Verden tappes for energi – staten Norge håver inn

Er det en «perfekt storm» i energimarkedene vi er vitne til, eller bare en forsmak på fremtiden?

• Det er dyrt nå. Klimaendringer, reguleringer, flaskehalser. Alt bidrar til å gjøre kraften kostbar.

• Effekt på industrien. Nå begynner verdens fabrikker å måtte stenge ned.

• Norge tjener. I 2022 får staten 277 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra olje og gass.

Oljeprisen vippet nylig over 84 dollar fatet. Det er den høyeste prisen siden en kort periode i 2018. Bakgrunnen for oppgangen er at OPEC+-landene er enige om å trappe opp igjen produksjonen i et rolig tempo etter pandemien. Samtidig har amerikansk skiferolje, som tidligere overproduserte, vært disiplinerte og foreløpig holdt igjen bore-iveren.

Spørsmålet er om det også er noen mer langsiktige årsaker til prisveksten. Mange analytikere har pekt på at overgangen til grønnere energi har medført lave investeringer i oljeproduksjonen. Det er også konklusjonen i Rapporten World Energy Outlook 2021 som ble lagt frem onsdag av det internasjonale energibyrået IEA.

Rapporten slår fast at investeringsnivået innen olje- og gass er et av svært få områder som er om lag i tråd med scenarioet Net Zero 2030. Det betyr at det investeres svært lite i ny kapasitet for tiden. Faller ikke etterspørselen, kommer oljeprisen til å holde seg høy.

Gassprisen har gått helt amok. Storbritannia et godt eksempel. Gassprisene der har økt 2200 prosent siden juli i år, som riktignok var et lavt nivå. Sammenlignet med de høyeste nivåene de siste 15 årene, koster gass rundt 6 ganger mer enn det. Gass er nå dyrere per energienhet enn selv det sorte gullet, oljen.

Forklaringene varierer mellom det banale, været, til det konspiratoriske, Russlands store strategier.

En sentral årsak er at de store strategiske lagrene har vært veldig lave etter den kalde vinteren - både i USA, Europa og i Asia. Nå overbyr de hverandre for å fylle på før neste vinter - som også kan bli kald. Ifølge NOAA, et byrå som overvåker atmosfæriske endringer, er sjansen for en såkalt La Nina - et værfenomen som innebærer kaldere temperaturer på den nordlige halvkule, 80 prosent for den kommende vinteren.

For Europa har det ikke hjulpet at Gazprom halvveis eid av den russiske staten, har vært tregere enn alle andre med å fylle opp sine egne lagre i år. Pavel Sorokin, Russlands viseminister for energi, sa at Russland ikke har endret tidsplanen for gassinjeksjon i lagringsanleggene før 1. November. Gazprom har i forskjellige uttalelser sagt at de allerede leverer så mye gass som de skal, men det er også de som mener russerne har et større mål i sikte.

Det er et storpolitisk spill. Nord Stream 2-rørledningen er kontroversiell ettersom både Ukraina og USA er motstandere. Tidligere kansler i Tyskland Gerhard Schröder er styreformann i selskapet som bygger, drifter og eier rørledningene. Rørene vil frakte gass fra Russland til Europa, uten å gå via Ukraina som i dag tjener rundt en milliard euro i avgifter per år som transittland.
Onsdag sier Putin at Russland er klar for å levere all den gass Europa trenger. Beskjeden fra Russland er at Europa har seg selv å takke da landene ikke inngikk langsiktige kontrakter, men heller valgte å betale spot-priser. Equinors salg av gass til Europa har i lang tid vært preget av langsiktige kontrakter, og Russland har ivret for en større andel lange kontrakter med europeiske land.

– Blir vi bedt om å øke ytterligere, gjør vi det. Vi øker så mye som våre handelspartnere ønsker, sier han, ifølge Bloomberg.

Uansett er konsekvensene at folk merker det på lommeboken. DNB Markets-analytiker Kelly Chen spådde denne uken at «winter is coming». Hun tror vedvarende høye strømpriser vil gi folk lavere kjøpekraft. Hennes forklaring på det som har skjedd, er at tørt vær, skyhøye gasspriser og kullmangel, samlet har trukket opp energiprisene med 25 prosent globalt det siste året.

Nesten halvparten av husstandene i USA bruker gass som oppvarmingskilde. Ifølge en prognose fra U.S. Energy Information Administration må de denne vinteren regne med å betale fra 30 til 50 prosent mer enn forrige vinter.

Noen ekstra milliarder

Merker det på lommeboken gjør også Norge. I 2022 får staten 277 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra oljen. Det er 123 milliarder mer enn regjeringen ventet i år. Økningen fra 2020 er voldsom, opp fra 107 milliarder kroner.

De siste tallene for eksport viser at Norge håver inn på de høye gassprisene. Statistikken for august viser det femste høyeste handelsoverskuddet noen gang, med 42,6 milliarder kroner. Eksporten av olje og gass var 70 milliarder. Siden den gangen har gassprisen bare økte enda mer. Når tallene for september kommer 15. Oktober, er det ventet enda høyere tall, enkelte har spådd 80 milliarder kroner.

Gassprisen har gått helt amok. Storbritannia et godt eksempel. Gassprisene der har økt 2200 prosent siden juli i år

Kullsvart

I oktober 2019 kostet et tonn kull i underkant av 400 kroner. Da markedene kollapset i mars 2020, falt prisen til under 300 kroner. Fint, kull er skittent og forurensende og uansett på vei ut, var det flere som kanskje tenkte. Men nei. Ett år senere hadde prisen doblet seg.

Kina er verden suverent største forbruker av kull. Landet er nesten selvforsynt og dekker rundt 92 prosent av forbruket sitt fra egne kullgruver, som har reserver nok for å opprettholde dagens produksjon i 1300 år, men importen fra utlandet ligger nå nesten dobbelt så høyt som i 2015. Importen økte med 76 prosent bare i september.

Nå koster det altså over 2000 kroner per tonn for hver av de 1000 kinesiske kullkraftverkene som er i drift og de rundt 40-50 nye som kommer til hvert år. Det ble etter hvert et betydelig problem for dem, for myndighetene hadde satt et tak strømprisen ut til kundene.

Siden 66 prosent av kinesiske selskaper kjøper kraften til faste priser direkte fra staten, ble løsningen for mange av kraftverkene å trappe ned produksjonen. Med mangel på kraft begynte etter hvert industrien å skalere ned i fabrikkene. Reuters melder om at sement-, stål- og aluminiumproduksjonen er redusert som følge av kraftmangelen og at kraftkrevende industri må stålsette seg for kommende svingninger.

Ifølge Financial Times har kineserne gått mann av huse for å skaffe seg dieselaggregater i det siste. Leieprisen på et slikt aggregat har doblet seg siden myndighetene innførte rasjonering i september.

Kinesiske myndigheter kommer nå med flere tiltak som trer i kraft 15. Oktober. Disse er ventet å gi noe økt tilbud igjen. Det innebærer blant annet at kraftverkene kan selge til, om ikke markedspris, så i hvert fall 20 prosent mer enn før, slik at deler av regningen sendes videre til kundene, og derfra ut til verden i form av dyrere varer.

India har de siste ukene fått store problemer med strømnettet sitt. Landet er etter Kina den neste største forbrukeren av kull, men er mer avhengig av import. De siste dagene har rundt 2,5 til 3 prosent av etterspørselen etter kraft ikke blitt møtt. Dette er langt høyere enn normalen som er i underkant av 0,5 prosent. Kraftunderskuddet varierer nå mellom 6,8GW og 11,6GW per dag, ifølge John Kemp i Kemp Energy. Det er ikke enormt, men tilsvarer 6 til 8 store vindparker. For et kraftmarked som balanserer på en knivsegg, kan det gi store prisutslag.

En kritikk av den rene luft

World Energy Outlook 2021 (WEO) mener den kraftige prisveksten ikke skyldes overgangen til fornybare energikilder. Her er forklaringen at oppstarten av økonomien igjen er krevende. Pandemien stengte ned mye aktivitet og innhetingen fører til flaskehalser som nesten alltid fører til at priser skyter i været.

Været får også en del av skylden. I Europa blåser det 15 prosent mindre enn det som er normalt for tiden. Kina har vært plaget av tørke og den nordlige halvkule har hatt en varmere sommer og kaldere vinter enn normalt. Spørsmålet er hvor unormalt dette blir fremover.

Selv om ikke utbygging av fornybar kraft fører til høyere priser direkte, gir det større svingninger. At Tyskland stengte ned sine atomkraftverk som følge av tsunamien i 2011 som førte til utslippet av stråling i fra atomkraftverket i Fukushima, blir ofte også pekt på som en forklaring til hvorfor strømnettet i Europa er mindre stabilt enn før. Mens atomkraft gir stabil leveranse av kraft over tid, gir fornybare kilde energi bare når solen skinner eller vinden blåser. Med en større andel slike variable kilder, kan svingene i nettet bli enda kraftige.

Flere spår nå at atomkraften kan få en renessanse. Hedgefond har i det siste hamstret uraniums-futures (et verdipapir som gir eierskap til uranium i levert en gang i fremtiden). De spekulerer i at flere land må enten gjenåpne gamle atomkraftverk eller bygge nye. Frankrikes president Emmanuel Macron snakket denne uken om akkurat den muligheten.

Klimakonferanse

Ifølge lederen i IEA, Fatih Birol er det et spesielt år også for dem i at COP26, den store klimakonferansen, skal avholdes i Glasgow. Årets konferanse, som er FNs klimapanels beslutningsmyndighet, regnes som ekstra viktig fordi den vil avdekke hvor seriøst medlemslandene vil følge opp målsetningene fra Paris-avtalen som ble inngått i 2015.

En vanlig kritikk mot WEO-rapporten har gått på at IEA har systematisk undervurdert veksttakten i fornybare energikilder. Veksten i solenergikapasitet har for eksempel vokst veldig mye raskere enn rapporten har spådd - hvert eneste år. Men det var før. Nå er hovedbudskapet at en ny global energiøkonomi er i emning, selv at overgangen dit fortsatt har et stykke igjen.

Nå har WEO nesten snudd helt rundt og er mer positiv til fornybar energi og kanskje i overkant rask med å avfeie den globale etterspørselen etter fossil energi. For mens Europa bygger ut fornybar, går det saktere i andre land. WEO-rapporten er så positiv til fornybar at den ser markedet for bare fire av de viktigste teknologiene (sol, vind, karbonfangst og elektrifisering) vokse til 1000 milliarder dollar innen 2030 - gitt at verden lykkes med å stoppe global oppvarming til 1,5 grader celsius. Det tilsvarer størrelsen på dagens marked for olje og gass.

Karbonpris

Foto

Marte Mjøs Persen (Ap) blir ny olje- og energiminister. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

Høye kraftpriser får konsekvenser. Denne uken gjorde belgiske sink-produsenten Nyrstar det klart at deres produksjon måtte kuttes med 50 prosent ved tre av smelteverkene. Sink er spådd en viktig fremtiden innen utvikling av batterier og strømnett. Årsaken til at de nå må kutte er høye strømpriser. Men i forklaringen selskapet ga, går det frem at de mener strømprisene er høye som følge av klima-reguleringer.

I uttalelsen, gjengitt av Reuters, heter det at kostnadsbyrden fra utslippene fra strømproduksjonen tas av industrien. For Nyrstar er det ikke lenger økonomisk gjennomførbart å produsere for fullt.

EU og EØS har et system som skal beskytte CO2-beskattet industri fra å miste konkurransekraft mot ikke CO2-beskattet industri i andre deler av verden. CO2-kompensasjon, som nå altså ifølge Miljødirektoratet kan komme til å koste offentlige budsjetter opp mot 70 milliarder kroner de kommende ti årene, varierer fra land til land innad i EU og EØS. Belgia, hvor Nyrstar holder til, har lagt seg på et lavt nivå.

Men selv med kompensasjon skal CO2-avgiftene merkes bedre og bedre fremover. Kvoteprisen har i likhet med råvareprisene også økt kraftig det siste året. Og selv en regjering med Ap og Sp ser ikke ut til å trekke for kraftig i bremsen i Norge. I Hurdalsplattformen ligger er ambisjonen at avgiften skal ligge på 2000 kroner tonnet i 2030.

Samtidig sier den neste regjeringen nei til nye strømkabler til utlandet, med unntak for havvind. Påtroppende miljø- og klimaminister Espen Barth Eide (Ap) sier til Dagens Næringsliv at lite av det som slås fast om utenlandsforbindelser i regjeringsplattformen, legger føringer på den gryende havvind-industrien i Norge.

Desperate tiltak

EU-kommisjonen la onsdag fram en liste med tiltak for å beskytte husholdninger og næringslivet mot økende energipriser.

Utbetalinger til de fattigste for å hjelpe dem med utgiftene til strøm, enten i kontanter eller kuponger, og utsettelse av strømregninger, samt lavere skatt og avgifter på strøm og gass, er noen av tiltakene.
Frankrike har blant annet lovet å innføre et tak på energipriser og har planer om å gi fattige husholdninger 100 euro hver. Italia vil gi lettelser ved hjelp av skattekutt. En rekke land, inkludert Spania, Frankrike og Hellas har bedt om mer omfattende tiltak på EU-nivå. De vil blant annet ha samordning av gassimport, felles gassreserver og et skille mellom gass- og strømpriser.
I forslaget til statsbudsjett i Norge er det lagt inn 1,5 øre lavere elavgift. Det utgjør 225 kroner for en gjennomsnittsfamilie.