Ulik situasjonsforståelse i FHI og Helsedirektoratet under hele pandemien

I boka Kode rød, som først og fremst handler om kriser og ikke bare koronakrisen, skryter den assisterende helsedirektøren blant annet av FHIs arbeid med koronavaksinasjonsprogrammet, men han er kritisk til flere av instituttets vurderinger gjennom pandemien.

Ved nedstengningen av landet i mars 2020 trekker Nakstad fram samarbeidet mellom departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helsedepartementet, helseminister Bent Høie (H) og helsedirektør Bjørn Guldvog som mest avgjørende. Fra Folkehelseinstituttet er ingen nevnt.

– Dette har jo en forhistorie med møter i Beredskapsutvalget for biologiske hendelser (BUB) og andre prosesser som skjedde opp mot 12. mars og som er grundig omtalt i koronakommisjonens rapport, sier Nakstad til NTB.

– Mer på linje med de svenske

– FHI foreslo ikke å innføre kraftige tiltak i mars og hadde en annen situasjonsforståelse enn de andre aktørene, mer på linje med de svenske, sier han videre.

I boka refererer han blant annet til et møte 10. mars, hvor behovet for nye tiltak ble diskutert på bakgrunn av flere nye smittetilfeller som ikke kunne spores tilbake til utlandet. I møtet var det ifølge Nakstad vanskelig å komme til enighet om effektive tiltak.

«For flere av tiltakene som ble diskutert, trakk Folkehelseinstituttet opp motargumenter eller manglende kunnskap som et argument for ikke å innføre tiltak. Problemet er at man i en krise ikke har tid til å vente på internasjonale studier som vil bli publisert om kanskje et halvt år», skriver han.

– Ville ikke ha hyppigere møter

Nakstad skriver også i boka at FHI-ledelsen ikke ville ha hyppigere samarbeidsmøter i BUB for å sikre en felles situasjonsforståelse, men heller ville bruke tid til selvstendige vurderinger på bakgrunn av samarbeid med de andre nordiske smitteverninstituttene.

24. mars 2020 anbefalte Folkehelseinstituttet i sin risikovurdering en «brems-strategi», der man skulle bremse smittespredningen framfor å slå den ned. Regjeringen valgte imidlertid det siste.

Koronakommisjonen slo også fast at Folkehelseinstituttet gikk ut over sin rolle som kunnskapsprodusent og inn på det strategiske området da de anbefalte en «brems-strategi» i begynnelsen av pandemien.

– Ulik situasjonsforståelse

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet gjorde også ulike vurderinger høsten og før jul 2020 – da FHI ikke ville stramme inn på karanteneregler eller ha obligatorisk testing på grensene. Begge disse tiltakene ble imidlertid innført.

– Det har nok vært ulike situasjonsforståelser i FHI og Helsedirektoratet gjennom hele pandemien om hvor sykdomsfremkallende koronaviruset er, og hvilke konsekvenser det får for samfunnet og helsetjenesten om man får en storstilt spredning før vaksiner er tilgjengelige. At man har ulike situasjonsforståelser, trenger ikke å være negativt i seg selv dersom man ender opp med kloke vurderinger og beslutninger til slutt, sier Nakstad.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har av NTB blitt forelagt kritikken mot Folkehelseinstituttet i Nakstads bok.

– Jeg har ikke lest boken og har ikke andre kommentarer enn at jeg håper den yter fagpersonene i Helsedirektoratet, helse- omsorgstjenestene, kommunene og FHI rettferdighet, skriver hun i en epost.

– Unik mulighet glapp

I boka trekker Nakstad også fram hendelsen da Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på en pressekonferanse 28. september gjorde det klart at han ikke ville følge rådene Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet hadde anbefalt for å snu den økende smittetrenden i hovedstaden.

«En unik mulighet til å snu den andre smittebølgen glapp på et tidspunkt da befolkningen viste seg motivert til å bidra med et krafttak», skriver Nakstad.

Ifølge han representerer også pressekonferansen at det for første gang hadde gått partipolitikk i koronahåndteringen – byrådslederen fra Ap godtok ikke at helseministeren fra Høyre truet med overstyring om nødvendige tiltak ikke ble iverksatt.

– Jeg tror ikke debattklimaet mellom byrådslederen og helseministeren ville ha vært like krast om de ikke hadde representert ulike partier, sier Nakstad til NTB.

Johansen: – Drøye påstander

Raymond Johansen reagerer sterkt på påstandene.

– Med forbehold om at jeg bare har fått presentert noen få setninger av boka gjennom mediene, synes jeg påstandene om Oslo framstår som drøye, og uten faglig dekning, sier han til NTB.

Byrådslederen mener Oslo i hovedsak fulgte rådene fra helsemyndighetene i slutten av september 2020.

– Det antydes at Oslo kommune ved å innføre litt andre varianter av tiltak enn akkurat de som ble anbefalt nasjonalt, hadde skylda for den andre smittebølgen. Ingenting tyder på at det er tilfelle, smitten i Norge økte parallelt med smitten internasjonalt i den perioden, og veldig mye handlet om importsmitte, sier Johansen.

Ingen umiddelbare politikerplaner

Den assisterende helsedirektøren har vært blant de aller mest synlige personene i Norge i pandemihåndteringen. Han har deltatt i intervjuer i radio, TV og aviser sent og tidlig, og han har informert befolkningen om alt fra vaksiner til mutasjoner og trafikklyssystemet i skolene.

Boka har han skrevet noen sene kvelder i juleferien, vinterferien og påskeferien. I tillegg satte han av kvelder og helger i to uker i sommerferien til bokprosjektet.

Foruten pandemi er han innom en rekke andre temaer i boka, som New Public Management i helsevesenet, boligpolitikk, migrasjonspolitikk og klimapolitikk. Han skriver at mange politikere er mer opptatt av politiske seire enn av mer kjedelige effektmål som ofte tar langt tid å se konturene av.

«Mange av vår tids utfordringer roper etter visjonære og dyktige politikere med kunnskap og gjennomføringskraft», skriver han.

På spørsmål om han selv kunne gått inn i norsk politikk, svarer han:

– Jeg har aldri vært medlem av noe politisk parti, men er politisk engasjert. Men jeg har ingen umiddelbare planer om å gå inn i politikken.