Var ofte frustrert over hvordan lovverket til tider hindret FHI i å forske på hvilke av tiltakene som var mest effektive

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Koronapandemien er vår tids mest alvorlige helsekrise, hvor livene våre ble dramatisk forandret. Jeg ønsket å finne ut mer om hvordan beslutningene ble fattet. Hvilke vurderinger som ble gjort underveis og hvordan denne perioden opplevdes for Camilla Stoltenberg, som hadde ansvaret for de faglige rådene som ble gitt til regjeringen.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Selv om Norge kom svært bra gjennom pandemien sammenlignet med mange andre land, var det også heftige diskusjoner underveis. Særlig var FHI og deler av Helsedirektoratet ofte uenige i synet på smitte blant barn og unge, og i hvor stor grad skolene burde stenge.

– Til tider fikk fagfolkene også svært korte frister på å vurdere konsekvensen av omfattende tiltak, som hvor mange vi skulle være i private hjem, karantenehotell og grensestenging. Og hvor var egentlig Stortinget underveis?

– Tross mange diskusjoner underveis, var den norske måten med å sende vaksiner til de eldste først, og ut i hver minste kommune, svært effektiv. Få land i verden oppnådde samme vaksinedekning.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Smittevernloven er ikke tydelig på hvem som har ansvar for hva i en pandemi. Det har vært en årelang kamp mellom FHI og Helsedirektoratet om dette, og uklarheten førte til mye frustrasjoner, særlig i starten.

– Nedstengingen 12. mars var dårlig forberedt, og folkehelsedirektøren var ikke informert om hva som skulle skje. Senere i pandemien var Camilla Stoltenberg ofte frustrert over hvordan lovverket til tider hindret FHI i å forske på hvilke av tiltakene som var mest effektive. Særlig gjaldt dette innen stenging av skoler og barnehager, bruk av smitteapp og forsking på effekten av munnbind.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det mest utfordrende var å skrive en bok i sanntid – mens begivenhetene foregikk. Jeg møtte som regel Camilla Stoltenberg hver lørdag morgen til intervju. Det var vanskelig å snakke om alt som skjedde for tre-fire eller seks måneder siden, fordi det hver uke skjedde så mye at det var nok til å fylle en bok alene.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg ønsker å sette i gang debatten som ofte var fraværende underveis. Var det for enkelt å stenge ned hele samfunnet? Alle er i ettertid enige om at det var svært viktig å handle raskt for å stanse smitten, men hvem hadde egentlig ansvar for å vurdere tiltaksbyrden underveis?

– Jeg har også skrevet et kapittel om smitteutbruddet på Hurtigruten, som jeg håper får flere enn meg til å tenke over hvordan arbeidsinnvandrere lever og jobber her i landet.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper de er like imponert som meg over hvor ekstremt mye fagfolk og politikere både i kommuner og på riksplan har jobbet for at vi alle skal få hverdagen tilbake. Jeg håper også at de stiller spørsmål med hva man kan lære til neste pandemi.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Den nye helseministeren. Her er mye å lære om hvordan uklare roller kan skape mye ekstraarbeid.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Min kollega Magnus Takvam har skrevet en veldig fin bok om moren Marie Takvam, som anbefales. Den heter «Hun skrev for å kunne leve».

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg leste Marge Piercy som student, og lærte mye om hvilke feller kvinner kan gå i. Dem ville jeg gjøre mye for å unngå å falle i selv.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At det går an å ha et fint liv med færre planer.