Og (nesten) alle slapp jubelen løs

Statsminister Erna Solberg og Høyres sjefsforhandler på Stortinget Nicolai Astrup har begge innrømmet at budsjettenigheten om en ny lærernorm ikke er noe Høyre ønsker seg.

De fleste mener lærernormen er den største KrF-seieren etter budsjettforhandlingene, som landet onsdag kveld. Lærernormen innebærer at det settes som mål at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra høsten 2018. Målet er videre å skjerpe dette i 2019 til 15 elever per lærer i 1. til 4.-trinn og maks 20 elever per lærer i 5. til 10.-trinn.

KS har hele tiden kjempet i mot dette, da det vil begrense kommunenes selvstyre og kan få uheldige utslag i mange kommuner. Lærerorganisasjonene og opposisjonen på Stortinget, er imidlertid fornøyde med resultatet. 

– Jeg synes det er helt greit at vi er ærlige på at KrF har fått en seier for sin modell for hvordan vi skal sikre flere lærere i skolen. Vi har akseptert et tiltak vi ikke synes er det beste, sa Solberg til NRK torsdag.

Det ble flyttet på rundt 5 milliarder kroner i budsjettavtalen, skriver NTB. Tallet som ble presentert av partene lå på rundt 7 milliarder kroner, men det er fordi kostnaden på en del av tiltakene ikke får full virkning før i 2019.

Feiret sin seire

De finanspolitiske talspersonene i de fire partiene ga alle uttrykk for å være fornøyde da de møtte pressen for å presentere avtalen onsdag kveld. Og i både Venstre og KrF var de opptatt av å «feire sine serie» utover kvelden.

Venstres Abid Raja kunngjorde på Twitter at Venstre hadde reddet både fri rettshjelp-organisasjonene og forhindret engangsavgift på tunge elbiler. Men både forslaget om en «Tesla-avgift» og kuttet på 15 millioner til en gruppe organisasjoner som driver med rettshjelp, er tidligere omtalt som «spill». Det samme med kutt i bistanden, svak satsing på studieplasser innen IKT og en del andre hjertesaker for de to støttepartiene.

Det kan virke som om regjeringen la en rekke kutt inn i sitt opprinnelige budsjettforslag, fordi den visste at KrF og Venstre ville kjempe med nebb og klør for å reversere dem.

• Les mer: Frister og provoserer

Og organisasjonene jublet med Raja og Venstre og gratulantene står i kø for å hedre KrF og Venstres innsats.

Som altså ble omtrent som forventet.

Denne budsjettenigheten viser det vi fryktet da budsjettforslaget ble lagt fram, dette var ren taktikk fra regjeringens side. Forhandlingene i år har handlet om å reversere dårlige forslag

– Taktikk

Marius Holm i miljøstiftelsen Zero, er blant de få organisasjonsfolkene med en noenlunde skeptisk-kritisk holdning til budsjettresultatet. Han mener at statsbudsjettet 2018 er et budsjett uten ambisjoner, og uten nye satsinger på klima.

– Istedenfor ambisjoner om null utslipp, har Regjeringen ambisjoner om null fremgang, sier Marius Holm i en pressemelding. Han er tydelig på at budsjettforhandlingene langt på vei var et spill:

–  Denne budsjettenigheten viser det vi fryktet da budsjettforslaget ble lagt fram, dette var ren taktikk fra regjeringens side. Forhandlingene i år har handlet om å reversere dårlige forslag fremfor å vedta ny og helt nødvendig satsing på klima, sier Holm, som mener at de seirene Venstre har feiret i natt «bare skulle mangle»:

– Det er selvsagt bra jobbet av Krf og Venstre at det ikke innføres engangsavgift på elbil, men det skulle bare mangle. Det er også bra at de kom til enighet om å bevare deler av firmabilfordelene. Men det er skuffende at det ikke kommer midler til Karbonfangst og -lagring i denne avtalen. – Dette budsjettet forsterker ikke klimainnsatsen. I kommende statsbudsjett må ambisjonsnivået heves og gjennomføringstakten økes. Kommende statsbudsjett kan ikke legges fram med kutt i klimatiltak, mener Zero-Holm. 

Maskinskatt for Frp

En annen sak som skapte reelle problemer i forhandlingene var forslaget om å skorte den såkalte maskinskatten. Dette ville ikke KrF gjøre, men her måtte partiet gi seg – skatten fjernes, men det legges inn noen begrensninger og kompensasjoner for kommunene.

Les mer:

• Maskinskatt-opprør i kommunene
• Dette er en skatt du kan du kutte, Jensen

Partiene har landet på en løsning der maskinskatten opprettholdes i 2018. Deretter – i 2019 – starer en syv års periode hvor skatten fases ut med en syvdel pr år, for så å forsvinne i sin helhet fra 2026.

– Dette er en viktig seier for industrien og viljen til å investere i Norge for å utvikle industrien og trygge arbeidsplassene fremover. Vi kunne godt tenkt oss å få skatten fjernet raskere, men konstaterer at det var harde tak mellom mange kommuners ønske og industriens posisjon, så vi verdsetter det endelige utfallet, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Dette er også en sak som var svært viktig for Fremskrittspartiet. Det er jo en type eiendomsskatt, noe som får ekte Frp-ere til å se rødt:

– Vi er fornøyde, spesielt med å få fjernet skatten på maskinene. Vi er også veldig glade for å ha fått gjennomslag for å gjøre det vanskeligere for kommunene å innføre eiendomsskatt på hus og hytter, for vi ønsker ikke å skattlegge dette så sterkt som tidligere, sa Frps finanspolitiske talsperson Helge André Njåstad.

Effektivisering gir inndekning

Inndekningen for mange av de ekstra kostnadene i budsjettet finner regjeringen ved å øke det såkalte effektiviseringskravet for statsforvaltningen. I utgangspunktet ligger dette på et kutt i driftsbudsjettene på 0,5 prosent, men har de siste årene blitt økt for å få budsjettet i balanse. I år økes dette ostehøvelkuttet fra 0,5 til 0,7 prosent. Dette provoserer blant andre fagforeningene som organiserer statsansatte.

–  Budsjettavtalen i Stortinget i går gir mer penger til mange gode formål. Dessverre vitner flere av inndekningene om hastverksarbeid en sen nattetime, sier YS-leder Jorunn Berland.

YS har tidligere advart mot ostehøvelkutt i de statlige etatene. Dette reduserer driftsbudsjettene, uten å ta hensyn til de ulike etatenes egenart.  

 – I avtalen økes ostehøvelkuttet fra 0,5 til 0,7 prosent, noe som gir en innsparing på 661 millioner kroner. Det går ut over kontrolletater som skatt, toll og Arbeidstilsynet. Dette er etater regjeringen har sagt de ønsker å satse på, minner YS-lederen om.

En annen «seier» for Venstre og KrF er økningen i antall kvoteflyktninger. Høyre og Frp foreslo at Norge skulle ta imot 1.120 kvoteflyktninger neste år, men KrF og Venstre fikk økt tallet med 1000 personer til 2120.

– Norge tar med det et større internasjonalt ansvar i en tid der flyktningkrisa ikke er over, snarere tvert imot, sa Terje Breivik i Venstre.

– Det er en viktig prioritering å ta mot flere. Det lå 1100 inne i statsbudsjettet, som vi nå øker til over 2000. Det er et veldig høyt nivå, påpekte KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Men også dette var ventet. FN har spesifikt bedt Norge om å ta i mot flere kvoteflyktninger. Ved å «gi litt etter» for KrF og Venstre i budsjettforhandlingene, blir økningen lettere å svelge for Frp.