Intregeringsminister Sylvi Listhaug besøker SANA Drammen mottak i 2016.
NTB-scanpix.
Lang ventetid i asylmottak har ingen effekt på senere integrering
Før UDI bestilte Fafo-rapporten «Opphold i asylmottak og konsekvenser for integrering» hadde de en klar formening om at lang ventetid hadde en negativ innvirkning på integreringen av flyktninger etter bosetting.
Fafo-rapporten viser derimot at lang oppholdstid i asylmottak har ingen effekt på integrering i kommunene.
– Vi er glad for at vi ikke hadde rett. Samtidig viser også rapporten at for mange asylsøkere er den usikkerheten, langvarigheten og passiviteten en veldig krevende situasjon å være i, sier Lange.
Forfatterne av rapporten forklarer at det er to utfall fra langventetid i asylmottak. Det ene er at man blir dårlig kvalifisert og demotivert. Den andre muligheten er at man lærer litt ekstra norsk, skaffer seg nettverk og begynner og forstå samfunnet bedre. Dette med forutsetning om at man har et tilbud av relevante aktiviteter som er kompetansehevende og motiverende.
– Hvis den siste effekten er sterkest, skulle man tro at det å bo lengre i mottak gir et fortrinn og at man kommer seg raskere i arbeid etter bosetting, sier forsker Anne Britt Djuve.
I Norge har man også et omfattende introduksjonsprogram som gjør at deltakerne blir trukket ut i aktivitet gjennom språk- og arbeidspraksis.
– Det kan gjøre at man nøytralisere de negative effektene, som passivitet, av lang ventetid i mottat, forklarer Djuve.
Etter bosetting i en kommune deltar de fleste flyktninger i introduksjonsprogrammet, men etter tre til fem år er det en betydelig del av flyktningene som er enten i arbeid eller utdanning, viser rapporten.
I strid med reglene
I slutten av 2016 bodde 5213 flyktninger med oppholdstillatelse i norske mottak. Dette er en tredjedel av alle mottaksbeboere.
I gjennomsnitt er ventetid i mottakene på 625 dager, som nesten er to år. Gjennomsnittsasylsøkeren sitter 205 dager i asylmottak fra oppholdstillatelse er tildelt til bosetting i kommune.
– De negative samfunnsøkonomiske konsekvensene har blitt løftet fram i debatten om den lange ventetiden, særlig etter flyktningkrisen i 2015. Det koster å ha så mange flyktninger sittende ledige i mottak, sier forsker Nerina Weiss.
Målsettingen med å bosette mindreårige asylsøkere innen tre måneder er ikke nådd
Det er store forskjeller i ventetiden til flyktninger på asylmottak med tanke på familiesituasjonen. Rapporten viser at barnefamilier venter lengst på vedtak.
– Dette er i strid med reglene om at barn skal prioriteres, påpeker Weiss.
For barn som reiser alene, er ventetiden kortest. Etter at oppholdstillatelsen er innvilget ser situasjonen annerledes ut. Barnefamilier bosettes mye raskere enn enslige mindreårige.
– Målsettingen med å bosette mindreårige asylsøkere innen tre måneder er ikke nådd, sier Weiss.
Stor påkjenning
Selv om rapporten viser at det er liten forskjell på hvor raskt integreringen går for de som har sittet lenge i mottak og de som har sittet kort tid i mottak, er det likevel noen som tåler den lange ventetid dårligere enn andre. Unge er en spesielt sårbar gruppe.
– Lang ventetid, både før og etter en eventuell oppholdstillatelse, kan oppleves som svært belastende, sier Weiss.
Noen flyktninger har opplevd traumatiske hendelser – både i hjemlandet og på flukt. Flere studier peker på at disse erfaringene kan bli forsterket av blant annet enkle levevilkår i mottak, manglende språkkunnskaper og begrensende muligheter til utdanning og inntekt i ventetiden
De fleste flyktningene beskriver ventetiden som svært belastende
UDI understreker at asylmottak er et «frivillig og nøkternt botilbud» og at dette skal være et «kortvarig botilbud».
Litt over halvparten av alle flyktninger forskerne så på ble bosatt innen et halvt år. 5 prosent har ventet lengre enn 1,5 år. Noen har ventet så lenge som fem år etter at de fikk oppholdstillatelse.
– De fleste flyktningene beskriver ventetiden som svært belastende. Ventetiden før oppholdstillatelsen er tildelt er langt mer belastende enn ventetiden etter oppholdstillatelsen. Følelsen av å ikke ha kontroll over eget liv, mangel på informasjon om hvor lenge man må vente på bosetting kan føles som veldig belastende. Det kan også være vanskelig å forstå prosessen rundt bosettingen, sier Weiss.
Aktivitet viktig for livskvalitet
Tiden i mottak er for mange preget av passivitet, kommer det frem i rapporten.
– Betydningen av aktivitet anses som svært viktig for flyktningens livskvalitet. Noen klarer å fylle dagene med meningsfulle aktiviteter som å være frivillig, gjennom sosiale nettverk eller ved at de finner seg en jobb, sier Weiss.
Likevel er det mange som ikke klarer å finne meningsfulle aktiviteter selv og er i større grad avhengig av at systemet tilbyr slike aktiviteter.
Alle mottak er forpliktet til å tilby fritidsaktiviteter til beboerne – der deltakelse er frivillig.
– Siden tilbudene ofte ikke er relevante, er det vanskelig å motivere beboerne til å delta. Spesielt vanskelig er det å få med de som hadde trengt aktiviteten mest, sier Weiss.
I stortingsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv» fremheves det at aktivitetstilbudet burde være rettet mot kompetanseheving og kvalifisering. Behovet for mer meningsfulle aktiviteter fremmes som viktig fra de ansatte og beboerne.
Trumfer integreringstiltak
I 2016 ble rekordmange 15.300 asylsøkere bosatt i Norge. Samtidig bosettes flyktninger raskere enn noen gang, ifølge IMDi.
– Før var kommunegrensen en av de tøffeste grensene for asylsøkere å krysse. I dag er den situasjonen snudd. Bosettingsutfordringen har vi langt på vei løst. Kapasiteten i kommunene matcher behovet, sier Bjørn Holden fra IMDi.
Han forklarer at den store utfordringen fremover er kvalifisering, utdanning og arbeid for flyktninger.
Før var kommunegrensen en av de tøffeste grensene for asylsøkere å krysse. I dag er den situasjonen snudd
Fafo-rapporten peker på at flere av aktivitetene i mottakene som turer, fisketurer og reiser til nærmeste stor ikke er relevante for beboerne. De peker på at aktiviteter som driver kompetanseheving og som er meningsfulle for beboerne i større grad burde implementeres i mottakene.
– Jeg tror det er viktig å holde fast på et prinsipp om at rask bosetting i en kommune og et normalt liv der trumfer alle integreringstiltak i mottak. Den positive effekten av tiltak i mottak vil aldri vil aldri bli bedre enn det å bli bosatt, sier Holden.
Likevel sier han at det å ha meningsfulle aktiviteter under ventetiden er viktig. Rapporten viser at dette kan ha en positiv integreringseffekt dersom mottak brukes til å lære norsk, samfunnskunnskap og til å opparbeide sosiale nettverk.
For lang saksbehandling
UDI innrømmer at de hadde store utfordringer med resurser under flyktningkrisen høsten 2015. Spesielt med tanke på bosetting av enslige mindreårige asylsøkere.
– Det har handlet om forskjellige prioriteringer fra departementet. Vi fikk veldig mange asylsøkere til Norge høsten 2015 og måtte derfor rekruttere mange hundre flere ansatte. Vi hadde for lang saksbehandlingstid på grunn av manglende resurser for gruppen av mindreårige asylsøkere. Dette er en prioritert gruppe hos oss. Men her har vi vært litt på etterskudd, forklarer Lange.
De siste årene har UDI i større grad samarbeidet enda mer systematisk med de frivillige organisasjonene. Målet var å best mulig matche den kompetansen og det engasjementet disse organisasjonen har med det behovet som er i mottak til enhver tid.
UDI har også fått midler til å ansette frivillighetskoordinatorer som gjør at det aktivitetstilbudet som er på mottakene ikke bare er turer, men som er tilpasses de behovene som er på mottaket til en hver tid.
Vi hadde for lang saksbehandlingstid på grunn av manglende resurser for gruppen av mindreårige asylsøkere
Rapporten peker på at mange asylsøkere føler de ikke blir godt nok informert i løpet av saksbehandlingstiden deres.
– Vi jobber systematisk å se på å forbedre denne informasjonen. Mange asylsøkere føler seg overveldet av informasjonen de får med en gang de kommer til Norge. Vi prøver å gi informasjonen på rette tidspunkt, sier Lange.
Enkelte mottak samarbeider også med kommunene om helsesøstertjeneste et par ganger i uken.
– Vi er avhengig av at de ulike sektormyndighetene går inn og gjør de faglige vurderingene når det gjelder utdanning, helse og barnevern, sier Lange.
