Positive tegn for norsk eksport

En rapport om norsk eksport viser at Norges neste regjering har en utfordring. Mens andre land vi sammenligninger oss med, som Sverige, Danmark og Benelux-landene, har hatt til dels frisk eksportvekst siden finanskrisen, har utviklingen i Norge blitt hengende etter – selv om olje og gass tas med i regnestykket og selv med svekket valuta.

Det er LO, NHO og Eksportkreditt Norge som står bak den årlige eksportmeldingen, utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics.

Siden 2000 har Norges eksport vokst fra i underkant av 700 milliarder kroner til rett over 1100 milliarder kroner i 2020. I koronafrie 2019, som trolig gir det beste sammenligningsgrunnlaget siden reiselivet lå nede, var eksporten en del høyere. Men justert for prisvekst er økningen de siste 20 årene på kun 10 prosent.

Olje og gass sto for 50 prosent av eksporten frem til 2012, men har i perioden etter kun utgjort 30 prosent.  Norges eksport utgjorde 37 prosent av BNP i 2019. Det er den laveste andelen av alle Vesteuropeiske land. Eksportkolossene Sverige og Tyskland ligger på 45 prosent.

I 2020 økte antall eksporterte fat råolje sterkt, mens tjenesteeksporten sank. Mens prisene på norske eksportvarer falt, og ble det underskudd på utenrikshandelen for første gang siden 1988.

Mens debatten rundt eksport ofte handler om svekket handelsbalanse, toner Menon-rapporten nede dette poenget. Det kritiske for Norge er å miste globale markedsandeler. Og ifølge Menon har ingen OECD- eller BRICS-land tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 årene.

Mye som skjer

– Akkurat nå er det veldig mye som skjer i Norge, sier BI-professor Randi Lunnan. – Det er innoveres over en lav sko, og det er mange bedrifter som har muligheter for å vokse seg til store eksportbedrifter.

Lunnan som er ekspert på strategi og entreprenørskap, tror det viktigste grepet myndighetene kan ta, er å forenkle virkemiddelapparatet.

– Det er absolutt nødvendig. Det er fortsatt mange små og mellomstore bedrifter som sliter med søknader, konsesjoner og å bryte gjennom i byråkratiet. Alt som kan gjøres på dette området vil være bra, sier hun.   

Hun mener også at en for stor del av støttemidlene til eksportrettet næring og forskning og utvikling smøres for tynt utover.

– Vi har hatt en liten tendens i Norge til at vi skal være så veldig demokratiske og gi støtte til de svake eller at alle skal få litt, sier hun.

Hun tror vi vil være tjent med å bygge opp noen få, men sterkere lokomotiver.

– Det er svært krevende å lykkes med eksport. Det krever mye erfaring, kapital og kompetanse. Jeg tror vi vil ha bedre muligheter hvis vi satser tyngre på færre, sier hun.

Lunnan påpeker at det er viktig å satse bredt også, særlig i perioder med omstilling som nå, men at man må skille mellom innovasjon knyttet til store trender som det grønne skiftet eller digitalisering og eksport og industrialisering.

– For eksport kreves det en annen kompetanse. Man må utvikle konkurransedyktige forretningsmodeller, være verdensledende innen markedsføring og utvikling av forsyningskjeder. På dette området har nok ikke støtteordningene vært gode nok. Heldigvis har vi noen store bedrifter som kan dette, sier hun.

Tiltak og virkemidler

Regjeringens eksportplan, som ble lagt frem i høst og inneholder en rekke konkrete tiltak, sikter for det meste på å sørge for stabile rammebetingelser og strategisk satsing på eksportfremme.

Denne uken ble Eksportstrategirådet åpnet.

– Eksport og handel på tvers av landegrenser er helt avgjørende for verdiskapingen i Norge. Staten kan ikke vedta økt eksport, og det er bedriftene som eksporterer. Med Eksportstrategirådet kobler vi likevel næringslivet tettere på eksportarbeidet vårt, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Rådet vil jobbe tett med næringslivet, virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten for å identifisere, prioritere, finansiere og utvikle noen større strategiske eksportsatsinger mot internasjonale markeder i sterk vekst.

Målet er å løfte frem de næringene som har konkurransefortrinn og koble disse med konkrete muligheter i verdensmarkedene, slik at flere norske bedrifter sammen kan utnytte muligheter i store internasjonale markeder.

– Det er potensial for å øke både volumet og bredden i norsk eksporten. I tillegg til råvarer har vi høy kompetanse og unik tilgang til fornybare ressurser. For å hente ut potensialet i eksportarbeidet er det helt nødvendig med tettere samarbeid og å styrke vår strategiske satsing og våre prioriteringer. Det er flere områder vi kan ha særskilte fortrinn for å lykkes i internasjonale markeder og som vil skape nye og større muligheter for norsk næringsliv, sier Nybø.

Eksportstrategirådet etableres i Ålesund, vil ha rundt mellom 10 og 15 ansatte og eget styre. I statsbudsjettet for 2021 er det bevilget 75 millioner kroner til strategiske eksportsatsinger gjennom rådet.

Vil øke med 50 prosent

Det er ikke lett å gå til valg på næringspolitikk. Men opposisjonen forsøker. Arbeiderpartiet har vedtatt i sitt partiprogram for 2021-2025 å øke eksporten med 50 prosent innen 2030.

Videre vil partiet ha på plass industrielle partnerskap på myndighets- og bransjenivå med andre land og EU.

Virkemiddelapparatet, for eksempel Innovasjon Norge og Eksportkreditt, skal forenkles og gjøres lettere tilgjengelig, og eksportfremming skal bli en kjerneoppgave i utenrikstjenesten og statsforvaltningen.

Historieprofessor Camilla Brautaset ved Universitet i Bergen er ekspert på internasjonal handel. Hun peker på at det ikke finnes noen enkle svar på hvordan man fremmer eksport for et land. Enkelt forklart må både tilbud og etterspørsel være på plass.

– At eksporten har falt de siste tiårene er ingen overraskelse. Og Norge er ikke alene i den sammenheng, sier hun.

Ifølge Brautaset har Norge lange tradisjoner for å basere økonomien sin på utenrikshandel.

– Eksporten har stort sett alltid vært basert på naturressurser. Ofte fra havet, sier hun og viser til olje og gass og fisk.

Men også tjenesteeksport på havet i form av skipsfart.

– Skipsfarten dekket inn underskudd på handelsbalansen i nesten 100 år før oljen.

Tømmer har også vært en stor norsk eksportartikkel. Trevirke fra norske skoger ble blant annet brukt til å bygge skip i middelalderen.

LO, NHO og Eksportkreditt mener det haster med å få på plass en konkret og ambisiøs eksportstrategi for å snu den negative utviklingen.

– Vi ser et dramatisk fall i norsk eksport. Norge har havnet på en jumboplass. Norsk eksport er viktig for å sikre arbeidsplasser og velferd. Utviklingen må snu, og det haster, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Sammen med NHO-president Svein Tore Holsether og Eksportkreditt-sjef Otto Søberg oppfordrer LO-lederen nå til en kraftsatsing for å få opp veksttakten i norsk eksport.

Behov for ambisiøs eksportstrategi

Eksportbedriftene la grunnlag for rundt 560.000 sysselsatte i Norge.

– Det tilsvarer hver femte norske arbeidsplass. Dette viser hvor utrolig viktig eksportbedriftene er for verdiskapningen og sysselsettingen i Norge, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

Han viser til at eksport er en indikator på konkurransekraft. Når Norge ikke har klart å øke sitt eksportvolum, så forteller det at næringslivet sakker akterut når det gjelder innovasjon, kommersialisering og skalering.

– Det er behov for en konkret og ambisiøs eksportstrategi, med klare mål, som næringslivet, arbeidstakersiden og myndighetene utvikler i fellesskap. Fra midten av 2020-tallet forventes det at inntekter fra olje og gass vil falle. Det begynner altså å haste. Vi må peke ut satsingsområder, og styrke deres økosystemer. Samtidig må SMBer få bedre tilgang til finansieringsløsninger, sier Søberg.

Norsk økonomi sårbar

Menons rapport viser at norsk eksport er svært ulikt sammensatt. Rapporten inneholder ferske eksportdata på regions- og kommunenivå. Vestland er landets største eksportfylke (utenom olje og gass), etterfulgt av Oslo og Viken.

Samtidig viser eksportmeldingen at den negative utviklingen for eksport-Norge fortsetter. Ingen andre OECD-land eller BRICS-land har tapt globale markedsandeler like raskt som Norge de siste 20 årene.

I forhold til størrelsen på økonomien har Norge nå den laveste eksportandelen av alle vesteuropeiske land. Norges eksport utgjorde 37 prosent av BNP (27 prosent hvis olje og gass holdes utenfor) i 2019. Tilsvarende utgjorde eksport som andel av BNP i Sverige 47 prosent, Danmark 58 prosent, Nederland 83 prosent og Irland 127 prosent.

Norsk eksport er i tillegg dominert av råvare-baserte næringer, der priser bestemmes på globale markeder.

- Vår smale næringsstruktur gjør norsk økonomi sårbar. Norge trenger derfor langt raskere vekst i flere eksportnæringer, både for å diversifisere og for øke totaleksporten, sier Søberg.

Grønne muligheter

LO, NHO og Eksportkreditt mener opplagt satsingsområde for norsk eksport er innenfor «grønn» industri. Det norske kraftsystemet med fornybar vannkraft og industri bygget opp rundt dette, gir Norge et særlig fortrinn. Med strengere internasjonale krav til utslipp, og en forventet mangedobling av internasjonale investeringer i ren energi, åpner det seg nye muligheter for norske eksportarbeidsplasser.

-Norge har mange industrielle fortrinn. Vi har god tilgang på fornybar energi, fagarbeidere i verdensklasse og sterke industrielle kompetansemiljøer. Den kompetansen gir Norge fantastiske konkurransefortrinn innen fremtidsrettede næringer, sier LO-leder Peggys Hessen Følsvik, som peker på at mange av klimaløsningene ligger i industrien.

-Vi ser at norske bedrifter til kunne hevde seg for eksempel innen grønne maritime løsninger og produkter, havvind, karbonfangst og karbonlagring, samt hydrogen- og batteriproduksjon, understreker NHO-president Svein Tore Holsether. 

Eksportkreditt og GIEK fusjonerer: Eksportkreditt Norge fremmer norsk eksport gjennom å tilby gunstig lånefinansiering til kundene av eksportbedriftene. Fra 1. juli blir Eksportkreditt og GIEK sammenslått til en ny etat, Eksportfinansiering Norge (Eksfin).

Status for handelen med utlandet

Norsk eksport er på vei til å ta seg opp igjen etter koronaåret 2020. Den samlede eksporten i første kvartal 2021 var på 335 mrd. kroner, opp fra 310 mrd. kroner første kvartal 2020.

Menon anslår at norsk eksport vil ende på 1 380 mrd. kroner i 2021. 

Norsk vareeksport falt med 15 prosent i 2020. Det er først og fremst lave olje- og gasspriser som trekker ned tallene. Også lave strømpriser, laksepriser og færre turister bidrar til dette.

I 2020 eksporterte norske bedrifter varer for 773 milliarder kroner. Samtidig importerte vi varer for 763 milliarder kroner. Handelsoverskuddet for varer endte derfor på om lag 10 milliarder kroner i 2020.

Importen av varer har holdt seg stabil gjennom koronaåret 2020.

EØS-avtalen viktig

EUs klimaambisjoner er viktig for en slik norsk eksportsatsing. EU lanserte i desember 2019 en grønn vekststrategi – «Green Deal» - der målet er å utløse offentlige og private bærekraftige investeringer på opp mot 1 000 milliarder euro frem til 2030.

– Her kan det være store muligheter for Norge, dersom vi klarer å omstille oss, sier Holsether.

I dag utgjør den samlede eksporten fra leverandører til fornybar energi under én prosent av total norsk eksport. Tilsvarende dansk eksport er til sammenligning om lag ti ganger høyere.

En økt satsing på «grønn» eksport vil trolig gjøre Norge mer avhengig av EØS-avtalen. I dag går omtrent halvparten av norsk eksport til EU.