Sutrestopp

Knut Petter Rønne er redaktør i Dagens Perspektiv.

KOMMENTAR.

Jippi! Jeg har kjøpt teaterbilletter til «Mor Courage» på Nationaltheatret! På Amfiscenen allerede 27. september. Selveste Laila Goody spiller tittelrollen. Det skal bli så bra.

Tenk, da − om et par, små uker kan vi gå på noe annet enn «å gå tur» igjen. Vi kan gå på rockekonsert, teater, visekveld, utstilling, høre på et kammerorkester eller et amatørkor.

En kollega var på jazzkonsert på Nesodden allerede onsdag denne uka! 50 stykker hadde benket seg foran scenen. Ute. I fire grader og regnblest. Men halvliteren holdt seg jo kald hele kvelden.    

Vi åpner opp! Sakte, og kanskje ikke så sikkert, men like vel – nu går alt så meget bedre.

Nå kan vi gå å handle hageredskap, vårsko og nye jeans. Tenk at man gleder seg over et åpent kjøpesenter! Men det gjør vi nå.

Og det er mer glede å ta av. De siste ukene har jeg blitt glad av kreative utflukter med mat og vin i sekken. Av den alltid blide kassadama på Extra på Galgeberg. Av vennebesøk i bakhagen og effektive take away-leveranser. Gleden bruser av et glass Roulet hvitvin (anbefales!) og gruyere-ost på tilbud. Jeg blir glad av tålmodige kohorter, spillelista til kjæresten og hyggelige naboer.

De siste ukene har kirsebærtrærne i Botanisk hage og i Kjølberggata opp til Carl Berners Plass blomstret. Trærne er en gave fra Japan, som skal symbolisere «selve skjønnheten ved livet».

Snart kan det plantes i verandakasser og hager også. De belgiske jordbærene er rett rundt hjørnet.  Rekkevidden på elbilen blir stadig lenger etter hver opplading – det er et vårtegn!

Bikkene i parken er hakket mer viltre, kattene i bakgården våryre. Jeg har trua − trua på at i år, i år får vi igjen på skatten.

Håp for flere gir også ­politikere som har fått gløden tilbake i huden etter en lang og gusten vinter

Når «alt skjer» på gata, blir det også mye fint å se. Unge som koser seg i parken, er alltid hyggelig – i alle fall før midnatt. Favoritten denne uka var han med rød topplue som skled rolig nedover veien på skateboardet sitt, mens han nippet til en pils. Tøffere blir du nok ikke.

Å se veldig gamle kjærestepar som lykkelig stabber hånd i hånd, eller gåstol mot gåstol, nedover gata i vårsola, har alltid vært en favoritt hos meg. Det gir håp for flere av oss.   

Håp for flere gir også politikere som har fått gløden tilbake i huden etter en lang og gusten vinter. Budskapene på de evinnelige pressekonferansene er blitt en anelse mer positive, og det kjennes nok godt for stats- og byråder å kunne begynne å si «ja» litt oftere.

Vaksineringen er gang, alle skal med – en eller annen gang.

Jeg blir også glad av at norske popstjerner får blodet til å bruse langt utover våre stengte grenser. Girl in Red er siste skudd på den stadig mer fruktbare stammen med norsk musikk verden vil ha mer av. Den dama rocker, og er et levende bevis på at menneskeheten trenger flere damer med elgitar.

Kanskje det blir for mye dette her, men denne uka publiserte Tix sin offisielle MGP-video. Budskapet er overtydelig og nesten spekulativt kommers – men det funker. Om han ikke vinner selve Eurovision-konkurransen, så vinner han garantert Europas mange MGP-hjerter. Gøy!

Vi skal selvfølgelig huske på å glede oss over alle fridagene nå i mai. Om muligheten til å rydde ned hjemmekontoret en onsdag, og gjøre hjemmet litt mer hjemmekoselig. Og selv om 17. mai blir ganske amputert også i år, kan man glede seg over kreative bunads-munnbind og at man kan ha flere enn to til frokost.

Snart blir drømmen om utepils og det å kunne spise på en restaurant virkelighet. Jeg lover å gi jernet for å få en koronaskakkjørt bransje på beina igjen.

Og selv om det er lov å være blid, så lover jeg å sutre litt mer igjen neste uke.