Charlie Hebdo-forlegger: intoleransen øker

– Det virker som om folk har blitt enda mer intolerante overfor Charlie, sa forlegger Laurent Sourisseau i et intervju onsdag.

– Hvis vi hadde trykket en tegning av profeten Muhammed i morgen, hvem ville stått opp for oss, spurte Sourisseau videre.

Lørdag var det to år siden angrepet på Charlie Hebdo. Tolv personer, derav sjefredaktøren, flere tegnere og to politifolk, ble drept da to brødre gikk til angrep 7. januar 2015.

Torsdag ble toårsdagen for angrepet markert, både utenfor det gamle kontoret til satiremagasinet og andre steder i Paris. Det ble tent lys og lagt ned kranser. Paris-ordfører Anne Hidalgo og innenriksminister Bruno Leroux var blant dem som deltok på markeringen.

– For forsiktig

Sourisseau forteller at antall trusler mot magasinets ansatte har økt.

– Før var det to eller tre grupper som plaget oss. Nå virker det som om hele verden holder et øye med oss. Som om Charlie Hebdos frihet, selv når den ble brukt forsiktig, var for mye, sa Sourisseau ifølge  France 24.

– Tidligere sa de at vi måtte være forsiktige overfor islamister. Nå må vi passe på islamnister, russere og tyrkere, fortsatte han.

Etter angrepet flyttet magasinet til kontorer med hemmelig adresse, og flere av de ansatte har fått politibeskyttelse. Blant dem er journalisten Zineb El Rhazoui, som følges av livvakter fra politiet døgnet rundt.

I et intervju med nyhetsbyrået AFP sier hun at satiremagasinet har blitt for forsiktig i møte med islamsk ekstremisme.

– Charlie Hebdo døde 7. januar, sa El Rhazoui, som har kunngjort at hun slutter i magasinet.

Frihet

Hun mener at Charlie Hebdo nå følger den redaksjonelle linjen ekstremistene krevde før angrepet – nemlig at profeten Muhammed ikke lenger skulle avbildes.

Sourisseau sa i 2016 at magasinet ikke lenger kom til å tegne Muhammed.

– Vi har gjort jobben vår. Vi har forsvart vår rett til å lage karikaturer, sa han.

– Frihet for enhver pris er det jeg elsket med Charlie Hebdo, sier El Rhazoui. Hun sier at selv om hun kan forså at Charlie Hebdo følte seg alene i kampen mot ekstremistene, var hun tydelig på at dersom det var opp til henne, så ville hun ha fortsatt som tidligere.