Regjeringen vil ha mer eksport, men eksportsatsingen til Innovasjon Norge fortsetter å skrumpe inn

Divisjonsdirektør for eksport og invest in i Innovasjon Norge, Per Niederbach, slår alarm om eksportsatsingen.

Innovasjon Norge skal følge bedriftene i lengre løp gjennom regionale og internasjonale kontorer, men de siste tre årene er det blitt færre internasjonale kontorer.

– Vi har vært nødt til å redusere på dette området som følge av mindre budsjetter.

– Nå må vi spisse mot enkeltmarkeder for å lykkes bedre, sier han.

Tyskland, Storbritannia, Singapore og USA er noen sentrale markeder for norsk næringsliv. Kina er også fortsatt et viktig marked. Men den totale tilstedeværelsen er redusert de siste årene.

Nylig tok tidligere topp-ambassadør for Norge, Kai Eide, i Dagens Perspektiv til orde for at den nye regjeringen rydder opp i norsk eksport. Han er styreleder i Norsk-svensk Handelskammer.

Eide pekte på hvordan man i tre år har diskutert hvordan eksportinnsatsen skal styrkes, gjort endringer, men ikke støttet opp om omstillingen økonomisk.

I statsbudsjettet for 2022 er Innovasjon Norge pålagt å effektivisere for 150 millioner kroner. Dette ble senere redusert til et krav om 100 millioner kroner av Støre-regjeringen som også returnerte noen mindre ordninger som også var tatt ut.

– Neste års budsjett kan bli litt bedre enn opprinnelig, men det er nok ikke helt der vi skulle ønske vi var med tanke på behovet, sier Niederbach.

Konsekvensene er fortsatt uklare. Innovasjon Norges mandat er fortsatt det samme som før, men de må utføres med færre ressurser.

– Jeg tror ikke det blir så veldig store endringer i det kommende budsjettet og vi er i prosess med å se på hvordan vi kan tilpasse virksomheten. Eksport er prioritert høyt hos regjeringen så hva det endelige resultatet blir fremover er for tidlig å si, sier Niederbach.

Mens Innovasjon Norges virksomhet kan se ut til å måtte innskrenkes, har det nyopprettede Eksportstrategirådet fått ekstra midler. Dette er en aktør som Innovasjon Norge skal jobbe tett opp mot. UD, som også er en viktig samarbeidspartner for Innovasjon Norge, har også fått noe mer finansielle midler enn tidligere.

Klyngesatsingen er blant områdene som Innovasjon Norge nå vurderer størrelsen på. Satsingen fikk et kutt i Solberg-budsjettet, og nå foregår det en intern vurdering om eventuelle kutt.

Ønsker større internasjonal tilstedeværelse

Niederbach ønsker seg mer satsing på internasjonal tilstedeværelse.

– I dag er vi veldig tynt bemannet på dette området sammenlignet med Sverige og de andre nordiske landene.

Mens Sverige er til stede i over 40 markeder og har 550 ansatte hjemme og ute som jobber med eksport og å skaffe inngående investeringer, har Norge 90 ansatte som fordelt på 19 markeder globalt.

Det er betydelige forskjeller på norsk og svensk næringsliv, Sverige har for eksempel en bredere eksportrettet industri enn Norge som er dominert av olje- og gassindustrien pluss fisk og andre råvarer.

Akkurat nå fosser det penger inn i landet som følge av høye priser på olje- og gass, men Niederbach mener vi bør se lenger frem. 

– Utfordringen er ikke i dag, men når olje og gass ikke lenger er motoren i eksporten. Vi skal bygge bærekraftige eksportnæringer, men det er behov for betydelig større innsats, sier han.

– Vi ser at den nye regjeringen legger stor vekt på eksport og den jobben som gjøres hos UD og oss, men vi ønsker oss enda mer ressurser.

Feil innretning

En ny studie fra britiske Resolution Foundation and the Centre for Economic Performance ved London School of Economics gir et motstridende syn på flere vestlige lands forsøk på å heve produktiviteten.

Stiftelsen Resolution Foundation jobber for å heve levestandarden til folk med lave inntekter i Storbritannia.

Rapporten er presentert i en artikkel i Financial Times hvor går det frem at forsøkene på å styrke produktiviteten i ineffektive bedrifter ikke vil gi de ønskede effektene.

I Storbritannia har statsminister Boris Johnson lansert flere tiltak som har til hensikt å styrke produktivitetsveksten, og med det også lønnsnivået, i næringer og regioner som har blitt hengende etter.

Analysen viser at ved å heve produktiviteten for 40 prosent av ansatte i lav-produktive bedrifter med 10 prosent, vil den totale produktivitetsveksten for hele økonomien kun bli på 1,2 prosent.

Hovedproblemet er at disse svakeste bedriftene ligger så langt bak de beste. Rapporten tar til orde for å vektlegge næringsstøtten til mer produktive bedrifter tyngre. Det vil komme alle til gode. Dataene bak undersøkelsen viser at produktiviteten målt ved verdiskaping per ansatt per time, er om lag 6 prosent av nivået hos de aller beste bedriftene.

En lignende filosofi ligger også bak næringspolitiske tiltak i andre land. For eksempel skal Innovasjon Norge bidra til å styrke næringsutviklingen i distriktene, og en stor del av midlene til næringshagene går til bedrifter med betydelig større drømmer og visjoner enn salg og bunnlinje.

Niederback peker på hvordan Innovasjon Norge sikrer at bedrifter ikke forblir mottakere over lengre tid uten å vise resultater. Utsilingen startet før tildeling.

– Vi ser på innovasjonsgraden i våre vurderinger. Er det ikke tilfredsstillende gjennomføringsevne eller kompetanse, er ikke det mulige markedet stort nok eller hvis vi ikke er utløsende for prosjektet, så sier vi nei. Det sorterer ut en del bedrifter hvert år.

Innovasjon Norge har en rekke ulike virkemidler. En del av midlene rettes mot regional utvikling. Her er kravene lavere. Kanskje har ordningen et annet formål. Det kan handle om å bygge lokalt næringsliv eller å opprettholde arbeidsplasser i bedriftene.

– Hvor mange får avslag hvert år?

2020 ble et spesielt år. Av 12000 søkere fikk rundt 8300 finansiering. Det var en høy andel. Normalt får rundt 50 prosent av søkere finansering. Totalsummen av støtte kom opp i 12,5 milliarder kroner mot et normalår på 6-7 milliarder kroner.

Hvordan heve produktiveten

Det sentrale problemet er produktivitetsveksten. Et av Solberg-regjeringens mest profilerte tiltak i etter maktovertagelsen i 2013 var opprettelsen av Produktivitetskommisjonen ledet av Jørn professor Rattsø. Kommisjonens egen produktivitet var relativt høy, det kom ut to rapporter av arbeidet, men effekten på samfunnsutviklingen har så langt vært lav.

Problemer som ble løftet frem i rapportene, synes å vedvare. Blant annet kostnadsinflasjon i offentlige nybygg som regjeringskvartalet er et eksempel på.

Dersom arbeidsproduktiviteten skal opp, må Norge ha flere bedrifter med høy produktivitet, og det er gjerne store eksportbedrifter, noe også kommisjonen la vekt på.

De siste årene har norsk eksport vært en del av det næringspolitiske ordskifte. Mens enkelte aktører gjerne peker på at eksporten ikke er spesielt høy – i hvert fall når man tar ut olje – og gass eller sammenligner seg med andre land, har andre igjen pekt på at eksport er eksport og at et lite land som Norge må bruke de ressursene det har på å eksportene de mest verdifulle varene – som for tiden er olje og gass.

Eksporterer så det suser

Siste uke kom tall fra SSB som viste at overskuddet på handelsbalansen har økt for fjerde måneden på rad og endte på 156,8 milliarder kroner i oktober. Det var en dobling fra samme måned året før.

Seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB, Pål Sletten, skriver på Twitter at et kraftig hopp i BNP nå drives av olje- og gassprisene, men at Norge også har hatt flaks med prisene på en del annen eksport. Han nevner blant annet strøm, som flere norske bedrifter har eksportert mye av i det siste, men også utenriks sjøfart. Flere norske rederier har tjent svært gode penger på flaskehalsene i den globale økonomien. Dette er penger som er på full fart inn i norsk økonomi i form av enorme utbytter og tilbakekjøp av egne aksjer.   

Til og med prisveksten på metaller har kommet Norges eksport til gode. Hydro har fått godt betalt for sin aluminium og det som er av norske gruver har i hvert fall frem til nokså nylig hatt noen rekordsterke kvartaler.

Fastlandseksporten endte totalt på 51,6 milliarder kroner i oktober. Også det var det klart høyeste nivået som er målt i en enkeltmåned noensinne. Selv eksporten av sjømat setter fortsatt rekorder.

Og når det vi importerer så langt ikke er blitt så veldig mye dyrere, gir det pluss på handelsbalansen og vel så det.

Men omstillingen, den får vente.