Syriske flyktningsbarn i en leir i nabolandet Libanon.
NTB-scanpix.
Nordmenn flest mener flyktninger bidrar til positivt mangfold i samfunnet
Hele 38 prosent av de spurte svarte at de var ganske enige i at flyktninger bidrar positivt til samfunnet og 31 prosent var meget enige i utsagnet. Bare 6 prosent var meget uenige og 7 prosent var litt uenige.
– Et svært godt utgangspunkt for integrering av flyktningbarn, sier Thale Skybak i Redd Barna til nettstedet.
Dagens Perspektiv har tidligere gjennomført en undersøkelse om hvordan kommunene håndterer bosetting og integrering av flyktninger:
Kvinner er mer positive enn menn til flyktningers bidrag i samfunnet. Folk under 40 år er noe mer enig i påstanden enn folk over 40 år, mens det ikke er så store geografiske forskjeller.
Høyt utdannende er i gjennomsnitt mer positive til flyktninger enn dem uten høyere utdanning.
For husstandsinntekt ser Redd Barna at de som har mellom 1 og 1,5 millioner er mer enige i at flyktninger bidrar til positivt mangfold i samfunnet enn både de som tjener mer og de som tjener mindre enn dette.
Til sist er det slik at Frp-velgerne peker seg ut som de mest skeptiske, mens Rødt, SV, MDG, Venstre og KrF har velgerne som stiller seg mest positive til flyktningers bidrag til mangfold i samfunnet.
Mange kjenner en flyktning
Mange vet omtrent hvor mange asylsøkere som kommer til Norge og hvor stor andel av disse som er barn som har flyktet alene, men folk har ikke så god oversikt over hvilke land barna kommer fra.
Det finnes også misoppfatninger hos mange når det kommer til hvor mange av barna som får innvilget opphold i Norge. Et gjennomgående trekk er at de som selv kjenner flyktninger har mest kunnskap om flyktningsituasjonen.
– Vi ser at de fleste nordmenn ønsker å ta imot flyktninger på en god måte, og resultatet er et fantastisk utgangspunkt for å integrere flyktninger og ønske de velkommen, sier Skybak.
Mange kjenner noen som har kommet som flyktning til Norge. Selv om de fleste ikke sier seg direkte påvirket av flyktningsituasjonen, svarer et flertall at de er venn med eller kjenner en flyktning.
Vi ser at de fleste nordmenn ønsker å ta imot flyktninger på en god måte
Nesten halvparten har flyktninger boende i sitt eget nabolag. 1 av 5 kjenner en eller flere enslige mindreårige flyktninger, og 1 av 10 er nabo med barn som har flyktet alene til Norge.
Blant personer med hjemmeboende barn svarer halvparten at det er flyktninger på skolen eller i barnehagen til barna deres.
Hva tror du er de største barrierene for kontakt mellom nordmenn og flyktninger som kommer hit?
Lett å komme i kontakt
De fleste synes det er lett å komme i kontakt med flyktninger hvis man vil. Språk og kultur identifiseres som de største barrierene for kontakt mellom nordmenn og flyktninger.
85 % har bidratt for å hjelpe flyktninger. De fleste av disse har bidratt gjennom donasjon av klær, leker, utstyr eller penger.
– Dette viser at regjeringen har mange gode krefter å spille på i Norge - dersom de vil. Men i stedet ser vi en asyl- og flyktningpolitikk med stadige innstramminger og tiltak som skal sende et signal for at færrest mulig kommer hit. Altfor mange barn som flykter til Norge får kun midlertidig opphold, selv om dette er svært skadelig for barna. Regjeringen har også begynt å tilbakekalle statsborgerskapet til familier som har vært i Norge i mange år, sier Skybak.
I stedet ser vi en asyl- og flyktningpolitikk med stadige innstramminger og tiltak som skal sende et signal for at færrest mulig kommer hit
Hovedbildet er at folk i stor grad har bidratt etter forutsetninger og evner. Det er langt flere av dem som selv kjenner flyktninger som har hjulpet til på forskjellige måter. Kvinner har totalt sett bidratt litt mer enn menn.
De aller fleste mener at flyktninger bidrar til positivt mangfold i samfunnet. 2 av 3 er enige i dette. Er klart flertall i alle aldersgrupper, over hele landet og i alle utdannings- og inntektsgrupper sier seg enig.
Kvinner, unge og høyt utdannede skiller seg ut som aller mest positive til flyktningers bidrag. Et soleklart flertall er også enig i at alle har et ansvar for å bidra til at flyktninger føler seg velkomne i Norge, samtidig som myndighetene har hovedansvaret for integrering.
