Syria var det landet som mottok mest i bistandsmidler. Bildet viser søk etter overlevende etter et luftangrep mot byen Saqba, i Øst-Ghouta.
NTB-scanpix.
Hver femte krone av bistandsmidlene gikk til Norge
Bistandsbudsjettets flyktningutgifter i Norge økte kraftig i 2016, opp fra 3,7 milliarder året før, viser ferske tall fra Norad.
Dette skyldes det store antallet flyktninger som kom til Norge mot slutten av 2015.
– Det er verdt å merke seg at nesten en femtedel av bistanden ble brukt til å dekke utgifter i Norge som følge av den store flyktningstrømmen, sier Jon Lomøy, direktør i Norad.
- Les også: – Utviklingspolitikk er mer enn bistand
OECDs regelverk åpner for å utgiftsføre deler av flyktningekostnadene som bistand de første 12 månedene etter at flyktningene ankommer landet.
Det var budsjettert 7,4 milliarder bistandskroner til flyktningutgifter i 2016. Statistikken viser at det endelige tallet ble lavere enn planlagt.
Bistandsutgifter til flyktninger i Norge administreres av Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og, i mindre grad, Kunnskapsdepartementet.
Mest midler til Syriakrisen
I alt ga Norge 36,6 milliarder kroner i bistand i 2016. Denne summen utgjorde 1,11 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI). Syria var det landet som mottok mest.
Syriakrisen bringer også Libanon og Irak inn på topp-ti-listen over landene som mottok mest norsk bistand i 2016. Bistanden til Midtøsten har økt i flere år og ble nesten doblet fra 2014 til 2016, til 3,3 milliarder kroner i 2016 hvorav 1,9 milliarder var nødhjelp.
– Norsk bistand fortsetter å vokse, og er viktig bidrag til utvikling i verden. Den langvarige krisen i Syria gir betydelige utslag i norsk bistandsstatistikk, sier Lomøy.
Det er verdt å merke seg at nesten en femtedel av bistanden ble brukt til å dekke utgifter i Norge som følge av den store flyktningstrømmen
Syriakrisen gjenspeiler seg ikke bare i den geografiske fordelingen av bistanden, men også tematisk.
Det har vært en økning i bistanden til nødhjelp de siste årene. Nødhjelpen lå på 3,7 milliarder kroner i 2016. Halvparten av nødhjelpen i 2016 gikk til Midtøsten. Norge ga også mye nødhjelp til Sør-Sudan (297 millioner kroner) og Afghanistan (227 millioner kroner).
Syria mottok mest i bistand fra Norge i 2016, etterfulgt av Brasil og Afghanistan. Alle tall i tusen (1000) norske kroner:
Mindre til energi og miljø
Bistanden til miljø og energi falt fra 4,2 milliarder kroner i 2015 til 3,6 milliarder i 2016, en nedgang på 14 prosent.
Nedgangen fordelte seg med snaue 270 millioner for energisektorene og i underkant av 330 millioner til miljøvern. Denne nedgangen skyldes i stor grad lavere utbetaling til regjeringens klima- og skogsatsing i 2016.
Bistand til lokale sivilsamfunnsorganisasjoner gikk også ned med 273 millioner kroner. Dette reduserer andelen av sivilsamfunnsstøtte til denne type organisasjoner fra 13 prosent i 2015 til 9 prosent i 2016.
Slik fordelte bistanden seg på tema i 2016:
Satsing på utdanning
Fra 2015 til 2016 økte utdanningsbistanden med nesten 700 millioner kroner til 3,2 milliarder kroner. 2,2 milliarder kroner gikk til grunnutdanning, hvilket utgjorde 69 prosent av utdanningsbistanden.
I underkant av 50 prosent av støtten gikk til globale prosjekter og spleiselag, for eksempel gjennom multilaterale organisasjoner som UNICEF og det globale partnerskapet for utdanning (GPE).
- Les også: – Mottakerlandene må føle at de bidrar
UNICEF var den desidert største mottakeren av utdanningsbistand i 2016, og mottok i overkant av en milliard kroner øremerket til utdanningsformål.
– Verden har ikke råd til en tapt generasjon barn. Utdanning er essensielt, også under konflikter og kriser. Derfor jobber Norge innovativt på utdanningsfeltet, for eksempel med utvikling av læringsspill for syriske barn, sier Lomøy.
Av den land- og regionfordelte utdanningsbistanden var Afrika regionen som mottok mest, med 45 prosent. Det utgjorde 739 millioner kroner. Det var en økning i utdanningsbistanden til nesten alle regioner, og støtten til Midtøsten økte mest.
«Regjeringen satser mye på utdanning i konfliktsituasjoner. Dette gjenspeiles i tallene, hvor Libanon og Syria mottok mest med henholdsvis 183 og 139 millioner kroner hver,» skriver Norad i en pressemelding.
