Støre-regjeringen skal velge neste sentralbanksjef

Siden Øystein Olsen trer av i februar 2022, har Finansdepartementet allerede jobbet med å finne en erstatning siden september. Utnevnelsen skal etter planen skje tidlig i 2022.

Med andre ord blir det Støre – og den som blir finansminister i Støre-regjeringen som skal ansatte den nye sentralbanksjefen.

På forespørsel fra Dagens Perspektiv bekrefter Finansdepartementet også at det ikke blir Solberg-regjeringen som skal ta avgjørelsen.

De siste ukene har flere medier, først og fremst VG og Dagens Næringsliv, spekulert i om Jens Stoltenberg vil returnere til en jobb som sentralbanksjef når han er ferdig som NATO-sjef.

På kommentarplass mener de to avisene at det kan være gode grunner for det. Argumentene går ut på at Norge trenger en solid styreleder for oljefondet og at pengebruken under neste regjeringen blir så høy at vi trenger noen ansvarlige på post. Og ingen er mer ansvarlige og nyter større tillit enn Jens Stoltenberg, handlingsregelens far.

Stoltenberg avviser ikke til VG at han er aktuell for jobben, men han bekrefter heller ikke at han vil ha den.  Utover Jens Stoltenberg nevnes gjerne kandidater som nåværende ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, Amund Holmsen, tidligere sentralbanksjef på Island, Svein Harald Øygard og Ida Wolden Bache som har gått gradene i Norges Bank.

NHH-professor Gernot Peter Doppelhofer mener man til en viss grad kan skille mellom prinsipp og person når det kommer til Jens Stoltenberg.

– Prinsipielt bør man ha et tydelig skille mellom politikken og pengepolitikken, så kan man vurdere det fra sak til sak, men når det gjelder Jens Stoltenberg er jeg mindre opptatt av det prinsipielle, sier han.

Doppelhofer peker på at Stoltenberg kan være en unik kombinasjon av faglig sterk og politisk uavhengig.

– Vil han få interessekonflikter som sentralbanksjef? Nei, helt klart ikke. Jeg er overbevist om at dersom han tar den jobben, så blir han sentralbanksjef 100 prosent og vil stå imot politisk press. Det har han også vist som NATO-sjef, sier han.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank1 Markets mener også det er uvanlig med en politiker som sentralbanksjef.

– Jeg tror det ville gått bra med Stoltenberg. Han er en utmerket økonom og har lykkes med å balanse mellom Trump og Merkel i NATO. Så tror jeg også de fleste vil være enige i at Stoltenberg er opptatt av offentlige budsjetter, sier han.

NHH-professor Eirik G. Kristiansen har bakgrunn fra forskningsavdelingen i Norges Bank. Han er soleklar på at den norske sentralbanken nyter høy tillit og at uavhengigheten ikke er under press.

– Vi har hatt mange sterke sentralbanksjefer i Norge. Uavhengigheten har vært beskyttet gjennom sentralbankloven og politikernes instruksjonsmulighet er i liten grad blitt tatt i bruk. Og hvis den helt hypotetisk skulle bli brukt til å sette renten for eksempel, ville sentralbanksjefen gå av, sier han.

Kristiansen mener en sentralbanksjef med en tydelig politisk bakgrunn ville være svært uvanlig i norsk sammenheng, men han peker på at det fortsatt er noe spesielt med Stoltenberg.

– Som fagøkonom er han godt orientert om sentralbankens fagfelt. Så kjenner han både norsk næringsliv og det politiske liv som kan være en fordel men samtidig også en ulempe, sier Kristiansen.

At Stoltenberg regnes som handlingsregelens far er en klar fordel i jobben.

– At han er kjent for å stå for en disiplinerende «strek i sanden», vil beskytte mot politisk press, sier han.

Når det er sagt tror ikke Kristiansen at Stoltenberg ender opp som sentralbanksjef.

– Jeg tror det er nokså uaktuelt. Det ville i hvert fall overraske meg veldig siden vi ikke har noen tradisjon for det. Selv om han har høy faglig integritet, så kan noen alltid mistenke han for å være uhildet på grunn av politikken. Det er både hva man tror og hva som faktisk skjer, som er viktig i pengepolitikken, sier Kristiansen.