Norge i uvant rolle i Nord-Korea-samtaler
En rekke japanske og sørkoreanske medier har denne uka meldt om uoffisielle samtaler mellom nordkoreanske utsendinger og en amerikansk delegasjon i Oslo.
Hvis dette er riktig, har Norge havnet i en uvant rolle, mener direktør Kristian Berg Harpviken ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
– Norge har tradisjonelt meklet i interne konflikter og borgerkriger. Det har vært snakk om mekling mellom en regjering og én eller flere ikke-statlige militære grupperinger, påpeker fredsforskeren.
– Jeg kan ikke komme på nyere eksempler på at Norge har meklet i en konflikt mellom stater, sier han.
Anerkjent
Harpviken mener det likevel ikke er noen tvil om at Norge over store deler av verden er anerkjent som mekler og tilrettelegger i fredsprosesser. Han tror dette kan ha bidratt til å gjøre Oslo aktuelt.
– I slike samtaler er det viktig å nå enighet om et sted hvor alle parter opplever at det er OK å møtes. Da kan Norge være en god kandidat. Norge er en ganske ufarlig aktør med få interesser i Nord-Korea, sier han.
Geir Helgesen, direktør ved Nordisk Institut for Asienstudier i København, mener det også spiller en rolle at Norge tidlig anerkjente Nord-Korea som egen stat.
– Det glemmes ikke at man var blant de første i den vestlige verden som etablerte normale forbindelser til Nord-Korea, sier Helgesen.
Utsending fra nordkoreansk UD
Japanske medier skriver at Nord-Koreas delegasjon ledes av Choe Son-hui, direktør for Nord-Amerika-avdelingen i det nordkoreanske utenriksdepartementet.
En anonym kilde sier ifølge nyhetsbyrået Reuters at samtalene finner sted i Oslo, og at den amerikanske delegasjonen ledes av Suzanne DiMaggio i tankesmia New America. Minst én tidligere amerikansk tjenestemann deltar, men ingen fra den nåværende administrasjonen er med, ifølge Reuters' opplysninger.
Meldingene er ikke offisielt bekreftet.
– Vi vil ikke kommentere spørsmål knyttet til eventuelt norsk engasjement i freds- og forsoningsarbeid, sier pressevakt Ane Lunde i Utenriksdepartementet.
Lykkes ikke alltid
Det var den såkalte Oslo-prosessen på 1990-tallet som for alvor satte Norge på kartet som fredsmekler. Den gang ble Oslo sted for hemmelige samtaler mellom Israel og palestinske PLO.
Senere har Norge vært involvert i fredsprosesser i Mali, i Guatemala, på Sri Lanka, i Sør-Sudan, i Afghanistan og nå sist i Colombia.
Listen inneholder både suksesser og bitre nederlag. På Sri Lanka endte borgerkrigen i blodbad.
– I etterpåklokskapens lys er det lett å se at Norge burde ha trukket seg ut som mekler på Sri Lanka på et tidligere tidspunkt, sier Harpviken.
«Et pent skritt»
Ifølge Helgesen har Nord-Korea-konflikten vært en berg-og-dal-bane i over 60 år. Han er positiv til at Norge nå kan få en rolle i prosessen.
– Det kan være et pent skritt i positiv retning hvis partene nå møtes. Men vi bør ikke forvente at de kan løse alle problemer på noen få møter i Oslo, sier han.
Avstanden mellom partene er svært stor, advarer Harpviken.
– Du skal langt tilbake i tid for å finne en situasjon der muligheten for reell væpnet konflikt har vært like stor som i dag. Men det i seg selv gjør det ekstraordinært viktig at partene møtes nå, sier han.