Tror ikke på ny strøm av flyktninger

Både høyre- og venstresiden splittes av flyktninger. En strøm asylanter fra Afghanistan kan bli en tøff sak for neste regjering - uansett hvem det blir. Men ekspertisen tror ikke på noen asylstrøm i denne omgang.

Jon Ole Martinsen er seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere NOAS. Han tror det skal mye til før vi ser en situasjon tilsvarende flyktningkrisen i 2015.

Foto

Jon Ole Martinsen i NOAS tror ikke det vil komme mange flyktninger til Norge som følge av maktovertagelsen i Afghanistan. Foto: NOAS.

– Vi tror rett og slett ikke det vil komme en stor økning i ankomster. Flyktninger fra Afghanistan må først komme seg ut av landet. Og før de eventuelt kommer til Norge, må de kanskje innom nabolandene Iran og Pakistan og derfra videre til Tyrkia og Hellas, og der foreligger det jo også en avtale. Det er en helt annen situasjon enn i 2015, sier han.

Flyktninghjelpen forbereder seg

Situasjonen i Afghanistan er svært uoversiktlig, men Flyktninghjelpen forbereder seg på en større krise.

FN anslår at konflikten i Afghanistan så langt har drevet rundt 390.000 mennesker på flukt innad i landet hittil i år. Totalt er flere enn 3,5 millioner internt fordrevne.

– Vi forbereder oss på en stor humanitær krise over hele landet. Mange familier har flyktet til Kabul i frykt i løpet av de siste dagene. Leirene er overfylt, og barn sover ute uten tak over hodet. Familier kjemper om mat, sier Tracey Van Heerden, Flyktninghjelpens fungerende landdirektør i Afghanistan.

Denne uken sa Storbritannias statsminister Boris Johnson

At Storbritannia vil ta imot 20.000. Canada har også sagt at de vil ta imot det samme antallet.

Erna Solberg har slått fast at norsk flyktningpolitikk ligger fast.

– Situasjonen i Afghanistan kan bety at uttakene av kvoteflyktninger framoer kan bli annerledes enn det de har vært. Der følger vi alltid Høykommisærens anbefalinger, men i utgangspunktet endrer ikke dette noen asylpolitikk eller noe annet, sier Solberg ifølge NRK.

Vil utvide kvote-ordningen

Martinsen og NOAS er mer spente på om politikerne nå viser vilje til å bidra til hjelpe med den akutte krisen i Afghanistan.

– Maktovertagelsen har ført til at mange har behov for beskyttelse. England og Canada sier begge at de vil ta imot 20.000 flyktninger nå med en gang. De har vært aktører i konflikten og nå vil de ta et større ansvar, sier han. – Det blir spennende å se om Norge også vil bidra her.

Stortinget har vedtatt at det skal tas imot 3000 kvoteflyktninger. Men han mener det kan være behov for hasteplasser som kommer i tillegg.

– Vi håper at politikere nå vil være med å bidra til å gi beskyttelse til flere av de som nå er i akutt behov for beskyttelse på grunn av maktovertagelsen ved øke antall kvoteflyktninger i år, sier Martinsen.

Arbeiderpartiet mener Norges hovedprioritet i flyktning- og asylpolitikken bør være kvoteflyktninger gjennom FN-systemet.

– Antallet kvoteflyktninger vi tar imot må sees i sammenheng med antallet asylsøkere som kommer over grensen, og hvor mange vi har kapasitet til å integrere ute i kommunene. Den siste tiden har antallet asylsøkere ved grensen vært historisk lavt. Derfor har vi også foreslått å øke antallet kvoteflyktninger til 3500 både i 2020 og 2021, sier Masud Gharahkhani, Aps innvandringspolitiske talsperson til Dagens Perspektiv.

Gharahkhani mener det viktigste akkurat nå er å bidra i nærområdene.

– Vi vet at landene i nærområdene og leirene de oppholder seg i, er under et stort press nå. Vi mener det er helt avgjørende at Norge tar sin del av ansvaret for verdens flyktninger ved å hente ut kvoteflyktninger, men det aller viktigste vi kan gjøre akkurat nå for disse menneskene er trolig å stille opp i nærområdene og bidra til at de som oppholder seg der nå er sikret verdige humanitære forhold som tak over hodet, vann, mat og medisiner, sier han.

Senterpartiet snakker så lite om asyl- og flyktningpolitikk som de kan. Partiet har ikke fremmet noen saker til Stortinget i den siste perioden, men i partiprogrammet går det frem at Senterpartiet ønsker å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN og hjelpe så mange som mulig i nærområdene.

Foto

Masud Gharahkhani er Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsperson. Foto: Stortinget.

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum sier til NRK at det viktigste Norge kan gjøre som en tung bistandsaktør er å se om vi kan styrke bistanden i nærområdene, og se hvor store flyktningstrømmer det til syvende og sist blir. Det viktigste er at vi da kan bruke de musklene vi har innenfor bistandsbudsjettet.

Tirsdag gikk KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ut og krevde stans i den direkte bistanden til Afghanistan. Han vil fortsatt hjelpe folket, men ikke Taliban-ledelsen gjennom såkalt stat-til-stat-bistand.

– Den regjeringen vi har samarbeidet med, er ikke lenger i Afghanistan. Taliban har inntatt presidentpalasset. Da mener jeg det vil være riktig å vri bistanden over til humanitære organisasjoner, sier Ropstad til NTB.

20 år med krig og konflikt

I 2021 er krigen i Afghanistan 20 år, mens det er 10 år siden starten på krigen i Syria. De meningsløse konfliktene har vært tragiske på hvert sitt vis.

Nærmere 13 millioner mennesker ble drevet på flukt i Syria, de fleste internt. 5,13 millioner av flyktningene ble tatt imot av Tyrkia, Libanon og Jordan. Europa tok inn rundt 1 million syrere.

Afghanistan har med 38 millioner innbyggere om lag dobbelt så stor befolkning som Syria som i 2019 hadde 17 millioner etter en brutal nedgang fra 2010, så antallet flyktninger kan i teorien bli betydelig.

Rødgrønn splittelse?

Ved inngangen til 2021 hadde Norge 240.239 personer med bakgrunn som flyktning. Det tilsvarer nesten 1 av 20 personer i landet. Færre enn 20.000 har bakgrunn fra Syria.

Likevel skapte det mye støy. Debatten rundt flyktningestrømmen i 2015 var nær med å felle regjeringen Solberg som måtte finne en løsning både Frp, Venstre og Krf kunne enes om.

Uenigheten på rødgrønn-side i politikken vil også kunne bli betydelig dersom flyktningspørsmålet kommer på dagsorden igjen.

Karin Andersen (SV) har uttalt at Norge må ta imot langt flere kvoteflyktninger enn de 3000 regjeringen har sagt den vil ta imot i år. Også Rødt mener Norge må ta imot flere flyktninger fra Afghanistan.

Asyl- og flyktningpolitikken til Arbeiderpartiet blir av NOAS karakterisert som streng. Partiet har støttet en rekke innstramningstiltak de siste årene.

Tolker og kokker

Selv om det ikke kommer en større strøm av flyktninger, kan saken «de norske tolkene» bli krevende. AP-leder Jonas Gahr Støre har uttalt til NRK at han er opptatt av «de afghanerne som har stilt opp for Norge, som tolker, kokker, sjåfører».

Regjeringen har gjentatte ganger i sommer avvist å ta en ny vurdering av disse sakene, som har vært ønsket av flere opposisjonspartier.

Nettstedet Aldrimer.no som dekker forsvar og sikkerhet har fått innsyn i en bakgrunnssjekk av afghanske tolker som arbeidet for de utstasjonerte norske styrkene.

Rapporten som ble laget av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) tilbake i oktober 2013 konkluderer med at flere av tolkene hadde ekstreme og ytterliggående holdninger og ble karakterisert som en sikkerhetsrisiko. Dette var årsaken til at de aldri fikk opphold eller asyl.

Det skal ha først og fremst ha vært menneskesynet til flere av tolkene som skapte bekymring. Det var også mistanker om illojalitet, men disse ble aldri bekreftet, selv om mange av tolkene i intervjuer uttalte at de støttet en maktovertakelse i regi av Taliban. Fire av tolkene tok til orde det at det burde innføres sharialover i Afghanistan og at homofili må straffes med døden.

Vurderes på nytt

Forsvarsdepartementet bekreftet denne uken overfor Vårt Land at regjeringen skal vurdere saken til eks-ansatte på nytt. Departementet ser ifølge avisen på sakene til vel ti afghanere som i flere år jobbet for Forsvaret i Afghanistan. Disse har tidligere fått avslag på ønsket om opphold i Norge.

– Forsvarsdepartementet og Forsvaret jobber nå med en oversikt. Når den oversikten er klar vil utlendingsmyndighetene vurdere denne. Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke kommentere spesifikt på de vurderingene, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet til NTB.

I forbindelse med behandling av saker etter 2015-instruksen fikk ti personer avslag av tungtveiende grunner. Ifølge NTB legges det ikke opp til å behandle disse søknadene på nytt.

Derimot finnes det grupper som ikke var dekket av 2015-instruksen. Det finnes også personer som har vært lokalt ansatte, som av ulike grunner valgte å ikke søke i forbindelse med søknadsordningen i 2015. Disse gruppene kan bli behandlet nå i lys av den alvorlige situasjonen, sa Mæland til NTB mandag.

Det er fortsatt uklart hvilke konkrete personer som kan regne med å være omfattet av endringen. Regjeringen har tidligere i år gitt enkelte eks-ansatte opphold i Norge, men avvist søknaden til flere eks-ansatte, som også har sagt at de frykter for sin sikkerhet etter å ha bistått Nato-styrker.