Kampen står i barnehagene og i helsesektoren

Nye tall for sykefravær i kommuner og fylkeskommuner viser at fraværet i perioden 4. kvartal 2015 til 3. kvartal 2016 var på 9,6 prosent. Det er en svak nedgang på 1,0 prosent (0,1 prosentpoeng) fra forrige tilsvarende periode, opplyser hovedorganisasjonen for kommunal og offentlig sektor, KS.

– Sykefraværet har i de ti siste år holdt et stabilt nivå med en svak økning i de seneste årene. Det er litt opp og litt ned, men det ligger stabilt høyt, sier avdelingsdirektør Anne-Cathrine Hjertaas i KS til Dagens Perspektiv.

Overfor KS oppgir rådmenn at sykefravær er den «største arbeidsgiverutfordringen i kommunesektoren». Ifølge deres beregninger koster det høye sykefraværet samfunnet 22 milliarder kroner årlig, hvorav 11,5 milliarder kroner kommer fra kommunal sektor.

Onsdag kom hovedorganisasjonen, i samarbeid med Nav og Fafo med en rapport som skal kaste lys over den videre kampen mot det høye sykefraværet; «Inkluderende Arbeidsliv 2.0».

Barnehager og helse

Prosjektet er en slags fortsettelse av den originale IA-avtalen fra 2001, som i dag eksisterer i både offentlig og privat sektor. Avtalen tar for seg en rekke aspekter ved nettopp inkludering i arbeidslivet, men en redusering av sykefraværet på 20 prosent er blant de overordnede målene. Etter 15 år har man kun kommet drøyt halvveis til målet. Avtalen må tåle mye kritikk:

BI-professor Tom Colbjørnsen uttalte til Dagens Perspektiv at «det er fare for at dette samarbeidet har blitt til mål i seg selv, som tar fokus vekk fra avtalens egentlige formål» da den seneste underveisvurderingen av IA-avtalen ble offentliggjort i desember 2016.

I 2.0-utgaven står målrettede tiltak inn mot «de mest problematiske sektorene» sentralt. Eksempelvis er sykefraværet mange ganger høyere i helse- og omsorgssektoren og i barnehagene enn i administrasjon og teknisk sektor.

Informantene i rapporten er nokså samstemte om hva årsakene til sykefraværet på lokalt nivå kommer av: 

• Ledelse

• Organisatoriske forhold

• Arbeidsforhold

• Holdninger

• Manglende mestring

Flere og mer krevende oppgaver

Rapporten trekker frem at  antallet barn i barnehagene har økt og flere barn har særskilte behov. I sykehjemmene er det flere eldre, og disse har flere og mer komplekse sykdommer enn tidligere.

«Samlet sett har disse endringene medført mer krevende arbeidsdager for de ansatte både i form av flere oppgaver, økt oppgavekompleksitet og til dels også økt tidspress. Flere kommuner har satt i verk tilbud om kompetanseheving blant de ansatte for å møte denne utviklingen, men det varierer i hvor stor grad de ansatte faktisk benytter seg av dette tilbudet,» skriver skriver Fafo-forsker og rapportforfatter Lise Lien.

– Demografisk utvikling og politisk prioritering har de siste årene gitt en sterk årsverksvekst i sektorene med høyt sykefravær relativt til sektorene med lavt sykefravær. Disse prosessene trekker i retning av en økning i sykefraværet, selv om sykefraværet i hver sektor ikke endres, skriver KS.

– Målgruppene er barnehager og pleie- og omsorg, som er de to store sektorene med høyest fravær. Nå blir det mer målretta innsats mot de sektorene, opplyser Hjertaas.

Det innebærer blant annet en rekke konferanser i deltakerkommunene.

– Norske kommuner er veldig store arbeidsgivere. Vi kommer med bistand, men vi tar på ingen måte over. Alle kommunene jobber målrettet med dette. Det er kontinuerlig arbeid som gir resultater. KS kommer med noen ekstra virkemidler og verktøy - det samme gjør Nav, og kommunene skrur det sammen slik at det passer inn i deres ordinære arbeid. Så den forankringen i de to tjenesteområdene skjer nå, forsikrer direktøren.

Kjønnsforskjeller

Kvinners sykefravær er ifølge KS 10,8 prosent (ned 1 prosent) og menns 5,8 prosent (ned 1,3 prosent). Begge har hatt en nedgang i det egenmeldte sykefraværet, på 0,5 prosent for kvinner og 1,7 prosent for menn. Det legemeldte sykefraværet har sunket med 1,0 prosent for kvinner og 1,2 prosent for menn.

Ifølge KS kan omtrent en fjerdedel av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn forklares ved at kvinner og menn arbeider i ulike sektorer og i ulike stillingsgrupper. Det bekreftes i den ferske Fafo-rapporten, hvor HR-sjefer og rådmenn ble intervjuet.

– Alle de intervjuede knytter høyt sykefravær i de to utvalgte sektorene til at det er typiske kvinneyrker og at kvinner har høyere sykefravær enn menn, men de knytter det også til kultur og holdninger. Sykefraværet knyttes særlig til muskel- og skjelettlidelser og til en stadig økning i antallet sykmeldte med psykiske lidelser - særlig blant de yngre ansatte. Kommunene har også mange eksempler på sykmeldte ansatte hvor årsakene til sykefraværet beskrives som mer diffust, og hvor utstrakt tilrettelegging ikke har medført lavere sykefravær, skriver Lien.

Ubrukelige enkelttiltak

De aller fleste intervjuobjektene oppgir at de har jobbet «systematisk med sykefraværs- og/eller nærværsarbeid over mange år» uten at de kan se varige effekter i form av redusert sykefravær.

Enkelttiltak er ifølge dem så godt som ubrukelige.

– Enkelte av kommunene er tydelige på at de har liten tro på at enkelttiltak har noen effekt og disse har i større grad begynt å tenke helhetlig i sitt sykefraværsarbeid. I «helhetlig» legger man innsatser knyttet til ledelse, til kompetanseheving av både ledere og ansatte og til kultur- og holdningsendringer, skriver Lien.