I Bergen er planen å ha eget klimabudsjett til 2018-budsjettet.
Sharon Christina / CC
Bergen kommune sikter mot klimabudsjett i 2018
70 prosent av globale utslipp av klimagasser skjer i og i nærheten av byer.
Oslo slipper ut om lag 1,34 millioner tonn CO2 hvert år. Det er om lag 2,5 prosent av Norges totale utslipp, som domineres av produksjonen på sokkelen.
Mens klimapolitikken frem til Parisavtalen har vært ført på nasjonalt nivå, er det nå lagt opp til at utslippskutt skal kunne tas på «alle myndighetersnivåer".
– Det er ingen konkrete forpliktelser for norske kommuner i Paris-avtalen, men vi trenger å hale overalt hvor man kan hvis vi skal klare 2-gradersmålet, uttalte Bård Lahn i Cicero.
For å få gjennomført kuttene, viser derfor stadig flere byer interesse for å måle lokalt og sette opp egne klimabudsjetter.
Blir nedringt
– Vi blir nedringt av folk som vil lære. Det har vært folk fra byer som København og Hamburg som har vist stor interesse, sier direktør i klimaetaten i Oslo kommune og tidligere SV-politiker Heidi Sørensen om Oslos klimabudsjett som var et stykke nybrottsarbeid da det ble lansert i fjor.
Klimadirektør i Oslo kommune, Heidi Sørensen. (Foto: NTB Scanpix).
I Norge har flere kommuner varslet at de jobber med å utarbeide klimabudsjetter. Flere av de største byene, Stavanger, Trondheim og Bergen, har vært i kontakt med Oslo for å lære.
Dagens Perspektiv kjenner til at det i Stavanger foreløpig ikke er aktuelt med et eget budsjett for utslipp, mens man i Bergen jobber mot et mål om å ha klart et klimabudsjett til 2018-budsjettet. I den nye fylkeskommunen Trøndelag skal det legges frem et klimabudsjett i forbindelse med den nye fylkesplanen.
Det er ikke perfekt som styringsverktøy, men det er det beste man har hatt
En ide i medvind
Bakgrunnen er at ideen om klimabudsjetter begynner å feste seg i norsk klimadebatt. Som en del av budsjettforliket i desember instruerte Stortinget regjeringen om å gjøre en vurdering av Oslo kommunes klimabudsjett, og om det kan danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av politikken i statsbudsjettet.
Min oppfatning er at klimabudsjett er noe som politikerne ønsker seg, men som det ikke er satt av ressurser til ennå
Hovedorganisasjonen Unio foreslo i februar at regjeringen raskt tar initiativ til at det opprettes et Teknisk beregningsutvalg for budsjettpolitikkens klimaeffekter.
– Utvalget må ha en bred faglig sammensetning i tillegg til representasjon fra miljøorganisasjonene og partene i arbeidslivet, uttalte Unio-leder Ragnhild Lied og tok med det til orde for et historisk samarbeid mellom fagbevegelsen og miljøbevegelsen.
På sitt årsmøte i midten av mars vedtok SV å jobbe for et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som skal vise hvordan klimagassutslippene kan kuttes med minst tre millioner tonn CO2-ekvivalenter i neste stortingsperiode.
Vanskelig å måle
Professor i økonomi ved UiO og klimaekspert Michael Hoel uttalte i forrige uke til DP at han var skeptisk til å budsjettere utslipp på små geografiske områder.
– Det blir ofte for vilkårlig hvor utslippene regnskapsføres. Hvis jeg fyller bilen min i Bærum og ikke i Oslo betyr det noe for regnskapet, men ingenting for hvor utslippet faktisk skjer, sier han.
Hoel mener klimaregnskap har sin plass for større enheter som land, og aller helst for verden totalt sett.
Et annet problem med kommunale klimabudsjetter, ifølge Hoel, er at de ikke tar hensyn til om utslippene er omfattet av EUs kvotesystem og dermed allerede er regulert.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene sine med 40 prosent innen 2030 sammen med EU. Konkret for norsk politikk betyr det enda sterkere deling mellom kvote- og ikke-kvotepliktig sektor der transport og landbruk er de største utslippskildene.
Ciceros klimahøvding, Knut Alfsen, peker på at lokale klimatiltak dermed kan bli et slag i luften.
– Hvis du reduserer i utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, så kan andre sektorer øke sitt utslipp for en stund, selv om vi selsvsagt skal ned til null til slutt, sier han.
Alfsen synes også det er vanskelig å sammenlige utslipp mellom kommuner.
– Men det du kan gjøre, er å se på den enkelte kommune over tid, sier han.
Moment
Heidi Sørensen kjenner til kritikken fra Hoel. Men for henne er det viktigere at klimabudsjettene gir klimaarbeidet moment.
– Vi skal være de første til å si at førsteutkastet ikke er perfekt. Men vi jobber knallhardt for at neste budsjett skal bli bedre, og alle er velkomne til å bidra med forbedringer, sier hun.
Oslo er med i initiativet Global Compact of Mayors som ble grunnlagt av den nå avgåtte FN-sjefen Ban Ki-Moon og tidligere borgermester i New York Micheal Bloomberg. Gjennom dette nettverket har man innført en beta-versjon av det såkalte Greenhouse Gas Protocol som er det meste brukte regnskapssystemet for å måle utslipp i byer og som har en rekke standarder for hvordan man bør måle utslippene.
Mangeårig klimasjef i Bergen kommune, Eva Britt Isager, er også er også kjent med flere av problemstillingene.
– For oss er det viktig å bruke budsjettet til å fremme en grønn strategi med ambisiøse mål og klare beskrivelser av hva som skal gjøres. Det er en måte å få driv i arbeidet, sier Isager.
Sørensen frykter at klimapolitikken kan bli for abstrakt hvis den kun måles globalt.
– Jeg tror at hvis klimaspørsmålet skyves for langt bort, så får du ikke gjennomført tiltak. Klimapolitikken må være konkret for at folk skal se hva som gjøres, sier Sørensen.
Spørsmål om ressurser
Spørsmålet er hvor grensen går for hva som er et for lite geografisk område til at klimabudsjetter blir meningsløse. Mens Oslo er relativt stor by på 430 kvadratkilometer, er Moss, som Dagsavisen i fjor meldte at siktet mot eget klimabudsjett, en liten by på bare 60 kvadratkilometer.
Dessuten er det svært krevende å utarbeide dokumentasjonen som er nødvendig for gode budsjetter. For små kommuner kan det bli tøft.
– Min oppfatning er at klimabudsjett er noe som politikerne ønsker seg, men som det ikke er satt av ressurser til ennå. Vi har fortsatt ikke begynt med å lage dette i hvert fall, sier prosjektleder for Grønn kommune i Moss, Cecilie Kildal.
I Moss, som får utslippene fra den delen av E6 som ligger innenfor kommunengrensen, er målsetningen å bli fossilfri innen 2030.
Kildal har vært i Oslo og studert hvordan de har jobbet med budsjettet.
I 2017 er det 15 virksomheter i Oslo kommune som alle «eier» klimatiltak og foreslår disse inn i klimabudsjettet. Og i hver virksomhet sitter det mange folk som satt av av sin tid til klimaarbeidet.
– Oslo har brukt mye ressurser på det. Per i dag har vi ikke svar til politikerne på hvordan vi kan få til noe lignende. Det krever mye ressurser, sier Kildal.
Sørensen mener man bør finne nye måter å jobbe på der klima er en del av det ordinære arbeidet.
– Det er viktig at klimabudsjettet ikke blir noe man gjør på siden av alt annet. Det må jobbes med dette gjennom de ordinære beslutningsprosessene, sier hun:
– Det er ikke perfekt som styringsverktøy, men det er det beste man har hatt.
Klimapolitikken har vært et nasjonalt anliggende. Men det har alltid foregått klimaarbeid i kommunene likevel.
Ifølge forskerene Hege Westskog og Helene Amundsen begynte den kommunale interessen for klimaarbeid med Brundtland-kommisjonen i 1987 som åpnet for å finansere en miljøvernrådgiver i kommunene.
Siden har man fulgt opp med en rekke planer og strategier som har vært preget av kompetansebygging mer enn finansiering av tiltak.
I dag har de fleste kommuner klimaplaner, og flere vurderer egne klimabudsjetter.
Forskerne tror institusjonalisering av det en ildsjel setter i gang er det som fungerer når en kommune har lykkes med klimaarbeid.
