Solbergs siste FN-samling som statsminister

I fjor måtte høynivåuka for første gang i FNs historie avholdes digitalt da den 75. hovedforsamlingen gikk av stabelen.

I år er ting noenlunde tilbake til normalen, og de fleste lands representanter og diplomater vil være fysisk til stede i New York, deriblant Norges avtroppende statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Med få uker igjen før Norge får ny regjering, blir dette Solbergs siste mulighet som statsminister til å møtes ansikt til ansikt med mange av sine internasjonale kollegaer.

– Under møtene blir det viktig for meg å gi kraft og retning til de sakene jeg har vært særlig opptatt av, som hav og jenters utdanning. Dette arbeidet fortsetter med kraft selv om jeg går over i en ny rolle, sier Solberg til NTB.

Siden Norge sitter i FNs sikkerhetsråd, vil Solberg også ta opp spørsmål knyttet til fred og nedrustning.

– Jeg er bekymret for en verden med klarere motsetninger mellom stormaktene. Vi må alle innse at vi må samarbeide om mye, selv om vi ikke er enige om alt, sier hun.

Noens første og andres siste FN-uke

Solberg sier hun ser fram til å møte FN-sjef António Guterres og andre ledere for å snakke om veien fram mot klimatoppmøtet i Glasgow i november.

– Dette blir et viktig møte for å sikre at det tas viktige skritt fremover på klima. Jeg vil også møte mange av dem jeg har jobbet med på de sakene jeg har vært særlig opptatt av, sier Solberg.

– Vi planlegger også for å møte med andre ledere, men som alltid i FN faller mye på plass helt på slutten, sier hun.

Dette blir USAs president Joe Bidens første høynivåuke som president. På åpningsdagen tirsdag vil han tale i hovedsalen. I motsetning til sin forgjenger Donald Trump er Biden stor tilhenger av FN, og diplomater peker på at hans tilstedeværelse på møtene vil styrke hans budskap om at «USA er tilbake».

Samtidig blir dette Tysklands statsminister Angela Merkels siste FN-uke som landets leder. Hun går av etter 16 år som statsminister.

Uenighet om vaksinekrav

Myndighetene i New York kunngjorde i forrige uke at de vil kreve at alle diplomater og verdensledere som deltar på FN-møtene, er koronavaksinert.

Ikke alle diplomatene er like begeistret over dette vaksinekravet. Den russiske FN-ambassadøren Vasilij Nebenzja mener dette er «et åpenbart diskriminerende tiltak», og at det strider med FNs retningslinjer, ifølge The Washington Post.

Nebenzjas kritikk mot vaksinekravet faller ikke i god jord hos New York-ordfører Bill de Blasio.

– Om den russiske ambassadøren er imot det, så er jeg for det, fastslår han.

Guterres, som nylig fikk forlenget tillit som FN-sjef i fem nye år, har understreket at han ikke kan pålegge statsoverhoder å være vaksinert.

Brasils uvaksinerte president Jair Bolsonaro skal både delta og tale i New York. Bolsonaro, som ble koronasmittet i fjor, mener han fremdeles er immun mot viruset og har tidligere gjort det klart at han ikke vil ta vaksinen.

Mange utfordringer

Det er ikke manko på internasjonale kriser å snakke om under høynivåuka. Ubåtkrangelen mellom Frankrike og flere andre allierte har utløst en diplomatisk krise, som kommer til å sette sitt stille preg på toppmøtene.

Situasjonen i Afghanistan vil også være høyt på agendaen.

Det er over en måned siden Taliban grep makten i Kabul og Afghanistan. Landet er preget av økonomisk krise som følge av at verdenssamfunnet har stanset økonomisk bistand og pengestrømming inn til landet.

På den lange lista står også pandemien og den globale vaksinefordelingen. Det er i tillegg over en måned siden FNs klimapanel (IPCC) slapp sin omfattende rapport om klimautsiktene, noe som også vil legge føringer for klimasamtalene.