Står opp for de små og mellomstore

Det sier Steinar Reiten, som representerer Kristelig Folkeparti i Næringskomiteen på Stortinget.

− KrF vil i kommende stortingsperiode ha et særlig fokus på landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk som distriktsbaserte næringer med stort vekstpotensial basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser, sier Reiten til Dagens Perspektiv.

Mer oljeleting kun i modne områder

Foto

Steinar Reiten er KrFs næringspolitiske talsperson. (Foto: Ryan Kelly / NTB)

Overordnet mener Reiten og KrF at «for å unngå farlige klimaendringer må vi bruke mindre fossil energi og erstatte den med ren energi. Verden må gjennom en energirevolusjon. Norges posisjon som en ledende olje- og gassnasjon må utvikles til å bli en verdensledende nasjon innen fornybar energi».

− Så når bør vi slutte med oljeproduksjon her i landet?

− Det er ikke mulig å fastsette noen «sluttdato» for oljevirksomheten. Petroleumsprodukter vil utvilsomt være en del av den globale energimiksen i flere tiår framover, selv om konsumet gradvis vil avta. Norsk produksjon av olje og gass vil være en del av dette bildet, og KrF har ikke som mål å avvikle oljevirksomheten innen en gitt dato, sier Reiten, og fortsetter:

− Likevel er vi som regjeringsparti forpliktet på de målene Norge har meldt inn for årene 2030 og 2050 i henhold til Paris-avtalen.

Som følge av dette vedtok KrFs landsmøte følgende programformulering om oljevirksomheten våren 2021: «Fremtidige lisenstildelinger må begrenses til utvidelser eller forlengelse av allerede eksisterende produksjon i modne områder, i tråd med det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalgets innstilling».

− I så fall, hvordan og i hvor stor grad bør regjering/storting bidra til å påvirke en redusert aktivitet? Eller bør markedet «ta seg av dette»?

− Bare i løpet av de siste par årene har det skjedd en rask og oppsiktsvekkende endring av porteføljeinnretningen til investeringsselskaper og banker, både globalt og nasjonalt. Stadig flere av disse aktørene avvikler sine investeringer i selskaper som utvinner fossile energibærere, og vrir investeringer over mot bærekraftig og fornybar energiproduksjon. Sett i sammenheng med utviklingen av EUs bærekraft-taksonomi er dette sannsynligvis den mest kraftfulle endringsfaktoren i dagens energimarked. Det er også et svært interessant, og for mange uventet, eksempel på hvordan markedskrefter kan drive fram et grønt skifte, mener Steinar Reiten.

− Ved at tunge finansaktører i sine prognoser legger inn mindre avkastning på investeringer i fossil energiproduksjon, strupes kapitaltilgangen i denne sektoren av energimarkedet. Samtidig har Solberg-regjeringen vedtatt en kraftig opptrapping av CO-avgiften i ikke kvotepliktig sektor fram mot 2030, tilsvarende 2000 kr/tonn. Dette er en beslutning som også KrF stiller seg helt og fullt bak.

− Bør sokkelen elektrifiseres raskt? Eller bør vi vente, og heller satse på en rask utbygging av havvind?

− KrFs landsmøte vedtok følgende formulering angående dette i vårt program for neste stortingsperiode: «KrF vil stille krav om at eventuelle nye utbygginger skal elektrifiseres helt med offshore fornybarproduksjon eller kraft fra land, forutsatt at dette er fornuftig sett fra et miljømessig og samfunnsøkonomisk perspektiv.»

Garantist for EØS-avtalen

En stadig vanligere «konklusjon» fra økonomer og andre «eksperter» er at vi i Norge er gode til å starte nye virksomheter, men dårlige til å få dem til å gro og vokse – gode på «start up», dårlige på «scale up». Dessuten klarer vi ikke å øke eksporten, noe som av de samme ekspertene anses som avgjørende for at selskaper skal vokse og nok nye arbeidsplasser skapes.

− Hvordan kan politikk bidra til å fremme eksport og vekst i form av flere større selskaper og flere arbeidsplasser?

− KrF vil støtte og styrke programmer som stimulerer til internasjonal vekst for aktuelle gründerbedrifter. Vi vil videre etablere "SKALA 2025" – en regional satsing på akseleratorer for små og mellomstore bedrifter, med hensikt å skape ny vekst i etablerte små og mellomstore bedrifter over hele landet gjennom innovasjon og/eller ny satsing på eksport, sier Steinar Reiten.  

− Vi i KrF er for øvrig ikke uten videre enig i at det skal være et mål i seg selv med «flere større selskaper». Næringspolitikken må særlig bidra til å styrke de små og mellomstore bedriftene, som er ryggraden i norsk næringsliv, og bidra til norsk og lokalt eierskap. For oss er det derfor viktig å sikre gode rammevilkår også for små og mellomstore bedrifter med et eksportpotensiale. Vi er derfor glade for at den nylig framforhandlede frihandelsavtalen med Storbritannia inneholder et eget kapittel om hvordan små og mellomstore bedrifter skal sikres deltakelse i handelen mellom våre to land.

Vi registrerer med bekymring at Arbeiderpartiet etter beste evne prøver å framstå som garantist for videreføring av EØS-avtalen, mens både Senterpartiet og SV angriper EØS-avtalen ved enhver anledning

Men for Steinar Reiten og KrF er å hegne om EØS-avtalen aller viktigst for norsk eksport. Og i den anledning vil han gjerne score noen politiske poeng på Arbeiderpartiet:

− Likevel er det viktigste bidraget for å sikre stabile rammevilkår og vekstmuligheter for eksportrettet næringsliv å hindre at det skapes usikkerhet rundt EØS-avtalen, slik Senterpartiet og SV nå legger opp til, understreker han.

− Vi vil være garantister for at det ikke skal tukles med EØS-avtalen i neste stortingsperiode. Vi registrerer med bekymring at Arbeiderpartiet etter beste evne prøver å framstå som garantist for videreføring av EØS-avtalen, mens både Senterpartiet og SV angriper EØS-avtalen ved enhver anledning. Med den oppslutning de to sistnevnte partiene nå har i forhold til Arbeiderpartiet, er det slett ikke gitt at EØS-avtalen fredes de neste fire årene. Det at deler av fagbevegelsen også er sterkt kritisk til EØS-avtalen, bidrar ytterligere til å skape usikkerhet rundt dette, sier KrF-Reiten, og legger til:

− En stemme til KrF er en stemme til partiet som i alle år siden EØS-avtalen ble framforhandlet, har vært avtalens fremste forsvarer!  

Ny ordning i virkemiddelapparatet

− Hvor mye bør staten involvere seg i nye industri-/næringslivsprosjekter, som for eksempel havvind, batterifabrikker, hydrogensatsing etc? Bør staten være en finansiell partner, eller kun «legge forholdende til rette med konsesjoner, skattepolitikk, etc?

− Ja, KrF vil at staten skal bidra til teknologiutvikling og realisering av prosjekter innen havvind, karbonfangst og -lagring, og gjenbruk av karbon. Det statseide investeringsselskapet Nysnø skal ha nok kapital til å kunne investere kraftfullt i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte.

− Videre vil vi opprette en ny ordning i virkemiddelapparatet med tilstrekkelig tapsavsetning for investering i kommersialiseringen innen kategorien grønn disruptiv innovasjon og teknologi. Vi vil også omdirigere offentlige investeringer til grønne sektorer og initiativer og samtidig styrke samarbeid mellom ulike aktører i både offentlig og privat sektor. For eksempel vil vi gjennomføre en satsing på havvind i samarbeid og sameksistens med fiskerinæringen og miljøet i havet. I den forbindelse må det etableres modeller for offentlig støtte og finansiering som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind, sier KrF-representanten.

Vi registrerer med tilfredshet at vår modell for formuesskatten nå er adoptert både av NHO og vår regjeringspartner Høyre

Steinar Reiten framhever at det for KrF er viktig at bedrifter kan vokse frem og utvikle seg selv i størst mulig grad, men Krf vil samtidig ha statlig eierskap der dette «er nødvendig for å sikre sentrale samfunnsoppgaver og kompetansemiljøer».

− Vår grunnleggende tanke er likevel å ha gode ordninger som stimulerer næringslivets egen forsknings- og utviklingsaktivitet, og videreføre satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. KrF vil derfor styrke innsatsen til den offentlige investeringen i forskning og innovasjon (FoI) og forsterke samspillet mellom næringsliv, kunnskaps- og forskningsmiljøer og det offentlige virkemiddelapparatet. Vi vil øke bevilgningene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å bidra til mer innovasjon i norske bedrifter. Ordningen SkatteFUNN skal videreføres.

Foregangsnasjon for miljøvennlig samferdsel

− Det snakkes mye om at staten ikke kan «plukke vinnere» i et globalt marked, men et nytt begrep som er lånt fra EU, der staten tilrettelegger og gir støtte til såkalte «missions» brer stadig mer om seg − altså at politikere/staten identifiserer noen samfunnsoppdrag som næringslivet kan bidra til å løse. Hvordan tenker dere i KrF om det?

− Denne regjeringen har pekt på betydningen av å få til det grønne skiftet som et samfunnsoppdrag næringslivet kan bidra til å løse. KrF sier vi vil legge til rette for å stimulere til at eksisterende industrimiljøer, der Norge har en sterk internasjonal posisjon, utvikles videre på nye områder og tar en verdensledende posisjon innen grønn industri. Å identifisere slike samfunnsoppdrag, og å følge opp med ordninger for utvikling og kommersialisering av nye løsninger kan være virkningsfullt for å få til forandring, mener Steinar Reiten.

− For eksempel står transportsektoren nå midt i det grønne skiftet. Her bør Norge være en foregangsnasjon for miljøvennlig samferdsel og klimakutt. KrF vil ta i bruk nye virkemidler for å ta elbilrevolusjonen videre fra personbiler og busser til varebiler, lastebiler, anleggsmaskiner og andre nyttekjøretøy, fortsetter han.

− Vi mener at hele transportsektoren bør være utslippsfri/karbonnøytral i 2030. Det er en utfordring næringslivet må være med på samtidig som staten lager rammene for dette. KrF vil for eksempel styrke rammebetingelsene for bruk av hydrogen i transportsektoren, spesielt for tyngre transport. Vi vil også bruke omsetningskrav og avgiftspolitikken til å sikre økt bruk av bærekraftig biodrivstoff i luftfarten og legge til rette for utvikling og bruk av elektriske fly.

− Oljebransjen har betalt mye til fellesskapet for å få lov til å drive sin (lukrative) virksomhet i Norge. Men hva når oljevirksomheten etter hvert blir mindre? Bør andre næringer som legger beslag på naturressursene, slik som for eksempel lakseoppdrett nå beskattes hardere?

− Norge er Europas største sjømatnasjon. Fiskeri- og havbruksnæringen er vår nest største eksportnæring, men potensialet for økt verdiskaping er likevel stort. Fiskeri- og havbruksnæringen vil bli en av våre viktigste næringer når vi gjennomfører det grønne skiftet og inntektene fra petroleumsnæringen etter hvert blir mindre, sier Reiten, som mener økte skatter for virksomheter som høster naturressurser ikke er veien å gå.

− Det skal lønne seg for norske bedriftseiere å investere i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv. KrF vil ha lavere skatt på arbeidende kapital enn øvrig formuesskatt, for å bidra til investeringer i norsk næringsliv. Redusert formueskatt på arbeidende kapital har vært en kampsak for KrF lenge, og dette er noe vi har fått gjennomslag for med dagens regjeringssamarbeid. Skatte- og avgiftssystemet må sikre at det lønner seg å satse på fornybare naturressurser som fisk og sjømat, forutsatt at man produserer på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

Vi vil være garantister for at det ikke skal tukles med EØS-avtalen i neste stortingsperiode

− Beredskap og tilgang på medisiner og utstyr har vært en del av «koronadebatten». Bør staten investere for at vi skal starte produksjon av vaksiner og/eller andre typer medisiner i Norge?

− Det forebyggende arbeidet mot hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse, blir stadig viktigere. Når krisen inntreffer, må vi ha evne til å ta i bruk våre samlede offentlige og sivile ressurser, og vi må ha tydelige strukturer og ansvarsforhold, sier Reiten.

− KrF vil utrede muligheter for produksjon av kritiske legemidler i Norge, eller for raskt å sette i gang slik produksjon ved krise. Generelt vil vi sikre at helse- og omsorgssektoren er godt rustet til forebygging og håndtering av alle typer kriser og katastrofer, blant annet ved å ha større beredskapslagre i Norge av de legemidlene som er mest kritisk for norske pasienter.

«Arbeidende kapital»

En av KrFs «kampsaker» i næringspolitikken er og har vært å redusere formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Altså at man ikke betaler skatt på maskiner, aksjer, næringseiendom og andre driftsmidler.

Derfor lanserte KrF allerede før stortingsvalget i 2009 sin modell med en todeling av formuesskatten, der skatt på private formuesobjekter opprettholdes, mens formuesskatt på arbeidende kapital skal reduseres og over tid avskaffes helt.

− Vi registrerer med tilfredshet at vår modell for formuesskatten nå er adoptert både av NHO og vår regjeringspartner Høyre, sier Reiten til Dagens Perspektiv.

− Målet om omfordeling må balanseres mot at skattene skal ha minst mulig negative konsekvenser for effektiviteten i økonomien, og skattene må ikke være et hinder for muligheten til å opprettholde og skape nye arbeidsplasser i hele landet. I en rapport utarbeidet av analyseselskapet Menon på oppdrag for Finansdepartementet, fastlås det at en reduksjon i selskapsskatten vil gi langt større gevinst for verdiskapning og sysselsetting enn generelle kutt i formueskatten.

− KrF vil derfor prioritere kutt i selskapsskatten fremfor generelle kutt i formueskatten, samtidig som at vi altså vil jobbe for å fjerne formueskatt på arbeidende kapital helt over tid, sier KrFs Steinar Reiten.