Tøv og satire spres som fakta i sosiale medier
Når påstander om kjendiser merkes som satire, unngår de som oftest sensur fra sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter.
Selv om påstandene er aldri så elleville, så er det alltid noen som tror på dem, eller som ser sitt snitt til å tjene penger ved å presentere dem som fakta og få klikk og likes.
Påstander som at Bill Gates er pågrepet for menneskehandel med barn, at Tom Hanks er henrettet av Pentagon og at Paven sier at man må ta koronavaksine for å slippe inn i himmelen, sto alle først å lese på satiriske nettsteder. Det forhindret ikke at de dukket opp andre steder, uten å være merket som satire.
Sprer desinformasjon
Satire-merking kan benyttes for å hindre at slike saker fanges opp av moderatorer og fjernes fra sosiale medieplattformer, sier Claire Wardle i First Draft, en koalisjon som forsker på falske nyheter og folks tillit til sosiale medier.
– Vi ser hvordan enkelte aktører som sprer desinformasjon, merker innholdet sitt som satire, vel vitende om at det vil bli delt uten slik merking, sier Wardle.
Satire har lenge blitt sett på som et viktig element i politikken, og sosiale medieplattformer kan derfor lite gjøre uten å havne på kant med ytringsfriheten. Facebooks algoritmer fanger ikke opp satire, og faktasjekkere går heller ikke løs på innhold som er merket som dette.
Tjener på klikk
– Det har utviklet seg til en strategisk måte å tjene penger og så splid på, sier Wardle, som medgir at det er svært vanskelig skille mellom legitim satire og dem som merker falske nyheter som satire for å unnslippe sensur.
Under presidentvalgkampen i USA i 2020 fant faktasjekkere tilknyttet Poynter Institute over 100 nettsteder som publiserte politisk satire ute av kontekst, og de konkluderte med at dette var «en vanlig taktikk for dem som ønsket å tjene penger på å spre feilinformasjon på nettet».
De elleville påstandene om Bill Gates og Tom Hanks sto først å lese på nettstedet Real Raw News, som understreker at de «inneholder humor, parodi og satire».
Daily News Reported, som presenterer seg selv som en «satirisk nettavis» og «komikk-nettsted», kunne for en tid tilbake fortelle at Walt Disney hadde ligget oppbevart i flytende gass siden sin død i 1966, og at det nå skal gjøres forsøk på å gjenopplive ham.
Også den «nyheten» fant raskt veien til andre, uten forbehold om at det var satire.
Vansker med å skille
Brukere av sosiale medier har ofte vansker med å skille fakta fra satire, sier professor R. Kelly Garrett ved Ohio State University.
– Dersom man ikke har kjennskap til nyhetsbildet, så ser man en overskrift som ser ut som alle andre overskrifter. Påstander som for bare ti år siden ville ha framstått som merkelige, blir stadig mer vanlige, sier han.
Fenomenet er ikke begrenset til USA, men er et økende problem verden over.
I Frankrike kunne satirenettstedet Le Gorafi fortelle at president Emmanuel Macron «følte seg skitten» etter å ha hilst på fattige under valgkampen i 2017, en påstand som raskt og uten forbehold ble spredt i sosiale medier.
Gjengis ukritisk
Sørafrikanske Ihlaya News, som heller ikke legger skjul på at innholdet er humoristisk ment, har også fått sine historier ukritisk gjengitt.
Populære nettsteder som The Onion i USA og The Beaverton i Canada har lenge høstet anerkjennelse for sin satire, men langt fra alle forstår at det er snakk om humor.
Det konservative satirenettstedet Babylon Bee i USA er blant dem som skrev om Pavens angivelige vaksinekrav til dem som vil til himmelen. De skrev også at den ytterliggående islamistgruppa IS hadde gått med på å legge ned våpnene på henstilling fra sangeren Katy Perry.
Fester lit
28 prosent av republikanere og 14 prosent av demokrater fester lit til ting de leser i Babylon Bee, viste en undersøkelse Ohio State University gjennomførte i 2019.
Daværende president Donald Trump retvitret også en av nettstedets saker i 2020, tilsynelatende uvitende om kildens troverdighet.
Urovekkende mange fester også lit til det de leser i The Onion, viste undersøkelsen, men blant dem er det flest demokrater.
Faktasjekking av historier som publiseres av slike medier, er neppe en effektiv måte å hindre spredning av falske nyheter og desinformasjon på, mener Garrett.
– Dersom man forteller folk at man har sjekket fakta, så blir det politisk betent. Folk tror at faktasjekking har en politisk agenda. Dersom man forteller folk at det hele bare var en vits, så er det langt mer overbevisende, sier han.