Tar til orde for nytt grønt oljefond

SV har kastet en ny avgift på 21 milliarder kroner for oljenæringen inn i budsjettforhandlingene.

Avgiften skal betales per enhet olje og hentes direkte fra olje- og gasseslakpene, deretter skal de gå til et grønt omstillingsfond.

SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes og finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski har lagt mye prestisje i forslaget og rangert som det en av de prioriterte sakene i forhandlingene.

Til E24/ Stavanger Aftenblad uttaler Knag Fylkesnes at han har veldig tro på at ordningen kan bidra til at leverandørindustrien tar en ledende posisjon innen flytende havvind, hydrogen og CCS.

– Vi kan ikke vente i ti år, slik mange tror. Da passer denne løsningen som hånd i hanske, sier han til avisen.

Stortingsrepresentant for Høyre, Sveinung Stensland, reagerer.

– Denne avgiften vil gå rett på bunnlinjen hos selskapene og derfor dra ned fortjenesten på det de tjener. Det betyr at skattegrunnlaget for selskaper som utvinner på norsk sokkel blir 21 milliarder lavere, sier han ifølge Aftenbladet.

Fylkesnes viser til at forslaget har utspring i Klimaomstillingsutvalget som i sin tid foreslo en produksjonsavgift.  Men ifølge Stensland kan forslaget også innebære at man flytter penger fra den ene bukselommen til den andre – spesielt dersom Petoro, som skyter mesteparten av oljeinntektene rett inn i oljefondet, rammes.

Fellesforbundet slakter forslaget

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, mener SVs forslag er symbolpolitikk på sitt verste. 

– Det er positivt at man vil bruke økonomiske muskler til å sette ytterligere fart på det grønne skiftet. Den store omstillingen vi står foran krever en aktiv stat som både tilrettelegger og investerer i klimaløsningene vi behøver, sier han til Frifagbevegelse.

Samtidig mener han at løsningen ikke er å ta pengene fra oljenæringen.

– En slik ekstraordinær tilleggsbeskatning av oljeselskapene i Norge vil også gå på bekostning av leverandørindustrien, som vi er helt avhengig av for å bygge morgendagens grønne næringer, som eksempelvis havvind. I sum blir konsekvensen av SVs forslag at vi ikke får igjen på langt nær så mye som vi bruker, sier Eggum.

Oljefondet 2.0

Samtidig tar tre nestorer innen det norske energimiljøet, Auke Lont tidligere konsernsjef i Statnett, Harald Norvik tidligere konsernsjef i Statoil (nå Equinor) og Peter Mellbye tidligere konserndirektør i Statoil til orde for å bruke oljefondet til grønn omstilling.

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver de tre at all fremtidig profitt fra olje og gass bør settes i arbeid for klimaet, i et fond for klimatiltak i land som ikke klarer å nå Parismålene på egen hånd.

Men i motsetning til miljøbevegelsen mener de tre at det blir helt feil å sette en sluttdato for oljeboring på norsk sokkel.

«Å frata en hel næring meningen med arbeidet gjennom et pennestrøk er uansvarlig. Vi vil fortsatt trenge kompetente og motiverte medarbeidere i mange år fremover for å drifte våre oljeinstallasjoner på en forsvarlig måte», skriver de.

Derimot vil de ha en sluttdato for oljefondet. Fremover trenger ikke fondet nye innskudd fra oljeindustrien, hevder de, men må heller anses som «fulltegnet». Blir det større fremover, er det kun fordi avkastningen blir høyere enn uttaket.

Samtidig ønsker de at resten av inntektene fra oljeindustrien fases rett inn i et nytt grønt fond som investerer i ny teknologi og omstilling.

Det er anslått at det grønne skiftet vil kreve 100 milliarder dollar i årlig kapital derom man skal klare 2-gradersmålet nedtegnet i Paris-avtalen.

De tre konikkforfatterne ønsker seg et oljefond 2.0 som mottar særskatten av norsk oljeproduksjon og setter den i arbeid for klimaet. Både Norfund og Den europeiske investeringsbankens mandater kan fungere som inspirasjon for hvordan modellen skal se ut.

De innrømmer at en slik omlegging vil redusere statens handlingsrom noe, men at det vil tvinge frem vesentlig mindre vanskelige tilpasninger for Norge enn i en situasjon hvor oljevirksomheten stenges før tiden.