer å bli ferdig med diskusjonene før mot slutten av 2017 eller tidlig i 2018.
LES MER:
