Bergen er en av kommunene som har testet ut metoden «Housing first» for å sikre at hjemøse rusmisbrukere med psykiske helseplager selv får velge hvor de skal bo.
NTB-scanpix.
– Snur den tradisjonelle hjelperrollen på hodet og setter brukerne i førersetet
Fredag la forsker Inger Lise Skog Hansen frem rapporten «Fra bostedsløs til varig bolig. Evaluering av forsøk med Housing first i Bergen og Sandnes» under et Fafo-seminar.
- Les også: Tilbake til institusjonene
Det som er nytt og annerledes med Housing first metoden sammenlignet med andre metoder er at man tilnærmer seg brukerne på en helt annen måte. Brukerne har valgfrihet til hvor de vil bo, hvordan de vil bo og hvilke tjenester de ønsker.
– Det å jobbe på denne måten kan være veldig krevende. Har snudd den tradisjonelle hjelperrollen på hodet og satt brukerne i førersetet, sier Hansen.
Svært sårbar gruppe
De tilsammen 50 brukerne eller deltakerne i prosjektene i Bergen og Sandnes har vært hjemløse over lengre tid og har slitt med omfattende rusproblemer og psykiske helseplager.
Mange av deltakerne har en svært kaotisk bakgrunn fra boligmarkedet og de har heller ikke klart å nyttiggjøre seg av de ordinære tilbudene i kommunene. De har vært hjemløse og levd under veldig vanskelige forhold.
Rus og hjemløshet er et område som mange kommuner opplever som utfordrende
Sju av ti klarte å bli boende i boligen etter at prosjektet ble avsluttet. Dette er en noe mindre prosentandel enn det som har vært resultatet i New York der prosjektet Housing first først startet opp.
- Les også: Livsviktige prioriteringer
– Relasjonsbyggingen er viktig. De ansatte i teamet rundt brukerne skal respektere brukernes perspektiv og sammen med deltakerne bidra til refleksjon, sier Hansen.
Rus og psykisk helsearbeid er områder hvor mange kommuner har store utfordringer. Mange rusmiddelavhengige er hjemløse.
– Brukerne snakker mye om det å få hjelp til å leve sine egne liv på sine premisser. De er mistroisk til hjelpeapparatet og har liten tiltro til systemet. Etter prosjektet snakket derimot både ansatte og deltakere om hvor glade de hadde blitt i hverandre og hvordan de har etablert tettere relasjoner, forklarer Hansen.
Stor entusiasme
Housing first har vakt stor entusiasme rundt om i kommune-Norge og det er mange steder som nå er i gang på å teste ut prosjektet.
Regjeringen har også lovet at det vil bli gitt midler til videreføring av denne typer prosjekter.
– Rus og hjemløshet er et område som mange kommuner opplever som utfordrende, forklarer Hansen.
I Bergen og Sandnes ønsket de å holde seg tro til den amerikanske modellen, men det har ikke blitt brukt spesialkompetanse i teamene rundt brukerne.
– Den norske velferdsstaten er veldig annerledes enn det amerikanske samfunnet. Det er likevel interessant å se hva denne modellen bringer inn i vårt velferdssamfunn, sier Hansen.
Flytter raskt inn
Modellen Housing first er et alternativ til den vanlige trappetrinnsmodellen der man fremmer gradvis utvikling. I Housing first flytter folk raskt inn i ordinære boliger i vanlige nabolag med fleksibel oppfølging på brukernes premisser.
Vektlegging av valgfrihet til hvilken bolig man ønsker og hva for tilbud man har bruk for er viktige prinsipper i denne metoden. Her er brukerstyring et viktig stikkord.
Det er en krevende metode å sitte på hendene
– Det fins ingen krav om rusfrihet for at man skal tildeles bolig, understreker Hansen.
Bemanningene i begge teamene har vært svært høy. Det som er spesielt med denne modellen er at deltakerne må ønske å være med for å komme med. Når de forplikter seg til å være med på prosjektet må de si ja til at en person fra teamet kommer hjem til brukeren en gang i uken. Det fundamentale kravet er at man skal ha kontakt med teamet.
Uro og bråk
Lytte og snakke til brukerne om deres ønsker er viktige element i denne modellen. Flere av de ansatte fortalte Fafo-forskerne at det til tider var krevende å sitte å se på at folk tok feil valg eller valg som gang på gang gjør situasjonen verre.
En anonym ansatt sier: «Det er en krevende metode å sitte på hendene.»
På den andre siden har brukerne som ble intervjuet for rapporten fortalt historier om at de har blitt plassert rundt omkring av kommunen og at dette har vært utfordrende for dem tidligere.
Resultatet viser at 70 prosent av brukerne klarte å bli boende i boligene.
Man tar brukerne på alvor og snur hele systemet
– Det er store utfordringer i Housing first prosjektene i Bergen og Sandnes, som i resten av landet i forhold til uro og bråk og naboklager, forklarer Hansen.
Samtidig har brukerne blitt mye mer tilgjengelige for tjenester og oppfølging.
– Deltakerne utrykker i stor grad at de er fornøyde, har bedre livskvalitet og større tro på framtida si, sier Hansen.
Det store problemet til brukerne er derimot ensomhet. Rapporten peker på at det er manglende jobbing med sosial inkludering i prosjektene.
Ta brukerne på alvor
Hans Kristian Stenby, plansjef i Helse Vest RHF har sammen med Husbanken vært initiativtaker til prosjektet i Bergen og Sandnes.
– Brukervennlighet har vært viktig i disse prosjektene. Man tar brukerne på alvor og snur hele systemet. Dette er en holdningsendring som vi har bruk for i våre tjenester i stor grad. Her er det mye læring å hente ut, sier han.
Spesialisthelsetjenesten har sørget for å oppsummere erfaringene fra prosjektet i en metodebok som kommuner skal få tilgang til for å bedre tilbudene.
– Vi er svært stolte for å ha gjennomført dette prosjektet. Det har kommet frem at spesialisthelsetjenesten ikke er gode nok inn i samhandlingsrunden. Dette er enda et eksempel på en viktig endring av holdninger, forklarer Stenby.
