Brasil fortsatt i gjørma
17. mai falt bomben. Brasils president Michel Temer og en av Brasils mest innflytelsesrike politikere Aecio Neves – presidentkandidaten som tapte knepent for Dilma Rousseff i 2014 – var fanget på tape da de angivelig skulle ha bedt direktøren i kjøttgiganten JBS om penger.
18. mai ble en skikkelig dagen derpå i Brasil. Børsen falt med 10 prosent, den brasilianske realen falt med nesten åtte prosent mot dollar.
Norge har investert mellom 250-300 milliarder kroner i Brasil de siste 10 årene. Bare Oljefondets eiendeler falt et sted mellom seks og åtte milliarder i verdi målt i kroner. Det er omtrent samme beløp som partiene kriger om på Stortinget under budsjettdebatten. Norsk og brasiliansk økonomi henger tett sammen.
Korrupsjon
Korrupsjon er endemisk i Brasil og har vært det siden portugiserne kom hit for over 500 år siden. Men inntil nylig ble sjelden politikere og næringslivsledere straffet for dette. Det endret seg da Lula da Silva ble president i 2003. Et av hans valgløfter var å bekjempe korrupsjonen. Han utnevnte derfor for første gang i historien en leder for det føderale politiet og en riksadvokat som ikke var blant hans betrodde menn, noe som var skikken blant tidligere presidenter. Men dette skulle slå tilbake på Lula som en boomerang. Den største skandalen i Lulas første periode var nemlig en avsløring av at hans parti betalte andre partier for at de skulle stemme for regjeringens forslag i Kongressen.
Det holdt på å koste Lula valgseieren i 2006, men han ble reddet av økonomiske oppgangstider og av at det store lokomotivet i brasiliansk næringsliv, oljeselskapet Petrobras, stadig fant nye oljefelt utenfor kysten av Brasil.
I Lulas siste periode (2006-2010) rådet framtidsoptimismen i Brasil. Millioner av brasilianere kom ut av fattigdommen. Petrobras ble satt til å lede store deler av industrialiseringen av landet. Selv om også alle verdens oljerelaterte selskaper så til Brasil, ikke minst norske oljeservice-selskaper og rederier, så Lula for seg at de skulle bygge opp nasjonal kompetanse ved å forlange lokalt innhold. Brasilianske entreprenørselskaper fikk store kontrakter. Dette bidro også til at Brasil i liten grad merket finanskrisen i 2008. Stadig flere jobber ble skapt, stadig flere kom seg ut av fattigdommen via økt minimumslønn og sosiale programmer. Begge disse faktorene hjalp på den innenlandske etterspørselen.
Brasiliansk økonomi bremset imidlertid opp i 2012 og særlig 2013. Men humpet seg videre framover. Det var først i 2014 det virkelig smalt for første gang.
Operasjon bilvask
Da ble det nemlig avslørt at en spesialgruppe innen det føderale politiet sammen med riksadvokaten og en spesialutnevnt dommer hadde satt i gang en omfattende etterforskning mot nettopp Petrobras.
Operasjonen var kalt «Lava Jato» – bilvask på norsk. Inspirasjonen var hentet etter den omfattende mafia-etterforskningen i Italia. «Mani pulite» (rene hender), som aksjonen het i Italia, hadde flere trekk som ble adoptert i Brasil: Strafferabatt ved tilståelse og styrte lekkasjer mot mediene var blant de to viktigste.
«Operasjon Bilvask» fikk stor oppmerksomhet i mediene, og sporene pekte mot at Lula og hans håndplukkede etterfølger Dilma Rousseff visste om den omfattende korrupsjonen knyttet til Petrobras. Det holdt nesten på å koste Rousseff valgseieren i 2014, da hun vant knepent for Aecio Neves. Hadde valgkampen vart i en måned til, ville resultatet sannsynligvis vært omvendt. Men selv om venstresidens kandidat fra PT (Arbeiderpartiet) vant presidentvalget, tapte de så det suste i valget til Kongressen. Det ble den mest høyreorienterte kongressen siden militærdiktaturet (1964-1985.)
Eduardo Cunha fikk knapt se sitt vellykkede resultat for å få fjernet Rousseff, før han ble puttet i varetekt selv
Upopulær president
Dilmas Rousseffs popularitet var allerede dalende med tore demonstrasjonene foran prøve-VM i 2013 og fotball-VM i 2014. I kongressen møtte hun motstand selv fra partier som var med i regjeringskoalisjonen. Det hjalp heller ikke da det føderale politiet gikk til aksjon og arresterte den ene næringslivslederen etter den andre. De begynte etter hvert å snakke, og lekkasjer som rammet Rousseff, Lula og Arbeiderpartiet spesielt, rant ut fra etterforskningen.
Etter hvert ble det klart at korrupsjonen i Petrobras var så omfattende at dette var alle korrupsjonssakers mor.
Presidenten i underkammeret i Kongressen, Eduardo Cunha, ledet an for å få Rousseff stilt for riksrett. For ham personlig var det et stormløp for å få denne behandlet før han selv skulle fengsles. Da visepresident Michel Temer stilte seg bak Cunha, var i realiteten Rousseffs dager som president talte. De fant en passende sak, nemlig budsjettsjongleringer som har vært benyttet av alle valgte presidenter i Brasil, og fikk avsatt henne i april i fjor.
Mange har omtalt dette som et kupp, men i så fall var det et kupp foretatt etter spillereglene i den brasilianske konstitusjonen. Rousseff mistet først folket, deretter Kongressen. Det var et skittent politisk spill for å berede grunnen for Michel Temer og en langt mer høyreorientert politikk under påskudd av at de ville bekjempe korrupsjonen i landet.
Fra ille til verst
For det visste seg at det ikke bare var Arbeiderpartiet som sto for korrupsjonen. Ovennevnte Eduardo Cunha fikk knapt se sitt vellykkede resultat for å få fjernet Rousseff, før han ble puttet i varetekt selv. Han er allerede dømt til 15 års fengsel, men det er flere rettslige prosesser mot ham. Stadig nye etterforskninger er startet som følge av «Bilvask», stadig flere næringslivsledere og kjente politikere blir knyttet opp til korrupsjonen.
Siden store deler av direktørene i de største bedriftene i Brasil, særlig entreprenørselskapene, er fengslet, under etterforskning eller under mistanke, så har det bidratt til å dempe den økonomiske aktiviteten i landet. Ikke bare i Brasil, giganten Odebrecht hadde egen avdeling for å ta seg av korrupsjonspenger, og skal ha gitt bidrag til politikere i både Venezuela, Ecuador, Den dominikanske republikk, Peru, Cuba og Angola.
Og en etter en har de nye ministerne til Michel Temer måtte gå som følge av korrupsjonsanklager. Selv Temer etterforskes for flere forhold.
Alle er med
Det som er sikkert er at alle politiske partier som har innflytelse i Brasil har vært involvert i korrupsjonen, ingen har rene hender. Eike Batista, mannen som var et bilde for den voksende økonomien i Brasil for ti år siden og blant de ti rikeste i verden ifølge Forbes, uttalte i avhør at pengegaver til politiske partier var en del av næringslivets bidrag til demokratiet. Og hvis man ser på navnene som er nevnt av næringslivslederne som mottakere av svimlende beløp, så ser man politikkens adelskalender. I tillegg til de tre siste presidentene, er altså også de tre siste kandidatene som stilte mot Rousseff og Lula i andre valgomgang i høyeste grad involvert.
Alle politiske partier som har innflytelse i Brasil har vært involvert i korrupsjonen, ingen har rene hender
Kupp i kuppet?
17. mai slapp altså bomben om at president Michel Temer og tidligere presidentkandidat Aecio Neves var tatt på fersken i en såkalt «kontrollert aksjon» fra politiets side. Aecio Neves ble av høyesterett umiddelbart fratatt mandatet som senator, søsteren og en fetter ble fengslet.
Det var brødrene Josley og Wesley Batista i kjøttgiganten JBS som hadde foretatt en omfattende tilståelse for strafferabatt som hadde gjennomført opptakene. JBS omsatte for godt over 400 milliarder kroner i 2015 og står foran en børsintroduksjon i USA. De har sponset valgkampene til en rekke politikere i Brasil – 190 folkevalgte, 12 senatorer, 18 guvernører samt både Aecio Neves og Dilma Rousseff i 2014.
JBS har de siste årene, men særlig under Lula og Rousseff, oppnådd særdeles gode lånevilkår i milliardklassen i den den statlige utviklingsbanken BNDES.
Ifølge lydbåndopptaket skulle Michel Temer være inneforstått med at JBS betaler millionløp til familien til Eduardo Cunha for at han ikke skal utlevere Temer. Like oppsiktsvekkende er svaret fra Temer der han påstår at lydbåndopptaket er falskt og endret. Samtidig sier han at Batista-brødrene skulle ha gjort opptaket for å manipulere markedet. I forkant skal Batista-brødrene sammen med andre venner ha kjøpt opp store mengder dollar, samt shortet aksjer (det vil si at de vedder på børsen faller.)
Det brasilianske kredittilsynet har satt i gang etterforskning om dette medfører riktighet. Ifølge Temer skal altså brødrene ha tjent 20 milliarder kroner ved å kaste Brasil ut i en enda større politisk og økonomisk krise enn den de allerede var inne i. Her snakker vi altså om en type avansert økonomisk kriminalitet som verden knapt har sett maken til.
Ny riksrett?
Temer var allerede før dette den mest upopulære presidenten i Brasils nyere historie. Men han har greid å holde Kongressen samlet og er i ferd med å få vedtatt flere upopulære tiltak, der en omfattende pensjonsreform og endrede arbeidstakerlover er de mest omfattende.
Tirsdag ettermiddag står Temer fortsatt på at det er helt uaktuelt å gi seg som president, da det innebærer å innrømme skyld. Men koalisjonen han har sikret seg som gir flertall i Kongressen, er i ferd med å slå brister. Rundt 75 prosent av befolkningen er imot pensjonsreformen, ifølge meningsmålingene. Både denne og endrede regler for arbeidslivet har en svært usosial politisk profil.
Neste år er det nytt valg, og få vil fronte slike saker om de ikke er vedtatt før den tid.
Dersom Temer likevel skulle gå av eller bli stilt for riksrett, er det etter konstitusjonen presidenten i underkammeret, Rogerio Maia, som tar over funksjonen inntil det blir foretatt indirektevalg av ny president. Maia er selv blant de som er under etterforskning. Skal man finne en «ren» kandidat blant de mest kjente politikerne, må man lete lenge.
Temer var allerede før dette den mest upopulære presidenten i Brasils nyere historie
Dessuten øker oppslutningen om direktevalg av president nå. Da dukker det opp et gammelt spøkelse. Lula er allerede tiltalt i flere prosesser og vil ventelig bli framstilt som hovedmannen bak hele «Bilvask»-skandalen. Men Lula leder klart på meningsmålingene for første runde, og ligger nå også an til å vinne en 2. runde, selv om det er stor motstand for å velge ham.
«Bilvask»-etterforskningen beskyldes også for å ha en politisk slagside. Det er liten tvil om at de fleste lekkasjene fra politiet har hatt til hensikt å ramme Lula spesielt. Mens andre politikere har vært mer forskånet for presse og politi, er det Lula som stjeler overskrifter og politioppbud.
Med Lula som kandidat vil valgkampen sannsynligvis også bli langt mer polarisert og uforsonende. Mange på høyresiden setter sin lit at Jair Bolsonaro vil bli motkandidaten. Bolsonaro er erklært tilhenger av et slags sivilt militærdiktatur. På flere meningsmålinger er han den sannsynlige kandidaten mot Lula. Men det avhenger av at man får dømt Lula i to omganger. Da får han status som ikke valgbar, selv om han har ankemuligheter.
Norge og Brasil
Noe av det første Michel Temer gjorde etter at han ble president var å frigjøre de store oljefeltene på dypt vann for utenlandske selskaper. Først i køen av villige kjøpere var Statoil. De fikk kjøpe det potensielt lukrative Carcarafeltet for drøye 20 milliarder kroner. De er også favoritter til å få kjøpe et tilsvarende felt like ved.
Å slippe til utenlandske oljeselskaper på det såkalte pre-salt-feltet er omstridt. En føderal dommer har besluttet at Statoils oppkjøp skal granskes for om det var reell konkurranse. Om Lula eller en annen fra venstresiden kommer tilbake, kan dette bli blant de vedtakene som kan reverseres.
I kommunen Barcarena har de like mange Hydro-ansatte som i Norge
Brasiliansk politikk kan også få konsekvenser for Hydro, som har flyttet store deler av virksomheten sin til Brasil. I kommunen Barcarena har de like mange Hydro-ansatte som i Norge. Der har det allerede vært flere demonstrasjoner og uro som følge av politiske beslutninger i hovedstaden Brasilia. Blant annet har portene til de store Hydro-bedriftene der vært avstengt i perioder og politiet tilkalt. Også Statkraft har fått merke at Brasil ikke er et enkelt land, ettersom de kjøpte seg inn i et energiselskap der alle de tre eierne nå er straffet for korrupsjon.
I tillegg er flere norske selskaper i stor grad fortsatt involvert innen den brasilianske oljevirksomheten.
Det som skjer både økonomisk og politisk i Brasil har direkte betydning for tusenvis av norske arbeidsplasser. I tillegg har oljefondet investert 36 milliarder i aksjer i landet. Brasil er også gjennom bevaring av regnskogen blitt Norges viktigste bistandsland. Men også her kan det bli endringer. Temer ser ut til å ville akselerere avskogingen nå.
Roar Nerdal er frilansjournalist og bosatt i Salvador i Brasil. Han har i 15 år skrevet om politikk og næringsliv i Latin-Amerika.
For 30 år siden sluttet han som arbeider ved ÅSV/Hydro. Han har fulgt Hydro tett som journalist i Brasil de siste 15 årene og besøkt Barcarena fem ganger.
Les mer fra Nerdal: